Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

350 storfe tvangsavlivet – vant mot Mattilsynet

350 storfe ble sendt til destruksjon uten erstatning til bonden. Men Mattilsynets vedtak var ikke bare ugyldig, det var trippelt ugyldig, har Oslo tingrett nå kommet til.

Dramatisk aksjon: I en uanmeldt aksjon med politistøtte ble dyrene hentet mot bondens vilje. Rundt 350 storfe ble avlivet og destruert. (Illustrasjonsfoto)
Dramatisk aksjon: I en uanmeldt aksjon med politistøtte ble dyrene hentet mot bondens vilje. Rundt 350 storfe ble avlivet og destruert. (Illustrasjonsfoto)

En bonde fra Solør fikk i fjor varsel om at Mattilsynet ville fatte vedtak om avliving og destruksjon av alle svina hans, og av alt storfeet hans som ikke var sporbart på individnivå. Han sa seg villig til å avslutte griseholdet sitt, og sa at han ville få orden på merking av storfeet.

Bonden sendte så inn dokumentasjon som han mente viste at alle dyrene i storfebesetningen var sporbare.

Mattilsynet fattet deretter vedtak om at han måtte avlive og destruere samtlige storfe i besetningen.

I en dramatisk og uanmeldt aksjon med politistøtte ble dyrene hentet mot bondens vilje. Rundt 350 storfe ble avlivet og destruert.

Slakteverdien av dyra er anslått å ligge mellom 7 og 8 millioner kroner. Bonden fikk ikke erstatning for dette. Han ble i tillegg pålagt å dekke statens kostnader ved avliving og destruksjon av dyrene, på nærmere 2,3 millioner kroner.

Vanskelig å se begrunnelsen

Oslo tingrett har nå kommet til at staten ved Landbruksdepartementet er ansvarlig for det økonomiske tapet bonden har lidt som følge av Mattilsynets vedtak.

«Retten har i sin vurdering kommet til at vedtaket er ugyldig på grunn av flere feil. Anvendelse av reglene om destruksjon uten erstatning er gitt et langt videre nedslagsfelt enn det som følger direkte av en alminnelig språklig forståelse av bestemmelsens ordlyd, og det er vanskelig for retten å se hva som har begrunnet Mattilsynets lovtolkning. Etter rettens syn er dette en annen situasjon enn der en lovbestemmelse har budt på rimelig tolkningstvil. I tillegg har retten funnet rettsanvendelsesfeil, og saksbehandlingen har ikke vært betryggende. Når dette sammenholdes med de store konsekvensene vedtaket hadde for (bondens navn), er retten kommet til at det foreligger særlige hensyn i saken som tilsier at det foreligger objektivt ansvarsgrunnlag for erstatning», skriver Oslo tingrett.

Lovforståelsen ikke korrekt

Oslo tingrett kom til at Mattilsynets vedtak var ugyldig av hele tre forskjellige årsaker.

Den første grunnen er at retten kommer til at «Mattilsynets lovforståelse ikke er korrekt, og at det ikke er foretatt en forsvarlig vurdering av nødvendigheten og forholdsmessigheten av vedtaket. Manglene er etter rettens syn så omfattende at de kan ha virket inn på resultatet, og medfører at vedtaket er ugyldig.»

Annonse

Der kunne saken stoppet. Men i og med at det var lagt ned påstand om ansvar for erstatning, gikk retten videre til å vurdere om dyrene i besetningen var sporbare på individnivå.

Sporbare

Her finner retten at Mattilsynet opererer med usikre tall, roter med prosenter, at rapporten er signert av en person som ikke var til stede på tilsynet, og at klageinstansen, altså Mattilsynets hovedkontor, ikke kan ha kontrollberegnet prosenten, som ikke stemmer med tallgrunnlaget, men lagt den ukritisk til grunn.

Retten kommer også til at det var dyr i besetningen som var sporbare på individnivå, både dyr som var født på gården, og dyr som var kjøpt inn og som fortsatt hadde originalt øremerke da de ble avlivet.

«Ettersom det fantes dyr i besetningen som var sporbare på individnivå, innebærer dette at vedtaket også er ugyldig på grunn av rettsanvendelsesfeil», skriver tingretten.

Ugyldig for tredje gang

For det tredje kom retten til at også saksbehandlingen til Mattilsynet var uforsvarlig, og at også disse feilene i seg selv var nok til at vedtaket er ugyldig.

Mattilsynet så bort fra all merkingen bonden gjorde i 2019 av dyr født i 2018 og 2017, uten å gjøre undersøkelser rundt notatene han baserte seg på.

Gentestingen bonden tilbød før vedtak ble fattet, og utførte etterpå, gir et klart svar på hvilken ku som var mor til hvilken kalv, og kunne vært brukt til å verifisere registreringene bonden hadde gjort. Dette ønsket ikke Mattilsynet.

Neste artikkel

Mattilsynet har brukt over ni måneder på rapport