Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygger nytt fjøs på verdens nordligste melkebruk

Lise Kaldahl Skreddernes og Birger Skreddernes skal etter planen flytte inn i nytt robotfjøs i november. – Det er travle tider, men jeg kunne ikke si nei til å lede Finnmark Bondelag, sier Lise.

Klart for bygging: Lise og Birger Skreddernes driver gårdsbruk med melk og storfekjøtt i Bekkarfjord. Nå bygger de nytt fjøs til seks millioner kroner. Datteren Mina til høyre.

Hvis du skal være fri, er det eneste du trenger å gjøre, å slippe taket (sitat fra en buddhistmunk). Det var akkurat det Lise Kaldahl Skreddernes (51) og mannen, Birger Skreddernes (53), gjorde i 2001.

De tok med seg de tre barna og flyttet fra Ås til Skreddarfjord i Lebesby kommune i Finnmark.

Her kjøpte de et mindre melkebruk, i Slipsteinvika.

– Det er det gamle navnet på plassen her, og jeg liker det best, sier Lise.

Kommer fra melkegård

Både hun og mannen kommer fra melkebruk i Namdalen, og de var sikre på hva de ville bli her i livet: melkebønder. At det ble Finnmark, var ikke planlagt fra starten, men Birger hadde interesse for hundekjøring. Da passer Bekkarfjord og mange andre steder i Finnmark perfekt.

Vi er helt avhengige av et velfungerende samvirke, mener fylkeslederen i Finnmark Bondelag. – Det er det som er grunnlaget for landbruk i hele landet, sier Lise.

– Det er klart du må like å bo på en så avsides plass, i dette store fylket. Men vi får så mye tilbake. Her er vi nær naturen, med vær og vind, og alt det som følger med. Det har vi lært oss å leve med, og naturen byr på så masse annet. Det er rike muligheter for fiske og fjellturer her, og det er et veldig bra miljø i bygda. Det er tre andre familier som driver med melk her, tre i Bekkarfjord og en i Lebesby, og vi har et veldig godt fagmiljø og samhold. Det er flinke og oppdaterte folk, og det har utrolig mye å si, sier melkebonden som ble valgt til ny leder i Finnmark Bondelag under årsmøtet i februar.

Mange verv

Lise har lang fartstid i Finnmark Bondelag. Hun var styremedlem i ti år, fram til 2012. I tillegg har hun vært medlem av kontrollkomiteen i Geno i fem år og i rådet/eierutvalget i Tine i fire år.

– Begge vervene har vært interessante og lærerike. Det har gitt meg masse god erfaring, sier hun.

Det har blitt mye reising i de ulike vervene, og derfor sa hun nei til gjenvalg i Tine når hun ble spurt om å bli leder i Finnmark Bondelag. Lise sa ja til å ble leder av fylkeslaget, etter litt betenkningstid.

Bondelaget og Samvirke er pilarer i Landbruks-Norge, mener hun.

– Jeg har vært engasjert i landbruket veldig lenge, verdien av å beholde bruk i alle størrelser over hele landet. Samvirketanken er veldig viktig i vår tid. Vi er helt avhengige av et velfungerende samvirke. Det er det som er grunnlaget for landbruk i hele landet, sier fylkeslederen.

Skreddernes er også opptatt av hvordan det er å være matprodusent i Finnmark.

– Vi må kjempe for å være med, for å være synlige. Vi har ikke det samme sikkerhetsnettet her oppe, og det er ofte utkantene som vil merke nedgangstidene først. Det kan være i overkant spennende å være bonde i Finnmark, men det er jo litt av sjarmen også, innrømmer hun.

Skal diskutere melkestrukturen

Eksportstøtta er snart historie, det samme gjelder Jarlsberg-eksporten, og melkevolumet må derfor ned. Årets jordbruksavtale gir føringer: Forholdstalet på disponibel kvote skal ned, og det blir oppkjøp av melkekvoter, betalt av omsetningsavgifta for melk.

Hvordan dette skal gjøres, er det ingen som vet ennå. Det skal bestemmes i høst.

– Hva tenker du og Finnmark Bondelag om hvordan dette skal foregår?

– Vi har diskutert melkesituasjonen og vil nå be om tilbakespill fra alle lokallagene før vi går videre. Vi har ulike melkebruk i Finnmark, noen små og noen store. Derfor vil vi involvere flest mulig i denne viktige diskusjonen, sier hun.

En annen ting som har vært mye diskutert i Finnmark, blant alle, er fylkessammenslåing med Troms.

– Det har vært mye diskutert blant bønder også, men nå virker det som folk har resignert en del, sier Lise.

Det skal etter planen også bli et fylkeslag, Troms og Finnmark Bondelag skal slås sammen.

Annonse

– Det blir dyrt og mer tidkrevend, så dette er også noe vi har pratet mye om i landbruksnæringa, sier hun.

Rovdyr og veterinærvaktordning

Rovdyr er et stadig tilbakevendende tema i Finnmark. Fylket har alle de fire store rovdyra, og disse kan gjøre stor skade i reindyr- og saueflokker.

– De siste årene har også ørna blitt et stort problem, særlig på Varangerhalvøya. Det er Bjørn Tore Søfting i Vadsø som arbeider med rovdyrsaker i fylkeslaget, og han får melding fra flere bønder om økende rovdyrproblemer, sier melkebonden.

Like før sommerferien vedtok Stortinget, i kommuneproposisjonen for 2020, å legge dagens øremerkede tilskudd til veterinærvakt i kommunene inn i kommunenes rammetilskudd. I dag er det 160 vaktdistrikt over hele landet som får tilskudd for alltid å ha en veterinær tilgjengelig døgnet rundt.

Fylkeslederen frykter omlegging vil gi svekket velferd for både dyr og bønder, og at det mange steder kan bli mulig å få tak i veterinær, utenom ordinær arbeidstid. I tillegg er hun opptatt av de høye veterinærutgiftene mange bønder i Finnmark og andre utkanter kan få.

– Vi har veterinær i Lakselv og det har fungert greit med dagens ordning. Det er ikke alle steder dette har fungert i Finnmark. De som bor lengst unna har måtte betale mer for den lange kjøringa, sier hun.

Hva er dine sterke og svake sider?

– Det er litt vanskelig å svare på. Jeg må sette meg godt inn i en sak før jeg uttaler meg. Det er kanskje både positivt og negativt. Jeg uttaler meg sjeldent spontant, men trenger litt tid, sier Lise.

Bygger for 6 millioner

Det er stor aktivitet på gårdstunet til Lise og Birger. De håper å flytte inn i nytt robotfjøs, et påbygg til det gamle fjøset, i november. Gråkjær skal levere det nye bygget, og arbeidet med utgraving er snart ferdig.

– Det er tungvint med det gamle båsfjøset. Det blir mange tunge tak, og dette tilbygget skulle vi nok bygd for ti år siden, sier hun og ler godt.

Hun innrømmer at belastningen på kroppen kjennes bedre.

– Alderen tatt i betrakning, går det bra. Jeg prøver å holde meg i form, med skigåing, samt litt yoga og styrketrening, for å tåle belastningene bedre.

Det nye bygget skal romme kontor og smittesluse, i tillegg til 22 båsplasser. Bygget vil koste seks millioner kroner, og 35 prosent av summen er støtte fra Innovasjon Norge. Byggleverandørene stod ikke akkurat i kø for å bygge så langt nord og avsides, men når Gråkjær forstod det var snakk om verdens nordligste melkebruk, snudde firmaet.

– Det er veldig spennende å bygge nytt på et så lite bruk. Vi har også forandret planen underveis, og har bestemt oss for melkerobot. Det gir mer fleksibilitet, og det kommer veldig godt med når jeg skal være leder for fylkeslaget, sier hun.

Det er lite areal knytta til gården, og mye steinplukking.

– Vi kan ikke beregne økt produksjon. Det er det som er begrensningen for oss, sier melkebonden.

Trofast avløser gjennom mange år

Birger Skreddernes har full jobb ved Salmar matfisk i tillegg til gårdsdrifta. De to har hatt en flink avløser gjennom 14–15 år, men nå har han reist tilbake til Litauen.

– Avløseren arbeidet på tre gårder her inne, og var en veldig god og trofast avløser. Vi vet ikke hva det blir videre, men vi tenker på å ansette en ny avløser, sier hun.

Slåtten er sein i Lebesby. Det blir ekstra seint i år, på grunn av det kalde været, så det blir nok bare en slått i år, forklarer Lise.

– Vi sår bygg med graset, det er slik vi fornyer enga. Vi bruker mye engfrøblanding, og engrappen er den mest hardføre og klarer seg best. Men jeg blir alltid glad når jeg ser det er mye kløver i enga. Vi ligger mye av graset i silo, til ca fire måneders forbruk og resten blir pakket i rundballer. Det er veldig praktisk med silofôr om vinteren, sier Lise.

Paret har to sønner, Nils (27), Ola (25) og en datter, Mina (22). Sønnene er utdannet som ingeniører og arbeider i Oslo og Kongsberg, mens Mina er utdannet tømrer og arbeider for tiden på gården, i tillegg til arbeid ved et settefiskanlegg i Lebesby.

Hvem som skal overta hjemgården er fortsatt usikkert, men Mina har arvet farens interesse for hundekjøring. Det kan være et viktig kort å legge på bordet, når den tid kommer. •

Neste artikkel

Ulv drepte ponnier i Danmark