Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber Nord-Jæren finne en annen drikkevannskilde

Det interkommunale selskapet IVAR har fått grønt lys fra NVE for å hente drikkevann i Bjerkreim, midt i et aktivt landbruksområde. Vannet skal gå til kommunene på Nord-Jæren, men bøndene rundt vannet og Bondelaget har anket NVEs vedtak. De frykter restriksjoner på gårdsdrifta.

Tett på: Landbruket drives tett på Store Birkelandsvatnet, og bøndene rundt vannet er redd for fremtidige restriksjoner på drifta om det blir drikkevann. (Foto: Camilla Gjedrem)

Både Bondelaget og bøndene mener problemene med vannet på Askøy viser hvor viktig det er med rent drikkevann.

– Tenk om noe lignende skjer i Stavanger om 30 år, hvordan tror du det er da å drive med aktiv matproduksjon midt i nedslagsfeltet. Å være grunneier og bære ansvaret til drikkevannet for 500 000 mennesker, er rimelig heftig, sier Bente Gro Slettebø, styremedlem i Rogaland Bondelag.

Alternativt vann

Grunnen til at IVAR vil hente drikkevann i Store Birkelandsvatnet, er at befolkningen på Nord-Jæren vokser kraftig. Verken Slettebø eller noen andre Bondebladet har snakket med, er motstandere av dette, men de mener IVAR bør hente vannet i Myravatnet.

Det ligger høyere opp, og her er det ikke konflikt med landbruksvirksomhet. Grunneierne rundt Myravatnet har skrevet under på et brev hvor de ber om at nettopp det velges.

– Jeg vil ikke nekte noen rent drikkevann, men når det finnes et alternativt vann, mener jeg de burde bruke det, sier Kjell Sølve Helland.

Helland driver en gård hvor over 70 prosent av jorda ligger innenfor 50 meter fra en bekk som renner ut i Store Birkelandsvatnet.

– Hele anken bygger på at Birkelandsvatnet ligger midt i et område med aktiv matproduksjon, med blant annet beiting, husdyrgjødsling og svineproduksjon. Trondheim har drikkevann fra Jonsvatnet, der er det 50 grunneiere som er båndlagt. I 2010 vurderte Trondheim kommune om de kunne oppheve noen av restriksjonene, og de hadde en grundig gjennomgang av saken. De konkluderte med at de ikke ville det på grunn av risiko for at noe kunne skje, sier Bente Gro Slettebø.

IVAR har bygget et nytt renseanlegg som skal være så bra at de aldri vil trenge å båndlegge landbruksdrifta rundt vannet. De har tidligere lovet å aldri be om det. Den garantien mener Slettebø er lite verdt.

– Dersom noe slikt som skjedde på Askøy skjer i Stavanger om 10, 20 eller 30 år, vil landbruket bli hovedmistenkt. Da vil spørsmålet om risikoen ved å ha landbruk i området, komme opp. Forbrukernes frykt for at aktiviteten i området er farlig for drikkevannet vil gjøre det umulig for IVAR IKS å holde løftene, om ingen restriksjoner i området. Er drikkevannuttaket fra alternativet Store Myrvann, vil ingen fremtidige restriksjoner være til hinder for matproduksjon og grunneiere, sier hun.

Frykter EU-krav hindrer drifta

Selv om vannverket ikke vil be om restriksjoner, er bøndene redd for at det skal komme fra EU. Norge er underlagt EUs drikkevannsdirektiv. Bondebladet har snakket med professor Rune Bakke ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), forsker Stian Bruaset ved Sintef og sjefforsker Bjørnar Eikebrokk ved samme institusjon. Alle mener IVARs renseanlegg er svært godt.

– IVAR har svært god vannbehandling som er sikret for fremtiden så langt det lar seg gjøre. Vanninntaket ligger dypt og er derfor svært godt beskyttet, sier Stian Bruaset.

Han presiserer at omvelting av vannmassene kan føre til forurensing, men at sannsynligheten for det er liten.

– Det er egentlig to problemstillinger. Den ene delen er den tekniske, og der er svaret at det kan renses godt. Det finnes eksempler internasjonalt på at kloakk renses til drikkevann og mye av verdens drikkevannskilder har vært brukt oppstrøms. Det er altså et spørsmål om teknologi og ressursbruk å få kvaliteten god nok, avhengig av kvaliteten på vannkilden. På Askøy var det i distribusjonsnettet etter rensing vannet ble forurenset, men slike tilfeller kan likevel få folk til å begynne å snakke om kilden og mulige problemer med denne, sier Rune Bakke ved USN.

– Den andre er knyttet til regelverket, som styres av politikk og fortolkninger. Det er faktisk vanlig at vannverk har klausuler rundt drikkevann selv med dagens regelverk, så om det blir skjerpet, øker sannsynligheten for at det kommer klausulering rundt drikkevannskilder, sier han videre.

Også Bruaset og Eikebrokk er enige i at kravene fra EU kan endre seg.

– Det er alltid slik at man skal prøve å unngå forurensning i utgangspunktet, selv om man har slike renseanlegg. Tankegangen om at renseanlegg er så gode at drikkevann kan forurenses, har ikke fått mye gjennomslag. Man skal være veldig forsiktig med å ødelegge dem. Jeg tror ikke det er hold i å si at man aldri vil kunne få strengere krav til beskyttelse av drikkevann, sier Eikebrokk.

Vil koste 600 mill. mer

Vannverket har beregnet at det vil koste omtrent 600 millioner kroner mer å hente vann fra Myravatn enn Birkelandsvatnet. I tillegg har de opplyst at Lyse Energi kan ha krav på 95 millioner kroner i erstatning for tapte fallrettigheter.

Høyeste anslag er dermed omtrent 700 millioner kroner i differanse. Deler vi den summen på antall innbyggere på Nord-Jæren i 2017 blir det 52 kroner i økt vannavgift årlig i 40 år. Om vannet bare skal brukes i 20 år, er summen 104 kroner.

Annonse

Befolkningen i området er ventet å vokse betydelig, så den reelle summen er lavere. Melkebonde Kjell Sølve Helland mener det er en liten sum i forhold til risikoen.

– Jeg synes det er ganske horribelt. Hadde jeg vært i IVARs situasjon hadde jeg spilt kortet stikk motsatt og sagt at det er noe dyrere med Myravatn, men bare en hundrelapp dyrere per person, sier Helland.

Vil gjøre opp for seg

Stanley Wirak er ordfører i Sandnes og styreleder i IVAR.

– Når vi driver butikk driver vi ut fra våre eieres interesse. Du kan alltid si 50 kroner her og 50 kroner der, det er ikke så mye. Men vi skal drive så billig som mulig for våre eiere og innbyggere.

– Vi har hatt god dialog med bøndene der inne, og skal selvfølgelig gi dem erstatning for de ulempene de måtte ha, og ikke legge noen begrensninger på deres næringsvirksomhet.

– Hvor trygg er du på at det ikke vil komme et direktiv fra EU som fører til restriksjoner på gårdsdriften rundt vannet?

– Det er ingenting som er 100 prosent sikkert. EU kan komme med krav om både det ene og det andre, men sannsynligheten anser vi som liten. EU kan bare drømme om drikkevannskvaliteten vi har. Så har vi også det beste renseanlegget i verden. Det er heller ikke slik at vi hopper dersom Brussel sier hopp.

Organisasjonen Nei til EU opplyser til Bondebladet at vi aldri har sagt nei til et direktiv fra EU, kun fått enkelte unntak fra bom- og tunnelvedtak. EUs vanndirektiv er allerede innført, og norske myndigheter er dermed pliktig til å følge det ifølge Nei til EU.

– Vi driver ikke noen ”monkey business”, vi gjør opp for oss. Jeg kan ikke sitte her og si hva som skjer om 50 eller 100 år, men det blir ikke som regjeringen gjør med pelsdyrbøndene. Vi skal gi skikkelig erstatning om det kommer til det, lover styrelederen i IVAR.

Bør vurdere begge vann

I dag ligger saken i Olje og Energidepartementet, hvor Kjell-Børge Freiberg (Frp) styrer. Han vil ikke kommentere saken mens den er til behandling i departementet.

– Jeg skulle ønske IVAR prioriterte vann som ikke ga konsekvenser for landbruksdrifta. De har vært tydelig lokalt på at de ikke ønsker dette, selv om de sier i dag at det ikke får konsekvenser for landbruksdriften. Når det finnes et alternativ, mener jeg departementet fullt ut må vurdere det alternative drikkevannet, sier Geir Pollestad, som representerer både Sp og Rogaland på Stortinget.

Margrete Dysjaland er Freibergs partifelle og partiets kandidat til fylkesordfører. Hun mener forskjellen i pris er så liten at ministeren ikke bør låse seg til Birkelandsvatnet.

– Det samfunnsøkonomiske perspektivet sett opp imot den reelle kostnaden må vurderes nøyere, og differansen vi får mellom de to alternativene, kan tilsi at Myravatn er et reelt alternativ. Vi må vi ta hensyn til matproduksjon og konsekvensene for de enkelte bøndene hvis det i fremtiden på et tidspunkt kommer klausulering, sier Dysjaland.

Dersom de likevel skal velge Store Birkelandsvatnet, er hun tydelig på at de må sørge for at bøndene ikke skal bli skadelidende.

– Jeg har hatt dialog med departementet om dette, og har gitt klar og tydelig beskjed om at dersom de skal velge Store Birkelandsvatnet, må de ta vare på rettssikkerheten til bøndene. Hvordan kan vi sikre bøndene om det kommer et direktiv fra EU en gang i fremtiden. De må ta utgangspunkt i den driften som er på gården den dagen en eventuell klausulering kommer, sier hun.

Prisen på vann

Geir Pollestad i Senterpartiet går lenger.

– Jeg mener pris er underordnet her. Det er flere hensyn. Det ene er at IVAR generelt foretar enorme investeringer i vannettet, og det andre er at for husstander er vann et fantastisk billig produkt. En eventuell økning i pris vil ikke merkes av forbrukerne, vi må tåle å betale den kostnaden for rent drikkevann uten at det går ut over dem som driver rundt vannet.

– Jeg har godt inntrykk av IVAR og deres drift, men det er en realitet at EUs krav til drikkevann kan bli skjerpet. I Norge bruker vi fremdeles overflatevann til drikkevann, mens de andre steder bruker grunnvann. Kravene til overflatevann skal bli skjerpet, sier Pollestad.

Det vil ikke Stanley Wirak i IVAR være med på.

– Hvis Geir Pollestad har 600 millioner liggende, kan han skrive ut en sjekk, og så kan vi snakke om det. Om vi gikk tilbake til kommunene som eier oss og spurte om vi kunne velge et alternativ som var 600 millioner dyrere enn nødvendig, ville de vel se rart på oss, og spørre om vi ikke kunne finne oss andre jobber, sier Wirak.

Neste artikkel

Fjørfelaget avviser indu­striell kyllingdrift