Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget venter med kostnadsanslag

Bondelaget lar konsekvent være å snakke om «krisepakke», og gir ennå ikke anslag på landbrukets samlede ekstrakostnader. Gartnerhallen snakker om krisepakke, og har bedt om 700 millioner.

Utsatt: Korona-utfordringene har vært ekstra store for grøntnæringen. (Illustrasjonsfoto: Stian Eide)
Utsatt: Korona-utfordringene har vært ekstra store for grøntnæringen. (Illustrasjonsfoto: Stian Eide)

Gartnerhallen har bedt om en krisepakke på 700 millioner kroner til grøntnæringa.

– En kraftfull koronapakke med kompenserende tiltak må på plass om vi skal få sesongens avlinger fra jord til bord, uttalte administrerende direktør Elisabeth Morthen i Gartnerhallen SA i en pressemelding 14. mai.

Det samlede, potensielle tapet på 700 millioner er fordelt både på redusert produktivitet, lavere produksjon og økte kostnader til blant annet lønn, innkvartering og smittevernmateriell.

Gartnerhallens egne anslag ligger til grunn for at tapet kan bli i denne størrelsesordenen. Gartnerhallen skrev i samme pressemelding at de sammen med Gartnerforbundet, Norgrønt og NHO Mat og Drikke er i dialog med myndighetene om å finne løsninger.

Bondelaget ble ikke nevnt i den sammenheng, men som Morthen påpeker i pressemeldingen: Gartnerhallen «setter pris på at Bondelaget anerkjenner grøntprodusentenes situasjon», og at de viser til Gartnerhallens krav.

Ingen «tall-konkurranse»

Bondelaget har på sin side ikke gått ut med anslag på totale ekstrakostnader for jordbruket hittil i koronakrisen. Generalsekretær Sigrid Hjørnegård påpeker overfor Bondebladet at det blir «veldig feil å si at noens tall er bedre enn andres».

– Vi peker på hvilke elementer vi mener må kompenseres. Økte arbeidskraft-kostnader er det viktigste vi ønsker kompensert. Bondelaget gjorde våre beregninger av kostnadsbildet i en tidlig fase, men de beregningene endrer seg. I år er det viktig at vi får en så normal produksjon av frukt, bær og grønt generelt, som mulig. Signalene er at det er mulig å få til, men kostnadene blir høyere enn i et vanlig år, påpeker Hjørnegård.

Eksempelvis er det kostnader forbundet med å lære opp uerfaren arbeidskraft, samt kostnader knyttet til karantene- og botid. Etter hvert åpnet myndighetene opp for at også arbeidskraft fra såkalte tredjeland (utenfor EU og EØS) kunne slippe inn i Norge.

Dette er den viktigste avklaringen som er gitt fra myndighetene, mener generalsekretæren.

– Ikke krise i norsk landbruk

Annonse

I motsetning til Gartnerhallen, tar ikke Bondelaget i bruk krisebegrepet.

– Vi kaller det ikke krisepakke, for det er ikke krise i norsk landbruk. Mange elementer kan imidlertid bli til en krise. Vi kaller det tiltakspakke eller kompensasjonsordning, sier Hjørnegård.

Bondelagets innfallsvinkel, påpeker generalsekretæren, har vært å løse de praktiske problemene i produksjonen, og sikre en kompensasjon for økte kostnader. Men hvor mye koronaen så langt har kostet norsk jordbruk, går altså ikke organisasjonen ut med anslag på ennå. Med ett unntak:

– Våre beregninger viser at økte kraftfôrkostnader hittil er oppe i totalt 60–70 millioner. Tallet var litt høyere da valutaen var enda mer i ubalanse. Siden krisen er blitt mindre, er denne ekstrakostnaden justert noe ned.

Hva angår samarbeidet mellom Bondelaget og Gartnerhallen rundt krisehåndtering og omfang av kompensasjoner, viser hun til at det er noe som pågår kontinuerlig.

– Vi vil jobbe videre med grøntnæringa nå. Poenget er å finne et best mulig grunnlag ut fra de kostnadene vi ser nå.

– Vi er i tett dialog

Elisabeth Morthen sier Gartnerhallen har hatt et godt samarbeid med Bondelaget helt siden koronakrisen startet. Hun viser til partenes deltakelse i en beredskapsgruppe.

– Er dere og Bondelaget samkjørt om hvilke elementer som må kompenseres, og hvordan det skal skje?

– Vi er i tett dialog med både Bondelaget og NHO. Det er ingen som har det ultimate fasit­svaret her. Vi har ulike tiltak og løsninger som vi drøfter.

– Hva tenker du om at Bondelaget konsekvent ikke snakker om krisepakke, og at generalsekretæren sier at det ikke er noen krise i norsk landbruk?

– Jeg tror situasjonen i det totale landbruket, og om det er krise eller ikke i hele landbruket, er noe Bondelaget har bedre oversikt over. De sier at grøntnæringa er i en mye mer krevende situasjon enn andre deler av landbruket, sier Morthen.

I den pakken Bondelaget har bedt om, er det to elementer. Det ene er rettet mot nettopp grøntprodusenter som opplever store kostnadsøkninger knyttet til arbeidskraft, smittevernregler og andre faktorer.

Det andre elementet er rettet mot husdyrbønder som har fått en kraftig økning i kraftfôrprisen over kort tid.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner