Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Betaler 200 000 kroner for fire ukers strøm

Kornbonde Annar Jensen mener Eidsivas prispolitikk fordyrer korntørkinga hans vesentlig, og vil tvinge han til å gå fra strøm til fossil oppvarming.

Jensen er kornbonde på Furnes utenfor Hamar, og driver totalt 1 200 mål. Han er Eidsiva-kunde, og reagerer på selskapets fastpris-politikk. Den har medført kraftig økning i bondens tørkekostnader.

Kombinert med mye gjeld etter å ha kjøpt egen gård for tre år siden, og eksisterende økonomi i kornnæringa, blir det en tung og uforutsigbar hverdag, mener kornbonden.

– Horribel utgiftsøkning

– Jeg hadde først en ordning med sesongstrøm. Da var fastprisen rundt 5 000 kroner per målepunkt. Da ordningen opphørte for fem-seks år siden, gikk fastprisen opp til 40 000 kroner. Jeg fikk beskjed fra Eidsiva om at dette var et pålegg fra NVE. I fjor innførte selskapet også et effektledd. Jeg betaler nå 12–13 000 kroner i måneden, pluss moms, for en korntørke som ikke er i drift om vinteren. I tillegg kommer kostnaden knyttet til det tidspunktet tørka er i drift. Dette er helt horribelt, sier Annar Jensen til Bondebladet.

Jensen, som i dag har bedriftsspot-avtale, mener Eidsiva med alle utgiftene regelrett har forringet verdien av å bruke korntørka.

– De har «tatt fra meg» den jobben jeg legger ned for å lagre og levere kornet. Selskapet stikker av med fortjenesten jeg skulle hatt av å bruke dette anlegget, sier Jensen.

Betaler 200 000 årlig

Bonden har også sett seg nødt til å koble av strømmen fra vanningsanlegget. Resultatet er forfall. De totale strømutgiftene har nå kommet opp i et sekssifret beløp.

– Totalt må jeg ut med over 200 000 kroner i årlige strømutgifter på et anlegg som brukes fire uker i året. Det hører med at jeg kjøpte min egen gård for bare tre år siden. Jeg har dermed en ganske stor gjeldsgrad fra før. Jeg hadde ikke forutsett at strømutgiftene skulle galoppere. Det gjør ikke akkurat min økonomiske hverdag noe enklere, sier han.

– Hva med å gå over til et annet selskap?

– Det går ikke, for det er Eidsiva som eier nettlinja her.

Eidsiva

Produsere rundt 3,4 TWh vannkraft årlig og drifter 22 000 kilometer med strømnett i Innlandet.

Har rundt 1000 ansatte og omsetter for omtrent 4 milliarder kroner i året.

Er eid av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, og 27 kommuner i begge fylker.

Håpløs miljøpolitikk

Bonden opplever at kostnadene siden 2017 har galoppert så mye at han i praksis blir nødt til å velge fossil oppvarming.

Annonse

– Jeg har den grønneste energien, men Eidsiva tvinger meg i praksis til å gå over til enten gass eller olje. Det er horribelt at staten kan sponse elbiler i milliardklassen, men at landbruksnæringa tvinges til å legge om til ikke-fornybare energier. Dét er ingen miljøpolitikk, sier Jensen.

Eidsiva tvinger meg i praksis til å gå over til enten gass eller olje

Annar Jensen

Næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Arild Bustnes, forteller at Bondelaget ikke har fått innspill fra medlemmer om stor økning i fastleddet, men derimot innspill på effektleddet i nettleien.

– En ny forskrift regulerer handlingsrommet til nettselskapene. Prisingen skal skje slik at man får en mest mulig effektiv bruk av nettet. Vårt ankepunkt på effektprisingen, er at vi tar ut en høy effekt i perioder av året der det åpenbart er liten belastning på nettet. Da skal nettselskapene prise ned effektleddet. Er det en negativ utvikling her, må vi vurdere å ta det opp med NVE. Min anbefaling til bønder er: Kom med innspill, så får vi se på om vi skal stramme inn på nett- selskapenes handlingsrom, sier han.

Slik svarer Eidsiva

Merkevare- og kommunikasjonsansvarlig Lars Bjelvin i Eidsiva påpeker at selskapet ikke kan kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag, svarer han slik på om det er rimelig at en bondekunde må ut med drøyt 200 000 kroner i totale strømutgifter på et anlegg som brukes fire uker i året.

– Vi har rabatt på effektleddet med 75 prosent i perioden 01.04.–01.11. hvert år. Det innebærer at effektleddet er lavere de nevnte månedene. Det fremkommer på effektleddet per fakturamåned. Det må være dette som danner inntrykket av en økning i 2017, som på fakturanivå derved er slått inn for novemberfakturaen og videre utover vinteren. Det ble også en justering av tariffprisene per 01.01.2018, for første gang siden 2010, skriver Bjelvin i en epost til Bondebladet.

Det er nettopp nevnte effektledd i nettleien som kornbonde og Eidsiva-kunde Annar Jensen særlig reagerer på. Endringene der, har skrudd opp strømutgiftene hans kraftig.

Jensens faktura for februar 2018, som Bondebladet har fått oversendt, lyder på 15 098,20 kroner. Regningen er knyttet til korntørken, som ikke er i drift om vinteren.

Tidligere hadde bonden såkalt sesongtariff. Men fra 1. januar 2013 ble Eidsiva Nett AS pålagt av NVE å fjerne sesongtariffer, som var vanlig å bruke i landbruket til vanningsanlegg og korntørker. Dette var frittstående installasjoner, og kunne derved ha egen tariff, skriver Bjelvin i eposten.

For Jensens del, økte fastprisen per målepunkt fra 5 000 til 40 000 kroner. Økningen som skjedde i forbindelse med overgangen fra sesongtariff, gjaldt for øvrig ikke bare for Eidsivas kunder.

– NVE drev tilsyn av tariffer på generelt grunnlag overfor nettselskapene denne perioden. Vi kjenner bare til det vi ble pålagt å innrette våre tariffavtaler til, skriver Bjelvin.

Han legger til at Eidsiva ble pålagt å fjerne to alternative sesongtariffer. Dermed ble berørte kunder innplassert i de øvrige alternative tariffene.

– Disse skiller blant annet på hovedsikringsstørrelse for det enkelte anlegg. Der disse var større enn 250 ampere (A) ved 230 V spenning, ble det ordinær effekttariff som alternativ. Mindre anlegg ble plassert i de såkalte E-tariffer, utdyper han.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra landbruket på effektleddet og prisingen av dette?

– Vi hadde konstruktive møter med landbruksorganisasjonene vinteren/våren 2013, og det ble forståelse for konsekvensen av at NVE hadde pålagt oss disse endringene, sier Bjelvin.

Neste artikkel

Sterk vekst for solceller