Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke bytte ut TN70-purka

Live Kleveland og Dyrevernalliansen vil Norsvins TN70-purke til livs. Det er Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin, helt uenig i.

Live Kleveland vil bytte ut TN70-purka, men den kjøper ikke overveterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin. – TN70-purka er ei fantastisk mor. Hun får flere grisunger og hun tar seg bedre av de grisungene hun føder. Det har Norsvin god dokumentasjon på, sier Peer Ola Hofmo. (Foto: Arkivfoto og Norsvin)

Peer Ola Hofmo gir Live Kleveland rett i at det er problematisk å hevde at Norge har verdens beste dyrevelferd (Bondebladet nr. 9). Kleveland viser til England, som ofte brukes som referanseland i slike diskusjoner.

– Kleveland er selv inne på de store forskjellene det er mellom besetninger i andre land. I England har de en stor «utegrisproduksjon», og det er det flere årsaker til. Klimaet muliggjør det, og det er en billig og arbeidsekstensiv produksjon, noe som er nødvendig når prisene på kjøttet knapt er til å leve av. Om alle «utegriser» har det så veldig bra, kan det være ulike oppfatninger om. Mange smågriser blir tatt av rovdyr, det er vanskelig å kontrollere innvollssnyltere og salmonellafrekvensen er høyere. Småfugler er en viktig smittekilde for salmonella til gris, sier Hofmo.

Live Kleveland vil bytte ut TN70-purka, men det vil ikke Norsvin-veterinæren.

– TN70-purka er ei fantastisk mor. Hun får flere grisunger og hun tar seg bedre av de grisungene hun føder. Det har Norsvin god dokumentasjon på. Lavere tapsprosent til tross for flere fødte grisunger gjør at jeg ikke vil bytte ut TN70-purka med ei purke som ikke klarer å ta seg så godt av grisungene sine.

Store endringer på tjue år

Mange svineprodusenter bygde nytt for 20 år siden i forbindelse med innføring av krav om løsgående purker. Hvis man har de samme husene med samme innredning nå kan det bli problemer, mener Hofmo.

– Da disse husene ble bygget var det normalt med ti avvente grisunger pr. kull. Grisungene ble omsatt når de var ca. 22 kg. I dag er det ofte 13 avvente grisunger pr. kull, og de omsettes ofte når de er 32 kg. Det er nesten en fordobling av antall kilo per kvadratmeter. Krysningsavl, som TN70-purka er et ledd i, fører til mer livskraftige og aktive grisunger. Det kan da oppstå problemer hvis en ikke bygger ut produksjonsapparatet i takt med produksjonsøkningen, fordi høy dyretetthet er en viktig stressfaktor som kan utløse uønsket atferd hos grisen.

Annonse

«Ny» gris krever mer

Hofmo vil også gi Kleveland rett i at den «nye» grisen krever mer.

– Flertallet av norske svineprodusenter har tatt i bruk TN70-purka uten større problemer. Flertallet av slaktegrisprodusentene har også slaktegriser basert på TN70-purka uten større problemer. Dette kommer dessverre ikke fram i media eller i diskusjonsbildet.

Hva krever den nye grisen mer av?

– I tillegg til plass i smågrisavdelingen, kan den kreve mer tilstedeværelse i grisehuset. Det må man ta seg tid til når man har ansvar for dyr. Man kan ikke fôre dagens gris på samme måte som man gjorde for 10–20 år siden. Produksjonen må tilpasses produksjonsapparatet. Smågrisprodusenten må enten redusere antall purker, eller bygge ut kapasiteten i smågrisavdelingen, hvis det er problemer med smågrisen. Det samme kan gjelde i slaktegrisbesetninger. De siste 20 årene har vekta på slakteferdig gris økt fra ca. 105 kg til ca. 120 kg. I binger beregnet til griser på 105 kg må det være færre griser når de blir 120 kg.

Overveterinæren kan være enig i at genetikken spiller en rolle, men det er ikke nødvendigvis den arvelige delen av genetikken som er viktigst.

– Det arvelige elementet for egenskaper som inngår i begrepet «dyrevelferd» er i området 10–15 prosent. Jeg tør påstå at de viktigste elementene er ikke-arvelige faktorer. Å gå tilbake til ei purke som gir ti avvente grisunger i kullet og å redusere tilveksten samtidig som en øker fôrforbruket hos slaktegrisene er dessverre ingen vei å gå. Da vil det ikke være produksjon av svinekjøtt i Norge.

Må være rom for nyanser

Nyanser er viktig i en faglig debatt om dyrevelferd. Spesielt når genetikken blir fremhevet som en viktig årsak til dårlig dyrevelferd, mener Hofmo.

– Angående dyrevelferd kan det nok hevdes at vi i Norge er blant verdens beste på regelverkssiden. Bare noen få andre land er i samme divisjon. Jeg har besøkt mange utenlandske svinebesetninger, og jeg mener det ikke er «rent tøv» når det hevdes at dyrevelferden i Norge er verdens beste, sier Peer Ola Hofmo.

– Jeg sier ikke at alle griser i Norge har det bedre enn alle andre griser i andre land. Men sammenligning mellom en nisjeproduksjon i et land med en annen type produksjon i et annet land er problematisk, fordi nyanser og besetningsforskjeller ikke kommer fram. Det illustrerer også Live Kleveland godt, legger han til.

Neste artikkel

Dyrevernalliansen lanserer merke for dyrevelferd