Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bøndene krever 1920 millioner

Kravet vil gi en inntektsvekst på 31 000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11 000 kroner.

Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff under overleveringen av årets krav. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. (Foto: Linda Sunde)

Rammen er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, mener Bondelaget og Småbrukarlaget.

Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner.

– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Tørke og flom

Fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet, mener Bartnes.

– For å opprettholde det, styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier Lars Petter Bartnes.

– De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, understreker Lars Petter Bartnes.

Korn og grønt

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner.

Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.

– Vi foreslår et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Lars Petter Bartnes.

Foreslår ulike grep

Annonse

I kravet fra organisasjonene er blant annet dette foreslått:

* Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa

* Løfte økonomien for kornbønder

* Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk

* Stimulere til mer beiting særlig i utmark

* Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk

* Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt

* Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.

Fakta om den økonomiske ramma

Ramma på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner.

Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner.

Kravet vil gi en inntektsvekst på 31 000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11 000 kroner.

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder