Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondeleder på Toten advarer om AS-eide garder

Tre konsesjonspliktige garder i Østre Toten eies av aksjeselskaper. Den lokale bondelagslederen advarer mot en slik utvikling.

Wenche Rustad Wangen frykter at når det først er gitt én konsesjon til et AS, setter det presedens for videre vurderinger fra kommunens side. Foto: Marit Glærum
Wenche Rustad Wangen frykter at når det først er gitt én konsesjon til et AS, setter det presedens for videre vurderinger fra kommunens side. Foto: Marit Glærum

– Når garder med konsesjonsplikt selges til aksjeselskaper, kan det på sikt gi store kjeder og utenlandske selskaper mer makt og avfolke bygdene i Norge, mener bondelagsleder Wenche Rustad Wangen (33) i Østre Toten.

Dersom et aksjeselskap overtar eierskapet til en landbrukseiendom, og innvilges konsesjon på den, vil den samme garden i framtida bli fritt omsettelig.

Wenche Rustad Wangen er leder i Østre Toten bondelag. Foto: Tomas Jevne
Wenche Rustad Wangen er leder i Østre Toten bondelag. Foto: Tomas Jevne

Da er det i praksis det samme aksjeselskapet som før som eier garden, og eierskiftet i selskapet er ikke underlagt konsesjonsbehandling.

– Gir kjedene mer makt

Dette er en utvikling leder i Østre Toten bondelag, Wenche Rustad Wangen (33), advarer mot.

– Det handler om å være i forkant, sier odelsjenta som selv overtok gården hun driver som 23-åring.

– Det gjør at de store matvarekjedene og utenlandske selskaper kan kjøpe seg opp i norsk landbruk. Det gir kjedene mer makt. Fra «jord til bord» er en skummel utvikling, og kan føre til at kjedene har kontrollen fra frø settes i jorda til den ferdige veksten ender opp i butikkhylla, sier Rustad Wangen.

Virkemidlene uthules

Konsesjonsloven er et virkemiddel for blant annet å bidra til å opprettholde bosettingen i bygdene der matproduksjonen foregår.

– Et tenkelig scenario er at en kjede kan kjøpe opp noen sammenslåtte garder i ei lita bygd fra eierne i et AS, og dermed bor det ingen flere i bygda. Gardene er en stor del av lokalsamfunn rundt om i Norge, og boplikten faller også bort, sier Rustad Wangen.

I Hurdalsplattformen har regjeringen Støre nedfelt at regjeringen vil «nekte aksjeselskap konsesjon på eiendommer som er underlagt boplikt, og vurdere om Statsforvalteren skal ha kompetanse til å gi konsesjon i disse sakene».

– Rart med tre AS

– I Østre Toten bør alle politikere ha en forståelse for jordbruket og dets betydning, mener Rustad Wangen, og føyer til:

– Jeg synes det er rart at vi har tre gårder her som eies av AS.

– Hva tenker du om at det er slik i en Sp-styrt kommune?

– Jeg tror ikke det har så mye å si hvem som styrer, men jeg mener at salg til aksjeselskaper ikke er en løsning for få mer kapital inn i norsk landbruk, sier hun.

Frykter presedens

Wenche Rustad Wangen frykter at når det først er gitt én konsesjon til et AS, setter det presedens for videre vurderinger fra kommunens side.

Annonse

Hun er ikke imot at det dannes aksjeselskaper i landbruket.

– Du kan fortsatt legge driften i et AS, som maskinparken, om det er det som synes mest hensiktsmessig.

Det hun ikke ønsker, er at selve landbrukseiendommene og matjorda skal ende opp som fritt omsettelige eiendommer.

– Er du bekymret for situasjonen lokalt?

– Ikke spesielt. Jeg tror politikerne her har våknet, svarer lokallagslederen.

Mange avslag

I sommer utga Landbruksdirektoratet en rapport som går gjennom konsesjonssaker i Norge mellom 2017 og 2021 der aksjeselskaper er kjøper.

Rapporten benytter Statistisk sentralbyrås definisjon av landbrukseiendom, som innebærer mer enn fem dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktiv skog.

Flest slike saker var det i fylket Troms og Finnmark med 72. Det store landbruksfylket Innlandet registrerte færre enn halvparten så mange saker med 33, fordelt på 14 ulike kommuner.

33 prosent av sakene endte med avslag. I Innlandet er det registrert nær 30.000 landbrukseiendommer, klart flest blant landets fylker.

Avslagsprosenten i saker der aksjeselskaper erverver er på 18,2 prosent i landet totalt for fireårsperioden. For konsesjonssaker totalt er tallet kun 2,7 prosent.

Tre konsesjonssaker i Gjøvikregionen

Statsforvalteren i Innlandet opplyser til Toten Idag at det i perioden 2017 til 2021 var tre saker i Gjøvikregionen hvor aksjeselskaper ervervet konsesjonspliktig eiendom.

Av disse var to i Søndre Land. Den tredje var i Østre Toten, og gjaldt ervervelse av eiendom i forbindelse med Bonderudbakken familiebarnehage. Kommunens politikere utsatte først behandlingen av saken, før et flertall bestående av Sp, Frp, Høyre og Venstre valgte å gi sin tilslutning til konsesjonen.

Kommunedirektøren ville avslå søknaden, og Ap og Miljøpartiet de Grønne støttet kommunedirektørens forslag.

Statsforvalteren overprøvde senere kommunens vedtak.

Neste artikkel

Vil ha slutt på bønders produksjon av ferdigplen