Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår kvoter for sau

Kvoter for sau, etter mal av dagens melkekvoter, kan være veien å gå for å løfte økonomien i sauenæringa, tror Kjetil Mehl.

Kjetil Mehl mener sauenæringa er nødt til å kome i balanse igjen. – Derfor mener jeg at man bør vurdere en eller annen kvoteordning på sau, sier Mehl. (Foto: Linda Sunde)

Bondebladets journalist Linda Sunde intervjuer sauebonde og fylkesleder Kjetil Mehl om markedssituasjonen på sau og lam.

Fylkesleder i Hordaland Bondelag, Kjetil Mehl, ser med bekymring på sauebøndenes dilemma.

– Utfordringa i sauenæringa er markedsbalansen og dårlig økonomi. Dårlig økonomi har det vært i mange år. Likevel er folk ivrige etter å øke produksjonen – det har vi sett de siste årene, sier Mehl.

Nå er næringa nødt til å komme i balanse igjen, mener han. Men da oppstår et problem.

– Når vi kommer i balanse igjen, er det et mål at vi skal redusere inntektsgapet i sauenæringa, også. Men det som skjer når vi kommer i markedsbalanse og inntekta skal økes, er at lysten til å produsere mer lam, blir større. For i sauenæringa er det forholdsvis enkelt å øke produksjonen. Hvis det skjer, er vi inne i den onde sirkelen. Vi får overproduksjon etter få år, advarer Mehl.

– Derfor mener jeg at man bør vurdere en eller annen kvoteordning på sau, også. Vi har konsesjonsgrenser på gris og fjørfe, og melkekvoter på melk. Det fungerer noenlunde etter hensikten. Jeg tror tida nå er den rette for å ta en diskusjon.

Vanskelig å fordele mellom bøndene

Annonse

Ordningen for sau tenker han kan ligne på melkekvoteordningen. Detaljene har han ikke klart for seg. Men Mehl har gjort seg noen tanker.

– Det må være et makstall på sau i Norge. De må fordeles på fylka på en fornuftig måte, etter hvordan produksjonen er i dag. Da opprettholder man også produksjon over hele landet, og unngår ei sentralisering til enkelte områder.

– Men det vanskeligste er kanskje hvordan man skal fordele kvotene mellom de enkelte brukene. Hvilket år skal man bruke for å sette kvotene de skal få? Setter vi kvotene til antallet sauer de hadde for fem år siden, får mange av dem som har investert de siste åra, en veldig liten kvote sammenlignet med hva de har bygd for. Setter vi kvoten til sauetallet i år, kan det hende vi får for mye sau. Dette må vi diskutere. Men jeg tror det er fullt mulig å få til en ordning, dersom det er vilje til det i næringa, sier han.

Bedre kontroll

Uten en slik ordning tror ikke fylkeslederen vi klarer å få økonomien i sauenæringa opp på det nivået den absolutt bør være.

– Vi ligger jo langt bak de andre næringene i landbruket, sier han.

– Hvis vi får til en kvoteordning, har vi mye bedre kontroll på hvor mye vi produserer. Vi kan også tilpasse oss bedre til markedet, for da kan man sette inn forholdstall når man vet prognosene og hvordan markedet utvikler seg. Da er det lettere å kunne øke økonomien totalt sett i næringa. Det er det som er målet: At de som driver med sau i dag skal få bedre økonomi, sier Kjetil Mehl.

Neste artikkel

Bondelaget: – Vi må unngå amerikanske tilstander i rettsvesenet