Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden best på plastgjennvinning

Bare en tredjedel av plasten fra de tusen hjem blir til nye produkter. Heldigvis er tallet langt bedre for næringslivet generelt, og spesielt for landbruket.

Landbruket bruker mye plast til rundballene. Heldigvis blir det aller meste brukt om igjen i andre produkter. (Arkivfoto)
Landbruket bruker mye plast til rundballene. Heldigvis blir det aller meste brukt om igjen i andre produkter. (Arkivfoto)

NRK har i det siste hatt flere saker om at sortert plast brennes for å få energi i stedet for å gjenvinnes til nye produkter. Det er helt rett, men gjelder spesielt husholdningsavfall. Bare en tredjedel av plasten fra husholdninger blir til nye produkter, viser tall fra Grønt Punkt Norge. For plast fra næringslivet er tallet langt bedre, på 54 prosent. Langt foran annet næringsliv finner vi landbruket, hvor hele 87 prosent av plasten blir til nye produkter. Tallet for næringsliv generelt har selvsagt et spenn mellom ulike bransjer, men Arve Martinsen i Grønt Punkt sier følgende:

– Landbruket er helt klart best. Jeg synes hele plast debatten mangler perspektivet på hvor problemet er. Når du fokuserer på hvor mye som blir til ny plast, så glemmer man å si at det meste skjer i førsteleddet. Det havner for mye i restavfallet, sier Arve Martinsen, kommunikasjonsansvarlig for næringsliv i Grønt Punkt.

Sporer plasten

Grønt Punkts statistikk er bygget på hvor mye plast som importeres, og hvor mye som leveres inn. I 2019 ble det rapportert at medlemmene til Grønt Punkt leverte 13 487 tonn landbruksplast, mens 11 680 tonn ble brukt til nye produkter. Det siste tallet er etter at de har trukket fra stein, jord og annen møkk på plasten.

– Hva er grunnen til at landbruket har så mye høyere tall enn andre?

– Det er to ting: For det første har den et marked i Norge, det er en etterspurt råvare. Landbruksplasten blir til bærepose og avfallssekker på en fabrikk i Folldal. Det er en kanal og et system der begge parter er representert. Den fabrikken trenger råstoff, og det råstoffet har landbruket, svarer Martinsen.

– Det andre er at plasten er enhetlig og ren i forhold til husholdningsplast. Rundballefilm er rundballefilm, storsekk er storsekk. Så lenge den er fri for jord og stein, og det skal leveres rent til oss, sier han videre.

Fabrikken i Folldal

Fabrikken i Folldal er en del av Norfolier Green Tec, et selskap som tjener penger på å gjenvinne plasten.

– Det vi gjenvinner her i Folldal, er landbruksplast og annen plast fra industri og handel. Når vi gjenvinner plast, er det umulig å få det til samme kvalitet som strekkfolie rundt rundballer, derfor blir det til avfallssekker, dekkfolie og andre plastprodukter, sier fabrikksjef Frode Brendryen i Folldal.

Annonse

– Vi bruker litt over halvparten av det som produseres i Folldal i vår egen fabrikk på Notodden, noe går til andre i Norge og så går en del på eksport. Det vi eksporterer går som granulat til andre fabrikker. Mye av det går til Sverige, men også England, baltiske land og andre land i Europa. Noe av det vi lager her, brukes blant annet i Norges Gruppens bæreposer. Det er en bra loop, sier Brendryen videre.

Selskapet har også en fabrikk på Notodden, som bruker råstoff gjenvunnet på Folldal.

De har flere ganger blitt kåret til årets bedrift i Folldal. I 2016 med begrunnelsen at de reduserte klimautslipp like mye som Norges samlede elbilsatsing samme år. Ifølge begrunnelsen unngår vi 90 prosent av CO₂-utslippet ved å bruke resirkulert plast i stedet for ny. Ifølge proff.no er det 80 ansatte i selskapet på Folldal, og ytterligere 30 på Notodden.

Ifølge Cato Streitlien, som har ansvaret for logistikken samme sted, mottar ikke selskapet offentlig støtte. Likevel tjener de penger på å redusere plastproblemet.

– Om dere tjener penger på det, hvorfor har det ikke bredt om seg mer internasjonalt?

– Lønnsomheten handler om marginer, vi konkurrerer med land i Baltikum. Det krever mye investeringer i denne bransjen, sier han.

Ifølge Grønt Punkt bruker fabrikken i Folldal cirka to tredjedeler av plasten fra landbruket.

Ikke alle er med

Selv om landbruket i stort er gode på plastretur, er det ikke alle som er med. Noen velger fortsatt å brenne plasten, noe som er ulovlig. Tallene Grønt Punkt sitter på for plasten vi bruker er basert på hva de store aktørene bruker. Denne plasten betales det et miljøvederlag for, som går til å finansiere innleveringsordningen til Grønt Punkt. Bondebladet har også hørt om mindre aktører som importerer uten å betale Grønt Punkt.

– Det er ikke ulovlig, men du risikerer å ikke få levert plasten til innsamleren. Det blir som at det er dugnad og du er den eneste som ikke stiller. Om naboen alltid er med, og du ikke gidder, blir det ikke rettferdig. Det som ligger i avtalen er at du kan levere til en innsamler som har avtale med Grønt Punkt. Dersom miljøvederlaget ikke er betalt, gjelder således ikke avtalen, sier Arve Martinsen i Grønt Punkt.

Ordningen til Grønt Punkt har gått med underskudd i flere år, og derfor er miljøvederlaget blitt økt. Målet er å komme i balanse i løpet av en to­årsperiode.

– Bakteppet er at vi har drevet med underskudd, og det kan vi ikke gjøre. Vi er en non-profit organisasjon. Vi håper å kunne sette ned igjen miljøvederlaget. Det er flere ting som påvirker det, både at vi får inn penger som har vært brukt til å dekke underskuddet, og hvordan markedet for resirkulert plast utvikler seg. Hvis etterspørselen øker, vil næringslivet kunne dekke mer av kostnadene ved å samle inn plasten, sier Martinsen.

Neste artikkel

Forventer avgiftssjokk for danske bønder