Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bankene varsler investeringstørke

På tross av den pågående kostnadstsunamien vurderte ikke bankene at bøndenes likviditetssituasjon generelt var alarmerende. Under et dialogmøte fredag var de derimot bekymret for økte forskjeller og investeringstørke.

Bondelaget og banker fra hele landet møttes fredag for å drøfte likviditetsutfordringene. Bankene kunne fortelle at det langt færre kunder forespør investeringer. Illustrasjonsfoto: Bondebladet
Bondelaget og banker fra hele landet møttes fredag for å drøfte likviditetsutfordringene. Bankene kunne fortelle at det langt færre kunder forespør investeringer. Illustrasjonsfoto: Bondebladet

Bondelaget og banker fra hele landet møttes fredag for å drøfte likviditetsutfordringene i landbruket.

– Jeg er glad for at alle bankene vi inviterte ser verdien av å drøfte situasjonen og hvilke tiltak vi kan ta i bruk. Det var et svært nyttig og konstruktivt møte, og jeg er lettet over at bankene ikke vurderer situasjonen som alarmerende. Samtidig viser møtet at det er behov for nye og flere tiltak for å sikre fornyelse av driftsapparatet, investeringer og rekruttering på lengre sikt, sier Bjørn Gimming i en pressemelding etter fredagens dialogmøte.

I pressemeldingen skriver Norges Bondelag at de innledet med å gå grundig gjennom hvordan kostnadene har eksplodert. I 2023 forventes at kostnadene for gjennomsnittsgårdsbruket i Norge om lag vil ligge 33% høyere enn i 2020.

Det er en kostnadstsunami, ble det slått fast.

Viktig med god kontakt mellom bank og bonde

I gjennomgangen av utviklingen kom det også fram at kostnadene blir kompensert, blant annet i form av strømstøtte og økte tilskudd både i 2022 og 2023. I tillegg har markedsinntektene økt.

Bondelaget stilte dermed spørsmål til bankene om deres bilde av situasjonen og hvorvidt det var bønder som hadde utfordringer med å håndtere kostnadene, særlig fram til utbetalingene kommer i februar.

– Bankene har god kontakt med kundene og holder situasjonen under oppsikt. Mange var forberedt på at det ville komme økt antall henvendelser og forespørsler, men ingen kunne melde om noen alarmerende endringer, forteller Gimming.

Annonse

– Det var imidlertid usikkerhet rundt hvordan utviklingen fortsetter i 2023. Flere viste til deres forebyggende arbeid for å fange opp alle som er utsatt for likviditetsutfordringer og være til hjelp. Det er viktig å ha kontakt med banken om sin situasjon, selv om man ikke opplever store problemer. Jeg er glad for at bankene har et aktivt forhold overfor sine landbrukskunder.

Investeringstørke

Mange av de utsendte fra bankene kunne imidlertid fortelle om langt færre kunder fra landbruket som foretok investeringer eller hadde forespørsler knyttet til dette. Det ble også trukket fram at nyetablerte i større grad enn tidligere manglet sikkerhetsnett. Hva dette betyr for rekrutteringen og utviklingen i landbruket, vekket bekymring.

Spesielt innen melkeproduksjon er det store investeringsbehov knyttet til omstilling til løsdrift. Dette er spesielt viktig for å få med små og mellomstore bruk over hele landet.

– Bankene var tydelige på at den store jobben framover blir å skape investeringer i landbruket. Den bekymringen deler vi i Bondelaget, sammen med behovet for opptrappingsplanen for inntekta, sier Gimming.

Neste artikkel

Krevende tider for storfeprodusenter