Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bartnes forsvarer «uprioritert løsning»

Jordbrukets forhandlingsutvalg har fått mye ramsalt kritikk fra næringa for den undertegnede avtalen med staten. Nå svarer bondelags- og utvalgsleder Lars Petter Bartnes på kritikken.

– Vi må minne oss om at det er en uoversiktlig situasjon som debatteres, i og med at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda, SSB og Norges Bank var mangelfullt – ja delvis ikke til stede, sier Lars Petter Bartnes – her sammen med landbruks- og matminister Olaug Bollestad. (Foto: Linda Sunde)
– Vi må minne oss om at det er en uoversiktlig situasjon som debatteres, i og med at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda, SSB og Norges Bank var mangelfullt – ja delvis ikke til stede, sier Lars Petter Bartnes – her sammen med landbruks- og matminister Olaug Bollestad. (Foto: Linda Sunde)

Ikke minst ammekunæringa er opprørt over avtalen. «Kostnadene øker kraftig på flere områder, men det grasbaserte landbruket får nær ingenting», uttalte Tyrs styreleder Erling Gresseth til Nationen sist uke.

Gresseth, som er sjokkert, viser her til at et vanlig bruk med ammekyr kanskje får fra 5 000 til 6 000 kroner totalt sett, og at dette ikke engang er i nærheten av å dekke kostnadsveksten.

Frykt for distrikta

Fylkesleder Konrad Kongshaug i Møre og Romsdal Bondelag var inne på mye av det samme i forrige nr. av Bondebladet. Han frykter for framtida til grasbasert, distriktsrettet husdyrproduksjon med denne avtalen.

Melkebonde og debattant Dag Fossen går i et leserinnlegg i Bondebladet til frontalangrep på jordbrukets ledere: «Forfallet blant våre ledere er så stort at det bare er trist», fastslår Fossen.

Foran oppgjøret, påpekte også landbruksnestor Reidar Almås at Bondelagets tilnærming til årets oppgjør var «oppsiktsvekkende defensiv».

Og på sosiale medier hagler skytset mot samvirketoppene. «En begynner å lure på om kontingenten er verdt det», skriver en.

Preget av fraværende krav og tilbud

Bondelagsleder og leder av jordbrukets forhandlingsutvalg, Lars Petter Bartnes, har merket seg kritikken. Men han forsvarer avtalen.

– Jeg er ikke overrasket over at det oppstår en debatt etter årets oppgjør, og jeg er glad for at det blir debattert. Men vi må minne oss om at det er en uoversiktlig situasjon som debatteres, i og med at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda, SSB og Norges Bank var mangelfullt – ja delvis ikke til stede. Og lønnsoppgjøret er forskjøvet. Mye av debatten er preget av at partene, av den grunn, ikke har presentert sine krav og tilbud, sier Bartnes.

Etter at avtalen var underskrevet, uttalte han at partene hadde prøvd å komme fram til «en relativt uprioritert løsning, der flest mulig skal få ytelser fra jordbruksoppgjøret».

Annonse

– Var det dermed aldri noe mål eller ønske for Bondelaget – innenfor det forenklede opplegget – å få til en større styrking av enkeltproduksjoner?

– Vi hadde satt oss et mål om å komme lenger på det økonomiske. Men vi ble enige om å ha et smalt oppgjør, og ikke utvikle ny politikk. Dette var et svar på spørsmålet om hvordan gjennomføre forhandlinger innenfor de grensene som er satt for å unngå smittespredning.

Vedgår presset situasjon

Bartnes mener jordbruket kunne ha «fordelt enda bredere» om det hadde vært et større budsjettmessig handlingsrom i vår. Han viser til at behovet for å forsterke kanaliseringspolitikken har vært pekt på fra organisasjoner og fylker i flere jordbruksoppgjør.

Bartnes mener det også har vært en kjerne i årets oppgjør.

– Har kritikerne grunn til å være bekymret for videre utvikling i grasbasert distriktsrettet husdyrproduksjon etter denne avtalen?

– Både der og i andre produksjoner, er vi jo presset. Inntektsnivået i jordbruket er betydelig presset. Men uten grunnlagsmateriale, og uten noen oversikt over inntekter og kostnader, var det heller ikke mulig å gjennomføre detaljerte beregninger på referansebruk.

På ett område tar Bartnes selvkritikk på vegne av utvalget. Det gjelder kommunikasjonen ut til bøndene om hvor særegent årets opplegg ville bli.

– Det at vi har samlet inn omfanget av oppgjøret i vår, og at resultatet ble presentert omtrent på samme tid som vi normalt fremmer kravet, på et tidspunkt der mange gårdbrukere var opptatt med våronna, gjør at informasjonen om omfanget av oppgjøret ikke er kommet godt nok fram.

Bondelagslederen minner for øvrig om at grunnlaget for oppgjøret har vært godt forankret i representantskapet, og at Bondelagets forhandlingsutvalg har hatt nærmere kontakt med styret og fylkeslederne i gjennomføringen av prosessen.

– Ville vært usikkert til høsten, også

Flere har påpekt at det ville vært bedre å vente med hele oppgjøret til i høst – eventuelt å gjennomføre såkalte justeringsforhandlinger i høst, i håp om slik å sikre et romsligere oppgjør for bøndene.

Bartnes viser her til at det var viktig for forhandlingsutvalget å se budsjettdisposisjoner og prisendringer i en sammenheng.

– Hvilke priser som hadde blitt satt uten en helhetlig forhandling, og hvordan den økonomiske situasjonen for landbruket og samfunnet for øvrig hadde blitt målt til høsten, er svært usikkert.

– Hvor krevende blir det å hale i land en avtale neste vår? Veien opp til Stortingets fastsatte inntektsmål blir vel neppe mindre bratt nå?

– Partene er enige i at Budsjettnemnda skal legge fram et grundig materiale for oppgjøret i 2021. Bondelaget har ambisjoner om å jobbe videre med å redusere inntektsavstanden mellom jordbruket og andre grupper. Stortingets inntektsmålsetting står fast. Det vil bli viktig oppfølging på dette inn mot kommende oppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Viken viser vei i klimakampen