Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dag Hessen: – Norge må ta en realitetssjekk

Norge må unngå å bygge ned naturen bit for bit, mener professor i biologi Dag O. Hessen.

Ny naturavtale: Målet er at 30 prosent av landområder, ferskvann, kyst og hav skal vernes eller ha en form for bevaring innen 2030. Bildet viser hyttebygging på Gausta. Foto: Guro Flaarønning
Ny naturavtale: Målet er at 30 prosent av landområder, ferskvann, kyst og hav skal vernes eller ha en form for bevaring innen 2030. Bildet viser hyttebygging på Gausta. Foto: Guro Flaarønning

Noe av det Norge bør gjøre, er å se på hvilke planer som allerede foreligger for å bygge ned natur, mener professoren ved UiO.

– Her mener jeg man må ta en realitetssjekk. Hvis man ser på videre planer i Norge for utbygging av samferdselsprosjekter, hyttebygging og andre typer nedbyggingsprosjekter, så er det klart at det ikke går helt i hop med målene for å bevare natur, sier Hessen til forskning.no.

Største trussel

Arealendringer er den største trusselen for naturmangfoldet globalt. Et av målene i den nye naturavtalen er at 30 prosent av landområder, ferskvann, kyst og hav skal vernes eller ha en form for bevaring innen 2030.

Det er mye grønt her, men mye av det er degradert og gjennomhullet av veier og infrastruktur, mener Dag O. Hessen. Foto: Privat
Det er mye grønt her, men mye av det er degradert og gjennomhullet av veier og infrastruktur, mener Dag O. Hessen. Foto: Privat

I Norge har naturen på land blitt splittet opp de siste hundre årene. Ved starten av 1900-tallet var omtrent halvparten av Norges landareal villmarkspreget.

Denne andelen hadde sunket til 11,5 prosent i 2018, ifølge Miljøstatus. Villmarkspreget natur defineres som at det er minst fem kilometer til tyngre inngrep som veier, større kraftlinjer og bebyggelse.

Annonse

– Mye er degradert

– Folk er glad i og for natur, men likevel taper den stadig. Jeg tror det har med en forestilling å gjøre om at vi har endeløs natur å ta av og at vi fortsatt er et villmarksland. Sånn er det ikke når vi ser på statistikken. Det er mye grønt her, men mye av det er degradert og gjennomhullet av veier og infrastruktur, sier Hessen til forskning.no.

UiO-professoren mener det bør tas grep i arealpolitikken.

– Jeg tenker at vi må ha en slags nasjonal strategi slik at vi unngår bit-for-bit nedbyggingen. Dette kan ikke bare være overlatt til kommuner på lokalplanet. Selv om natur er beskyttet gjennom lovverk, gis det ofte unntak og tillatelser til å gjøre nye inngrep, sier han.

– Ressurssterke interesser bak

Vigdis Vandvik, professor ved Universitet i Bergen, er enig i at vi trenger å se på arealpolitikken.

Kommunene er under stort press for å bygge ned natur, mener hun.

– Ny industri og energiutbygging, veier, hytter og boligfelt. Arbeidsplasser og boområder er viktige, de gir penger i kassa og tilflytning til kommunen. Ofte står det også ressurssterke interesser bak utbyggingsplaner, sier Vandvik til forskning.no.

Neste artikkel

Borgenfjordens siste vår