Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

3 561 dekar dyrka jord ble omdisponert i 2018

– Dette er gledelig nytt og viser at kommunene har tatt ansvar for å begrense omdisponeringen av dyrka jord, sier fungerende seksjonssjef Berit Lundamo i Landbruksdirektoratet.

Kommunene Asker, Trondheim og Sandnes omdisponerte mest dyrka jord i 2018. I år, som tidligere år, står boligbygging for den største andelen av omdisponering av dyrka jord. –Vi håper Stortinget følger opp Bondelagets nye mål på 3 000 dekar omdisponert pr. år, sier Frøydis Haugen. (Illustrasjonsfoto)

Endelige tall fra KOSTRA viser at det ble omdisponert 3 561 dekar dyrka jord i 2018. Dette er godt innenfor jordvernmålet på 4 000 dekar.

Imidlertid er matjorda fortsatt under press i flere regioner.

– Tallene viser likevel at det er betydelige arealer med dyrka jord som ikke lenger kan brukes til matproduksjon. Vi må derfor fortsette å ha fokus på god kommunal planlegging som begrenser tapet av jordbruksareal, sier Berit Lundamo i Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

9 012 dekar dyrkbar jord ble omdisponert

Totalt ble det omdisponert 12 573 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk i 2018. Dyrkbar jord er arealer som kan dyrkes opp og brukes til matproduksjon.

Det betyr at 9 012 dekar dyrkbar jord ble omdisponert – dette er høyeste tall siden registreringen startet i 2005.

Kommunene Asker (204 dekar), Trondheim (150 dekar) og Sandnes (140 dekar) omdisponerte mest dyrka jord i 2018. Best i klassen

– At målet på 4000 dekar er nådd, er positivt. Samtidig må vi huske at en del samferdselsprosjekter ikke kommer inn i KOSTRA før etter de er ferdige, sier Frøydis Haugen, andre nestleder i Bondelaget.

Frøydis Haugen: Håper Stortinget følger opp

Tallene for dyrkbar mark er alt for høye, mener Haugen.

Annonse

– Vi ser at presset på dyrkbar jord øker når en verner dyrka jord. Dyrkbar jord er reservene vår. Når vi får forbud mot nydyrking av myr, blir denne reserven enda viktigere, sier nestlederen.

– Regjeringserklæringen sier at når målet er nådd, skal det settes nytt mål. Norges Bondelag har allerede foreslått et nytt mål på 3000 dekar dyrka jord, og at det settes et mål for dyrkbar jord. Vi håper Stortinget følger opp dette, sier Frøydis Haugen.

Av fylker topper Akershus/Oslo med 592 dekar, Trøndelag med 502 dekar og Rogaland med 401 dekar.

Telemark, Vest-Agder, Finnmark og Aust-Agder er best i klassen, med hhv 57, 40, 27 og 17 dekar omdisponert.

Det er rundt de store byene at presset for å bygge ned jordbruksareal er størst, og det er her at den mest produktive matjorda ligger.

Matjord går til boliger i pressområder

I år, som tidligere år, står boligbygging for den største andelen av omdisponering av dyrka jord. Grønnstruktur og samferdselsanlegg er arealformål som ofte kan ses i sammenheng med boligområder.

– Kommunene har en stor jobb å gjøre for å unngå at utvikling av nye boligområder fører til nedbygging av dyrka jord, sier Berit Lundamo.

25 000 dekar godkjent for nydyrking

Nesten 25 000 dekar ble godkjent for nydyrking i 2018. Dette er det høyeste tallet siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005.

Det har vært en jevn økning i nydyrkingstallene de siste fire årene.

– Det er vanskelig å si noe om hvorfor vi ser denne trenden, men et mulig forbud mot nydyrking av myr kan være en av årsakene, sier Lundamo.

Neste artikkel

1,9 mrd. utbetalt etter tørkesommeren 2018