Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Advarer mot ensidig produksjonsfokus

Landbruksøkonom og bonde Sivert Mauset advarer mot ensidig produksjonsfokus når tiltak mot fôrkrisen skal settes inn på gården.

– Det kan være nødvendig å kjøre med redusert dyretall en stund lenger enn fram til våren 2019, sier landbruksøkonom og bonde Sivert Mauset. Foto: Bondebladet

Bondebladets redaksjonssjef og journalist Karl Erik Berge intervjuer landbruksøkonom og bonde Sivert Mauset om sommerens ekstremtørke og fôrkrise for bønder.

– Vi er ikke i de hardest rammede områdene, men vi har også store utfordringer knyttet til lave avlinger, sier Mauset.

Han har vært lokallagsleder i Surnadal Bondelag, og sitter nå i økonomiutvalget i Tyr. Mauset har i flere år arbeidet med landbruksøkonomisk rådgiving.

Et hovedbudskap så langt, har vært at gårdbrukere skal unngå «panikkslakting».

– Tine har sagt at å slakte ned ei melkeku kan være en feil som det vil ta tre år å rette opp. Dette er en nedvurdering av den enkelte bondes evne til å ta ansvar for egen produksjon. Alle husdyrprodusenter forstår at nedslakting har negative konsekvenser, og kjenner på kroppen at det er en tøff beslutning. Karakteristikker som «panikkslakting» og «feil» blir da unødvendig, sier han.

– Likviditet spiser lønnsomhet til frokost

Mange har dratt med seg konsekvensene av et dårlig fôrår i fjor, i tillegg til isbrannskader i noen områder. Bufferen før tørken slo til var derfor borte, mener Surnadalsbonden.

– I tillegg vil dårlig gjenvekst og hard utnyttelse av enga i år få konsekvenser også neste år, med større andel av enga som må fornyes. Det vil for mange bety tre dårlige fôrår på rappen. Det kan derfor være nødvendig å kjøre med redusert dyretall en stund lenger enn bare fram til våren 2019.

I noen tilfeller vil det være mer økonomisk å opprettholde en bedre og mer ordinær fôring på et lavere antall dyr, enn å drive alternativ og kostbar fôring på full besetning, mener Mauset.

– Den enkelte bonde bør gå bort fra tanken om at kvote eller fjøs skal fylles mest mulig, koste hva det koste vil. Litt brutalt sagt; klarer ikke bonden å betale regningene sine den første vinteren, er det ikke interessant hva som er lønnsomt om tre år. Det er ikke gitt at det er mer lønnsomt å produsere den siste kiloen med melk eller kjøtt med toppfinansiert innkjøpt fôr, enn å redusere besetningen og få slakteoppgjør inn på kontoen.

Landbruksøkonomen oppfordrer til å ta kontakt med bank, regnskapsfører og annet rådgivingsapparat.

Annonse

Telledatoer og tilskudd mangler

Telledatoene ble lagt om i 2017.

– Dyr som blir slaktet før henholdsvis 1.10 eller 1.3, gis det nå ikke tilskudd for. Det rammer dem som må slakte ned før tida ekstra hardt sammenlignet med praksis fram til 2016, hvor det ville vært nok å holde på dyret til 1. august eller årsskiftet. Dette viser hvor uheldig et system med telledatoer er, sammenlignet med løpende telling basert på husdyrregisteret, sier han.

Bonden viser til at selv om avlingsskadeerstatningene øker i år, vil staten spare betydelige beløp i husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd på grunn av lavere dyretall. I tillegg spares kvalitetstilskudd og distriktstilskudd fordi flere dyr slaktes på lavere vekter og med dårligere klasse, påpeker han.

Mauset mener dette bør komme opp som tema snarest mulig.

– En mulighet er at søknadsomgangene beholdes som de er, men at den enkelte produsent kan velge å la antall dyr pr. 1. september og 1. januar ligge til grunn. Dette kan dokumenteres ved utskrifter fra Kukontroll, Storfekjøttkontroll eller Husdyrregister, og er derfor etterprøvbart for landbruksmyndighetene. Videre bør en ta opp igjen arbeidet med å skrote telledatoene til fordel for et annet system.

Klimafondsordning må tas opp igjen

Jordbruket har arbeidet for å få innført en klimafondsordning etter en modell av skogfondsordninga. Dette ble avvist av landbruksminister Dale seinest i fjor.

– Overskudd fra drifta kan settes av investeringer i klimatiltak med en skattefordel på eksempelvis 85 prosent, som i skogfondsordninga. Investeringen blir på den måten et spleiselag mellom bonden og staten, sier Mauset.

Bondelaget har foreslått at aktuelle tiltak som drenering, biogass, lagring av husdyrgjødsel og driftsbygninger i tre bør inngå i ordninga. Mauset mener dette er et veldig godt forslag som bør tas opp igjen etter årets tørkekrise, som jo handler om klima.

– Men også vanningsanlegg og andre tiltak bør inngå. Blant annet må avsatte midler kunne brukes til å kjøpe inn fôr i tilfeller der det er dokumentert betydelig avlingsskade, sier Sivert Mauset.

Neste artikkel

Luter halmen i fullfôrvogna