Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overproduksjon av gris: Vil regulere smågris, ikke purker

Hans Edvard Holtung driver med slaktegris og er lei av langvarig overproduksjon. Løsningen hans er å endre konsesjonsregelverket for smågrisprodusentene.

Dyr overproduksjon: Innfelt er en slaktegrisprodusenten Hans Edvard Holtung. Det er ikke hans griser på bilde. Foto: Camilla Mellemstrand

Langvarig overproduksjon koster grisebønder mye penger. Hans Edvard Holtung fra Fon i Re kommune mener konsesjonsreglene for smågrisproduksjon må endres.

– Jeg vil stabilisere mengden gris. Det er ikke så mye å gjøre med slaktegrisen, når grisen er født bør den nesten fôres opp. Hvis vi får kontroll på hvor mange smågris som blir født i Norge, har vi også kontroll på hvor mange som slaktes totalt, sier Holtun.

Engangspurker

Størrelsen på drifta i smågrisproduksjon er i dag regulert med antall purker du kan ha i grisehuset til enhver tid.

– Ja, det er helt korrekt. Det er lite hensiktsmessig å ha målepunkt på purker i og med det telles bare en gang i året. De du kjører bare en grising på, gir gjennom året mye mer smågris, men teller bare som en purke. I teorien kan du, så lenge du har bare 105 purker, ha 850 grisinger med engangspurker.

Maks antall for en konsesjonsbesetning er 105 purker, men grisene regnes ikke som purker før de har griset. Sender du dem til slakt straks grisungene er avvent, og har drektige ungpurker klare til å grise kort tid etter, kan du dermed øke antall produserte smågris mye. Dette kalles engangspurkeproduksjon.

Regulere produksjon

Holtung mener markedsregulator for svin ikke har nok verktøy i kassa til å løse dagens overproduksjon på en god måte.

– Det er flere måter å gjøre det på. Om du ligger i en situasjon med verken langvarig over- eller underproduksjon, kan du regulere det med slaktevekt. Når tilbudet av smågris er varig høyere enn markedet egentlig etterspør, da er det en vanskelig situasjon både for slakterier og oss som bønder. Vi taper store penger på det hvert eneste år.

Annonse

Vanskelig overgang

– Utfordringen er i overgangsfasen. Hvis vi tar utgangspunkt i dagens regelverk, bør konsesjonsgrensa kanskje settes på 3500 smågris. De som produserer med engangspurker er ganske klar over at de utnytter et smutthull, sier han videre.

Han er godt kjent med at det er mange smågrisprodusenter som i dag selger langt mer smågris enn det.

– Ja, og det er utfordringen her. Hvordan får vi en som i dag produserer 8000 smågris til å redusere ned til 3500? Det er etter min mening to løsninger: Det ene er å kjøpe dem ut der og da, det andre er å se på de husene de har i forhold til nedskriving. Når huset du har bygget til 8000 smågris er betalt kan du innrette deg mot en vanlig konsesjon.

De som produserer med engangspurker er ganske klar over at de utnytter et smutthull.

Historisk sett har bønder som har større produksjon enn den nye reguleringen tillater ofte blitt gitt konsesjon til å produsere mer. Det mener Holtung er en dårlig løsning på sikt.

– Ja, det er mye rart der. Jeg mener det bør kompenseres for de investeringene, men når huset er betalt ned bør det være de samme reglene for alle.

Ikke dugnad

– Hvem er du mener bør få gjort denne jobben?

– Ansvaret ligger hos myndighetene, sammen med næringen. Jeg vil ikke at myndighetene skal gjøre dette på egen hånd, og hvis næringen skal gjøre det uten myndighetenes makt, vil det alltid være noen som ikke er lojale mot resten.

Neste artikkel

Engangspurkeutredning klar