Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha slutt på kvoteleie

Utleie av kvoter tapper næringa for penger og skaper uforutsigbarhet, mener Vegard Smenes.

– Jeg syns vi må få slutt på kvoteleie. Det går så mye penger ut av næringa., sier melkebonde Vegard Smenes fra Averøy i Møre og Romsdal. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo/Norsk Landbruk

Melkebonde Vegard Smenes fra Averøy intervjuet av Bondebladets journalist Linda Sunde om kvoteleieprisene.

Melkebonde Vegard Smenes fra Averøy i Møre og Romsdal har sett seg lei på høye kvoteleiepriser.

Mener kvotene har blitt spekulasjonsobjekt

– Her jeg bor er det vanskelig å kjøpe kvote, på grunn av høye kvotepriser. Høye kvotepriser har sammenheng med muligheten for å leie ut. Det presser opp prisen, sier han.

– Jeg syns vi må få slutt på kvoteleie. Det går så mye penger ut av næringa. Kvoteordninga er ikke laget for at kvotene skal være spekulasjonsobjekt. De er til for å styre produksjonen i forhold til markedet, sier Smenes.

I dag har kvotene blitt nettopp et spekulasjonsobjekt, mener han.

Når en bonde utvider produksjonskapasiteten sin og leier kvote, er det utleieren som stikker av med effektiviseringsgevinsten hans, mener Smenes.

Pensjon og penger til ikke-bønder

De som slutter med melk, velger stort sett å leie ut, forteller han.

– Det gir stor uforutsigbarhet for oss som ønsker å drive. Vi får kanskje kontrakt på fem eller ti år, og må forhandle på nytt etter det. Vi kan ikke ta igjen kostnaden i den andre enden, for melkeprisen er satt.

Smenes mener det er urimelig hvordan pengene forsvinner ut av næringa.

– Mange som slutter, får leieinntektene som en god pensjon. Noen overtar gårder der kvoten er utleid, og fortsetter å leie ut kvoten, men har aldri produsert melk selv. I teorien kan man bo i en by og leie ut kvote til en som skal produsere melk, sier han.

Lavere kjøpepris og mer forutsigbarhet

Det syns Smenes blir feil.

– Jeg vil forby leie av kvote. Alternativet er en tidsbegrensning på fem år. Da må man selge eller ta opp igjen produksjonen. Etter mitt syn er det bare én fase der det er behov for å leie ut kvote: Det er hvis den eldre generasjonen blir sjuk eller går bort, og den yngre generasjonen er i gang med utdanning eller av annen grunn må vente noen år før de kan begynne å drive. Ellers har du ikke behov for å leie ut kvote: Da har du tatt valget om å ikke drive melkeproduksjon, og da kan du like godt selge, sier han.

Annonse

– Jeg tror forbud mot kvoteleie vil gi mer kvote til salgs på markedet, og dermed tror jeg prisen på å kjøpe kvote, vil gå ned. Det gir også mye større forutsigbarhet for den som driver. Prinsippet må være at den som eier rettigheten til å produsere, også er den som produserer.

– Det negative med et forbud, er at det er negativt for dem som slutter. Det gir også større behov for kapital for den som bygger ut, men det er uansett billigere å låne i banken enn å leie kvote, sier Smenes.

Selge mer til staten

Selv har Smenes 160 tonn kvote, og har kun bygd seg opp ved å kjøpe kvote fra staten. Han har verken kjøpt eller leid kvote privat.

– Jeg har ikke lyst til å være med og presse opp prisene, sier han.

Å kjøpe kvote ville kostet ham 16-17 kroner per liter nå. Å leie ville kostet 1,30-1,50 kroner, anslår han.

Han mener det er bedre å kjøpe enn å leie, men at prisene burde vært mer regulert.

Egentlig skulle han ønske at man gikk tilbake til at den som selger kvote, må selge 80 prosent til staten, og bare kan selge 20 prosent privat.

– Men det er kanskje mer realistisk å si 50/ 50 statlig og privat, sier han.

– Hensikten er å få kontroll på prisen. En annen fordel med at staten har kontroll på salget, er at da trenger de ikke selge ut igjen kvote som ikke trengs. For det dyreste vi gjør, er å produsere mer enn markedet trenger, sier Smenes.

Lavere, midlertidig kvotetak

Han ønsker seg også et lavere, midlertidig tak på hvor mye melkekvote et bruk kan ha. I dag er grensen 900 tonn. Men når eksportstøtten til Jarlsberg fases ut, kan det bli behov for mindre melk i Norge.

Dersom de store brukene fortsetter å vokse i den situasjonen, kan det gå hardt ut over de små brukene, frykter han.

På Bondetinget i juni foreslo han et midlertidig tak på 550 tonn. De som allerede har høyere kvote enn det, fortsetter med dagens kvote. Men grensen gjelder for alle andre.

– Vi må gjøre dette for at de små bruka skal bli med videre. Når eksportstøtta går ut, blir det noen hardere år. Det er vanskelig å ikke øke produksjonen, for kostnadene øker hele tiden. De mindre brukene klarer ikke konkurrere med de store om kvote, sier Vegard Smenes.

Neste artikkel

Geitebonde vil ha flere bein å stå på