Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Basisprisen for melk ned sju øre

Tine senker basisprisen for melk med sju øre fra 1. januar. Det møtes med sterk kritikk på sosiale medier.

Prisreduksjon: – Det er noe vi må gjøre for å følge regelverket, sier Johnny Ødegård om reduksjonen på sju øre i basisprisen. (Foto: Marie Hatlevoll)
Prisreduksjon: – Det er noe vi må gjøre for å følge regelverket, sier Johnny Ødegård om reduksjonen på sju øre i basisprisen. (Foto: Marie Hatlevoll)

I forrige uke varslet Tine at basisprisen for melk reduseres med sju øre etter nyttår, til 4,40 kroner per liter.

Den ene forklaringen var økte transportkostnader på 50 millioner kroner, som gir en reduksjon i basisprisen på fem øre. Den andre var at de ekstra to ørene som har blitt utbetalt i år, på grunn av et overskudd i Tine Råvare i 2020, er ferdig utbetalt.

På sosiale medier har kritikken haglet, med flere hundre kommentarer.

En del kommer med kommentarer som «Ledelsen skal vel ha lønnshopp», «Fjern heile styret», «tror de helt har mistet gangsyn», «Dette svekker tilliten til at dei jobbar for bonden sitt beste», «Vi må rette opprøret mot Tine» og «Hurra for samvirke».

Mange har til orde for at Tine burde skjøvet kostnadsveksten videre til forbruker, i stedet for å kutte til bonde. Tine må endre målprisen, og prisen for melka bør i stedet gå opp to kroner, blir det skrevet.

Så: Hvordan i all verden kan Tine finne på å sende denne regninga til melkebøndene, nå som bøndene har nok med økte gjødsel- og strømpriser, og i tillegg forholdstallet går ned? Vi har spurt Johnny Ødegård, konserndirektør i Tine.

– Bryter ansvaret

Han sier at Tine er nødt til å sette basisprisen ned med sju øre.

– Det er noe vi må gjøre for å følge regelverket. Hvis vi ikke gjør det, setter vi reguleringsordningene som har vært viktige for bonden, og som vi tror er viktige for bonden framover, i spill, sier Ødegård.

Han peker på at det er Stortinget som bestemmer målprisen.

– Den kan vi ikke øke på egen hånd. Prøver i å gå over målpris, bryter vi markedsreguleringsansvaret vårt. Markedsregulering har vært viktig for bøndene, minner han om.

Det betyr ikke at bonden ikke kan tjene mer penger.

– Innovasjoner som markedet vil betale høyere pris for, fører vi tilbake som etterbetaling. Det vi klarer å skape av verdier i datterselskaper, kommer som etterbetaling, sier Ødegård.

Men basisprisen er noe annet, forklarer han.

Brannmur

Annonse

I 2004 ble Tine Råvare opprettet, fordi Tine ble pålagt å ha et organisatorisk skille mellom råvare- og foredlingsvirksomheten.

– Vi har et veldig skarpt skille, en form for brannmur, mellom Tine Råvare og resten av meierimarkedet. Det er for å skape trygghet for at alle meieriaktører får melk til samme pris, sier Ødegård.

– Tine Råvare omfatter alt som skjer med melka fram til det punktet der den blir pumpet fra meieribilen og inn på meieriet. Der er brannmuren. Alle kostnader før dette punktet, belastes Tine Råvare. Alle kostnader som skjer etter at melka går gjennom veggen og inn på meieriet, belastes Tine Industri. De to enhetene har ulike regnskap for at konkurrentene skal ha helt samme pris som Tine Industri. Dette kontrolleres, sier han.

Det er i dette brannmur-punktet at Tine skal prøve å oppnå målpris, som er en maksimalpris, forklarer han.

– Det betyr i praksis at alle kostnader som oppstår før dette punktet, skyves tilbake mot bonden. Mens alle kostnader som skjer på meieriet og framover, prøver vi å skyve framover til forbrukeren. Så når kostnaden ved å produsere ost, øker, prøver vi å skyve kostnaden framover til forbrukeren. Men når kostnaden med å ved å transportere melka inn til meieriet øker, må vi senke basisprisen, sier han.

– Må gå i null

Transportkostnadene kan variere, og da justerer Tine basisprisen, forteller han.

– Det som har skjedd nå, er to uheldige ting på en gang: Det ene er at diesel- og innfraktkostnadene øker veldig mye. Det andre er at volumet faller. Det betyr at kjørelengden blir nesten like lang, men kostnadene skal deles på mindre volum. Vi prøver å optimalisere kjørerutene, men vi klarer ikke å absorbere hele nedgangen, sier Ødegård.

De siste to ørene har en annen forklaring.

– I 2021 nøt vi godt av at vi hadde noen penger til overs fra 2020, som vi kunne betale ut. Så vi hadde en høyere basispris enn kostnadene tilsa. Men vi har brukt opp den reserven nå, sier Ødegård.

Johnny Ødegård
Johnny Ødegård

Han sier at han kan forklare den ekstra regningen matematisk, men han vet at det ikke hjelper bøndene.

– Vi vet at det er en krevende situasjon for melkebøndene. Vi jobber med å finne løsninger. Men vi må følge regelverket, så vi ikke setter de viktige reguleringsordningene i spill. Regnskapet til Tine Råvare må gå i null. Vi kan ikke utfordre modellen, sier han.

– Det eneste jeg ser vi kunne gjort, var å skyve problemet foran oss, kjørt Tine Råvare med underskudd i noen måneder og håpet at dieselprisene plutselig falt veldig. Men jo lenger vi hadde ventet, jo større hadde nedgangen for melkebøndene blitt. Det tror jeg hadde vært en dårlig løsning for bøndene, sier Ødegård.

Han sier at ingen i Tine er i tvil om at det trengs høyere bondeinntekt.

– Det er det vi jobber for hver dag. Jeg forstår at frustrasjonen fører til skarpe tilbakemeldinger. Jeg håper på forståelse for at løsningen ikke er å kaste på båten de ordningene vi har. Vi må løse det på en annen måte. Selv om snøplogen står i veien hele sommeren, vet du at du trenger den igjen til vinteren, sier Johnny Ødegård.

Neste artikkel

Ny prisoppgang for Arlabønder