Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bartnes advarer mot Klimakur 2030

Lars Petter Bartnes advarer mot konsekvensen av Klimakur 2030. – Vi må forbedre produksjonen, ikke kutte den, sier bondelagslederen.

Klimakutt: Det jobbes godt med forbedringer innenfor verdikjedene avl og foredling, mener Lars Petter Bartnes. Her er Bartnes under Bondelagsfrokosten i april 2019, sammen med tidligere ordfører Andrine Solli Oppegård (Ap) og Sverre Myrli, stortingspolitiker for Ap. (Foto: Karl Erik Berge)
Klimakutt: Det jobbes godt med forbedringer innenfor verdikjedene avl og foredling, mener Lars Petter Bartnes. Her er Bartnes under Bondelagsfrokosten i april 2019, sammen med tidligere ordfører Andrine Solli Oppegård (Ap) og Sverre Myrli, stortingspolitiker for Ap. (Foto: Karl Erik Berge)

Klimakur 2030 foreslår kraftig reduksjon i kjøttproduksjonen, og anslår at ti prosent av norsk jordbruksareal vil gå ut av drift. Dette er beskrevet som kostnadseffektivt.

– Vi har skrevet en klimaavtale med regjeringa, som vi mener er et godt rammeverk for de endringene jordbruket må gjennomføre. Det skal gjennomføres på ti år, og ti sesonger. Å gjøre forbedringene som trengs uten å redusere kjøttforbruket, mener vi er et godt svar, sier Lars Petter Bartnes.

Kur eller avtale

– Klimakur 2030 og avtalen dere skrev med regjeringen kutter utslippene omtrent like mye, men avtalen dere har skrevet opprettholder produksjonen i tillegg. Hva tenker du om det?

– Det er nettopp det som er styrken i vår alternative plan, grepene i klimaavtalen er gode grep for å forbedre produksjonen, i stedet for å redusere den. Med det ser vi at jobbinga i klimakur og i klimaavtalen har noe ulik virkemiddelbruk.

– Men burde ikke klimakur 2030 ha mye større utslippskutt, når de kutter produksjonen?

– Bortsett fra tiltaket om kraftig redusert kjøttforbruk, som er opp til forbrukerne å gjennomføre, har ikke Klimakur foreslått så mange andre tiltak for jordbruket. Det står i kontrast til klimaplanen vår, som vil ha en rekke tiltak bonden kan gjøre. Med utgangspunkt i tiltakene i klimaavtalen, sikrer vi fremtidens matproduksjon.

Verdiskapning

– Hva vil det bety for Norge om vi gjennomfører denne klimakuren?

– Klimakur lister selv opp store konsekvenser, med tap av 5 000 arbeidsplasser og ti prosent av jordbruksarealet som går ut av drift. Det vil ha betydning for det politiske målet om landbruk i hele landet. Det er helt unødvendig å ofre dette, når vi har et bedre alternativ. Vi ser at hele regnestykket ikke er med, for er en stor verdi å ha gårdsbruk i hele landet, og bruke arealene der de ligger.

Teknologi

Klimakur 2030 legger inn teknologiutvikling i transport og sjøfart, men ikke i særlig grad i landbruk. Avl er et eksempel på utvikling som ikke er lagt inn. Begrunnelsen er at det ikke kan regnskapsføres inn mot EU, men det er ingen tvil om at avl virker.

Norsvin forbedrer effektiviteten på gris med 1–2 prosent i året, og alle de andre avlsorganisasjonene jobber også med det.

Annonse

Geno har et prosjekt for å avle fram kyr med dokumenterbart lavere metanutslipp, og NSG er med i et europeisk prosjekt med lignende ambisjon for sau. Klimakur 2030 omtaler en del av dette arbeidet, men det er ikke lagt inn noe kutt her. Begrunnelsen er at dette ikke er inkludert i klimaregnskapet.

– En av observasjonene vi gjorde, er det faktum at andre sektorer, som transport og sjøfart, ligger et teknologiskifte til grunn, mens det ikke er hensyntatt innen jordbruk. Det forskes stadig mer, og det utvikles stadig ny teknologi på vår sektor som kommer til å bidra til løsningen. Næringa har jobbet med optimalisering av avl, det kommer til å forsterkes. Det må satses på mer forskning innen utslipp og binding i vår sektor. Vi ser det er i gang i Norge og internasjonalt, og det er en viktig prioritet, sier bondelagslederen.

Forbedringspotensial

– Er dere gode nok til å fortelle folk flest om utviklingen i jordbruket?

– Her er det forbedringspotensial. Det jobbes godt innen verdikjedene avl og foredling med konkrete forbedringer. Vi jobber hver dag med å bli litt bedre, og det får varig virkning. Det har bidratt til at jordbruket har kuttet utslipp med 4,2 prosent siden 1990.

– Hvor er det størst potensial for bonden å kutte utslipp?

– Bedre avlinger og kvalitet på grovfôr. Drenering ligger inne i klimakur som et viktig grep, det har vi pekt på lenge. Bruk av fangvekster har et betydelig potensial i binding av karbon, og ikke minst optimalisering av gjødsling, både mineral- og husdyrgjødsel.

Kamp om virkelighetsforståelse

Klimakur er langt ifra det første forslaget om å redusere kjøttproduksjonen, og Bartnes har forståelse for at mange kjøttprodusenter synes det er krevende å høre på.

– Det er mange som er opptatt av hvordan de skal bidra for å forbedre klimaet. Vi tror ikke det er en ensidig jobbing med kosthold som er svaret. Som matprodusenter må vi ha is i magen, og være tydelige på budskapet vårt, og delta i debattene som går. Det er viktig å vise fram gårdsbrukene og måten vi produserer på. Det handler om få flere av både beslutningstakere og folk flest til å forstå hvor viktig matproduksjonen vi har i Norge er, og verdiskapningen den fører til.

– Å importere mat til Norge er et dårlig klimagrep. Vi vet klimautslippene fra landene vi importerer fra er høyere enn i Norge. Hvis forbrukerne ønsker å legge om kosthold av hensyn til klima, bør de begynne med ikke å kjøpe kjøtt og melkeprodukter som er importert. Å spise norsk, spise sesong og spise opp, det er gode klimagrep, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Ingen ekstra koronastøtte til lokalmatprodusenter