Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bartnes: Savner gode klimatiltak

Det er et stort behov for klimainvesteringer i landbruket. I statsbudsjettet følger regjeringa i liten grad opp behovet for å stimulere til gode klimaløsninger, mener bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Lavere metanutslipp gjennom bedre graskvalitet er en av mange gode klimaløsninger i landbruket, mener mange. (Arkivfoto)
Lavere metanutslipp gjennom bedre graskvalitet er en av mange gode klimaløsninger i landbruket, mener mange. (Arkivfoto)

Det skriver Bondelaget i en pressemelding.

– Vi har inngått en ambisiøs klimaavtale for en mer bærekraftig matproduksjon. Mange av tiltakene vil innebære betydelige økonomiske løft, og klimajobben skjer nå, sier Lars Petter Bartnes.

Klimaavtalen med myndighetene legger opp til kutt i klimagassutslipp gjennom ulike tiltak i jordbruket. For å få til dette er det nødvendig med kapital og ordninger som kan utløse nødvendige investeringer.

– Jeg savner for eksempel en tydelig landbrukssatsing i Enova, som er regjeringas viktigste klimaverktøykasse, sier Bartnes.

Stortinget har ved en rekke anledninger pekt på klimafond som et mulig verktøy for økte investeringer, og bedt om en utredning om tiltaket, skriver Bondelaget.

– Vi mener et klimafond med en skattefordel er et målretta tiltak for å gjennomføre langsiktige investeringer. Jeg er skuffet over at regjeringa ikke følger opp Stortingets bestilling, sier bondelagslederen.

Klimarapporteringen må endres

I statsbudsjettet for 2020 rapporterer regjeringa på klimaloven. De omtalte klimaløsningene for jordbruket handler mer om å redusere norsk matproduksjon, enn å forbedre den.

Annonse

– Rapporteringen fra regjeringa tar ikke høyde for at den inngåtte klimaavtalen inneholder mange tiltak som vil ta norsk jordbruk i en enda mer bærekraftig retning. Vi mener den framtidige klimarapporteringen på jordbruk må endres, slik at den omfatter tiltak som det faktisk blir jobbet med, sier Lars Petter Bartnes.

Blant gode løsninger framover ligger mulighetene for lavere metanutslipp gjennom bedre graskvalitet og klimaeffekt som følge av bedre dyrehelse.

I budsjettet øker regjeringa bevilgningen til klimaforskning i landbruket.

– Det er positivt at bevilgningen til mer forskning på klima øker. Mange av framtidas viktigste klimaløsninger i landbruket er fortsatt på tegnebrettet, understreker bondelagslederen.

Fakta om klimafondsordningen:

Jordbruket har et mål om å øke klimainvesteringer som over tid kan bidra til reduserte klimautslipp.

Et klimafond er i realiteten en avsetting av midler fra bonden til å gjennomføre nærmere definerte klimatiltak.

Når midlene blir brukt til investeringer i spesifikke klimatiltak, får bonden en skattefordel.

Etter hvert som det blir bygget opp kunnskap om nye klimatiltak, vil flere tiltak kunne utløse en skattefordel.

Neste artikkel

Salg av melkekvote åpner 2. januar