Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Mange grunner til at dyretragediene oppstår

Ola-Jørn Tilrem mener det er summen av mange faktorer – herunder rammevilkår, mer intensiv husdyravl og maktoverføring til forvaltningen – som forårsaker dyretragedier.

– En rekke sterke og avgjørende enkeltfaktorer bryter gradvis ned næringen, sier ammekubonde Ola-Jørn Tilrem. (Foto: Privat)

Avdelingssjef Odd Ivar Berget i Mattilsynet etterlyste i forrige av Bondebladet en holdningsendring i svinenæringa. Bakgrunnen for utspillet var den siste tidens avdekking av elendige forhold hos flere slaktegrisprodusenter i Rogaland.

Ammekubonde Ola-Jørn Tilrem mener årsakene til at slike dyretragedier skjer, handler om mye mer enn holdninger hos enkeltbønder.

– Komplekse årsaksforhold

Han viser til at den norske bonden i løpet av de siste 25-30 åra gradvis har havnet i det Tilrem betegner som «en intrikat eksistensiell bakevje».

Ingrediensene i denne bakevja, er – slik Tilrem ser det – blant annet svekkede rammevilkår for bonden, økende gjeld, stadig mer maktoverføring fra politikere til forvaltning innen mat og landbruk, svekket rettsvern for bonden, krav om billigere mat, og en stadig mer intensiv husdyravl i næringa.

Ser man alt dette i sammenheng, mener han vi også vil finne svaret på hvorfor dyretragediene – som ofte betegnes som «uforklarlige» og «ufattelige» – oppstår.

– Bondens rettsvern svekket

Ikke minst ser han betenkeligheter ved utviklingen i bondens rettssikkerhet.

– Jeg mener maktfordelingsprinsippet blir brutt av Mattilsynet. Dette fordi Mattilsynet både utformer den loven de selv skal kontrollere, og foretar straffereaksjoner etter samme lov. Men siden forvaltningen ikke kan utmåle straff, bruker man heller ord som «sanksjoner». Mattilsynet besitter alle tre sider av maktfordelingen. Uavhengig av hva den aktuelle sak handler om, er dette brudd på vår demokratiske tradisjon i Norge, sier Ola-Jørn Tilrem til Bondebladet.

Mattilsynet har nå fått gjennomslag hos regjeringen for sitt eget forslag om å gjøre det lettere for Mattilsynet å omplassere vanskjøttede dyr, også i tilfeller der bonden ikke samtykker til omplassering. Tilrem mener å se mange eksempler på at bondens rettsvern svekkes.

– Vi ser for eksempel beslag i produksjonstilskudd på over en halv million kroner, uten at dette fremstilles som straff. Men når det tas beslag i inntekten, uten at det forsikres om at bonden har til livsopphold, er det en krenkelse som ikke er til å leve med i fortsettelsen – verken for landbruket eller staten, sier ammekubonden.

Annonse

Han mener også at Mattilsynets regelverk er i overkant komplisert, slik at ikke bare bønder, men også Mattilsynet selv, har problemer med å tolke reglene.

Tilrem understreker at det er behov for Mattilsynet i samfunnet, men bonden mener de «må følge de demokratiske spillereglene og ta hensyn til at bønder skal ha en rettssikkerhet». Tilrem har ikke selv noe utestående med Mattilsynet.

Han langer også ut mot stortingspolitikerne, som han mener er blitt for distansert fra næringa.

– Få av dem har kjennskap til jordbruket. De har heller ikke den nødvendige respekt for at bondens rettsvern må bli ivaretatt, sier han.

Husdyravlens bakside

Bonden mener også at en stadig mer intensiv husdyravl fort vil gi negative utslag for dyrevelferden – og påfølgende reaksjoner fra Mattilsynet.

– Jo mer ekstremt dyrematerialet er avlet vekk fra sin opprinnelse og prestasjonsnivå, jo større er ofte de negative effektene av avlen. Vi har nå nådd et nivå der det snakkes om «den legaliserte dyremishandling». Den kan enkelt beskrives med den overlast dyrene påføres i den hensikt å skaffe til veie billig mat, sier bonden.

Som eksempler på hva mer intensiv avl fører til, nevner han halebiting, respirasjons- og kretsløpsproblemer hos griser, for tidlig utrangering av melkekyr på grunn av påkjenninger ved å skulle melke 5-6 ganger så mye som normalt fra naturens side, og ammekyr som får kalvingsvansker på grunn av ensidig fokus på tilvekst i avlsarbeidet.

Hans eget siktemål med utspillene, sier han, er å bidra til debatt og større oppmerksomhet rundt sider ved jordbrukspolitikken som ifølge Tilrem er både underkommunisert og tabubelagt. •

Bondebladet har vært i kontakt med Mattilsynet, som ikke hadde anledning til å svare innen vi gikk i trykken.

Neste artikkel

Fraråder grovfôrimport fra land med afrikansk svinepest