Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her er detaljene i jordbruksavtalen

Se alle fakta og utslagene for de ulike produksjonene her.

Avtale: Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), t.v. leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Avtale: Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), t.v. leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått avtale med staten i årets jordruksoppgjør.

– Vi har tatt første steget på denne snuoperasjonen. Dette jordbruksoppgjøret er et historisk oppgjør i en historisk tid. Mange bønder lurer på om de skal være med videre i næringa, om de skal fortsette å produsere mat, når arbeidstimene er mange og inntekta er lav, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Kompensasjon for gjødselkostnadene kommer gjennom etablerte tilskuddsordninger, og betales ut i september. 2 milliarder utbetales i september, så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om oppgjøret. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.

– Kompensasjon skal utbetales gjennom etablerte tilskuddsordninger, og vi er klar over at det kan bli mindre enn hvis vi hadde fått til en egen gjødselordning. Kompensasjonen betales ut i september, men vi skulle gjerne sett at utbetalingen kom raskere, sier Gimming.

Hele avtalen finner du her.

Bondelaget har laget et regneark, hvor du kan se hvordan dette slår ut for ditt bruk. Det finner du her.

Inntektsvekst

Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

– Dette er viktige steg for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap, sier Bjørn Gimming.

Inntektsløft og tetting av gap

Lav inntektsvekst over flere år har medført at den økonomiske situasjonen i landbruket er tøff for mange. Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kr per årsverk i 2022 utover full kostnads-kompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kr per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier Bjørn Gimming.

Jordbruket krevde 100 000 per årsverk til tetting av inntektsgapet, mens staten tilbød 30.000.

– Avtalen gir en svak start på tetting av inntektsgapet, men den endrer ikke situasjonen for næringa på sikt. Gapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet vil i 2023 fortsatt være betydelig. Vi har presset på for å tette inntektsgapet i denne Stortingsperioden. Dessverre er ikke dette noe staten har møtt oss på, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.

– Jeg vil likevel rose regjeringa vår. Det er gitt kostnadsdekning for 2022 og slik man antar 2023 er. Det er gitt kronemessig lik utvikling, slik man antar andre grupper vil få i 2023. Det har aldri skjedd som et tilbud fra staten. Det er nytt, og det er veldig bra. I tillegg har de starta på en tetting av inntektsgapet. Dog hadde jeg håpet vi kunne gjort mer, men nettopp at regjeringa har gjort dette, er grunnen til at norsk bonde og småbrukarlag har inngått avtale, sier Hoff.

Historisk kostnadsvekst blir dekket

Internasjonale forhold gjør at kostnadsveksten for landbruket har vært formidabel, og det er stor usikkerhet rundt hvordan prisene utvikler seg framover. I avtalen blir kostnadsveksten for 2021/2022 kompensert og det er også full kostnadsdekning for 2023.

– Da verden skulle gå videre etter pandemien, kom de kraftige kostnadsøkningene som har fortsatt. Full kostnadsdekning gjennom denne avtalen reduserer usikkerheten for bonden, noe som er svært viktig i en tid hvor kostnadene stadig endrer seg og uforutsigbarheten derfor er stor, sier Gimming.

Krigen i Ukraina har fått fram sårbarheten i matberedskapen.

– Vi opplever at regjeringen med denne avtalen har forståelse for den alvorlige situasjonen i landbruket, og behovet for matproduksjon i alle deler av landet for å trygge matsikkerheten. Vi trenger fortsatt sterk politisk vilje for å gjennomføre snuoperasjonen og få med oss alle i jordbruket, sier Gimming.

Utslag for referansebruka

Utslag for ulike produksjoner

Bondelagets sider kan man finne følgende oppsumering:

Korn

Avtalen gir en målprisøkning på 1 kr/kg for matkorn og 90 øre/kg for bygg og fôrhvete. Dette er 10 øre/kg mer enn i statens tilbud.

Avtalen legger opp til nedskriving av norsk korn og importert råvare til kraftfôr for å unngå potensiell økning i kraftfôrprisene til husdyrprodusentene. Kraftfôrprisen vil ikke øke mer enn 3 øre/kg.

Avtalen gir økning av arealtilskuddene og fraktordningen for korn.

Sau

Jordbruksavtalen gir betydelig økning av arealtilskudd og husdyrtilskudd for sau.

Beitetilskudd økes med 10 kr/dyr og utmarksbeitetilskudd med 65 kr/dyr.

Jordbruket fikk ikke gjennomslag for å innføre driftstilskudd, men første intervall i husdyrtilskuddet splittes etter antall sauer. Satsen for 1-75 sau økes med 900 kr/dyr og 76-150 sau med 450 kr/dyr.

Ammeku

I avtalen økes satsene for arealtilskudd for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt.

Tilskuddene til kulturlandskap økes med 50 kr per dekar, og husdyr økes betydelig.

Beitetilskudd økes med 85 kr/dyr og utmarksbeite med 270 kr/dyr

Avtalen inkluderer ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite, slik jordbruket krevde. I stedet er driftstilskuddet styrket betydelig.

Melk og storfekjøtt

Avtalen gir en økning av målpris på melk, i tråd med jordbrukets krav.

Satsene økes betydelig for driftstilskudd til små og mellomstore melkebruk, husdyrtilskudd og arealtilskudd.

Kvoteordningen for melk skal utredes i en arbeidsgruppe for å se hvordan en kan få ned kvoteprisene og øke andelen eid kvote.

Frukt, bær, grønnsaker og potet

Avtalen gir økning i målpriser for frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Det settes av midler over Klima- og miljøprogrammet til et prosjekt som skal styrke bærekraften i grøntsektoren

Midlertidig heving av øvre prisgrense til 20%

Støtte til fellesanlegg for frukt og for grøntsektoren

En ekstraordinær kompensasjonsordning for frostskadde frukttre.

Det innføres et nytt distriktstilskudd for industribær.

Velferdsordninger

Avtalen har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser til avløsning og landbruksvikar

Avtalen inkluderer også tilskudd til sykdomsavløsning til foreldre som må ivareta barn med sykdom.

Klima og miljø

Avtalen øker satsene til videreutvikling av klimasmart landbruk, som blant annet innebærer gratis klimarådgivning for alle bønder.

Det settes av 10 millioner kroner i 2023 over Landbrukets Utviklingsfond til utvikling og ferdigstilling av klimakalkulatoren.

Avtalen gir en økning i satsene for grøftetilskudd og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Avtalen inneholder økt støtte til verdiskapingsprogram for fornybar energi.

Det bevilges 70 millioner kroner til vannmiljøtiltak rundt Oslofjorden.

Dyrevelferd

Prioritering av små og mellomstore bruk innenfor IBU-midlene for omlegging til løsdrift.

Utrede utforming av nytt dyrevelferdstilskudd med frist 1. januar 2023, slik at tilskuddet kan innføres under neste års jordbruksoppgjør.

Nord-Norge-løft

I avtalen er det enighet om å igangsette et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge

Det skal blant annet foretas en kartlegging av sårbare produsentmiljøer, områder der arealer går ut av drift, samt områder med særskilt utviklingspotensial.

Det avsettes 17 millioner kroner til satsingen, hvorav minimum 5 millioner settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling

Satsingen skal evalueres etter tre år

Neste artikkel

Håpar på auka grøntsatsing etter nytt Lærdal-pakkeri