Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– For dårlig oppfølging av bo- og driveplikten

Det offentlige burde vært mer på offensiven og sørget for at jord blir drevet til matproduksjon, mener Odd Bjarne Bjørdal i Ørsta.

Vil ha innskjerping: Odd Bjarne Bjørdal mener mye handler om manglende lokalpolitisk vilje til oppfølging. (Foto: Lars Olav Haug)

Storfe- og sauebonde Odd Bjarne Bjørdal mener det skorter mye på oppfølgingen av konsesjonsregelverket ute i kommunene.

Regjeringen ønsker omkamp om konsesjonsloven. Blant annet vil den utrede konsekvensene av å avvikle odelsloven, samt avvikle konsesjons- og boplikten på skog­eiendommer.

Ørsta-bonde Odd Bjarne Bjørdal mener dette er helt feil vei å gå, om landbruket skal videreutvikles. Men han retter også skyts mot kommune-Norges oppfølging av eksisterende konse­sjonsregelverk.

Ønsker innskjerping – ikke frislipp

– Det jeg ser i egen kommune, og som man trolig ser også i andre kommuner rundt omkring, er at det skorter på oppfølgingen av regelverket. Driveplikten er evigvarende, men mange steder skjer det gjengroing på grunn av manglende oppfølging. Det offentlige burde vært mer på offensiven og sørget for at jord blir drevet til matproduksjon. Spesielt gjelder dette i områder hvor det er etterspørsel etter areal, sier Bjørdal til Bondebladet.

Han mener mye handler om manglende lokalpolitisk vilje til oppfølging. Nasjonalt, håper han KrF – som ikke lenger er støtteparti for regjeringen – vil bidra til at det ikke blir noe av ytterligere liberalisering av regelverket.

Noen endringer er allerede gjort: Så seint som i fjor sommer ble det blant annet flertall for å heve arealgrensen for konsesjonsplikt fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar. Og rene skogeiendommer ble utelatt fra reglene om priskontroll ved konsesjonsbehandling.

– Jeg håper at KrF er seg sitt ansvar bevisst, og vil være en sikkerhet for distrikts-Norge – ikke bare for landbruket. I dag ser vi at det blir stadig mer sentralisering. I landbrukspolitikken generelt, viser flere rapporter at Vestlandet og Nord-Norge er de største taperne. Vestlandsbøndene må blø for at regjeringen skal få det som den vil.

Annonse

Mange tomme bruk

Som Bondebladet skrev i fjor, stod hver femte landbrukseiendom med bolighus ubebodd i 2016. De minste gårdene utgjør tre av fire eiendommer der husene er fraflyttet, og det er på Vestlandet det er størst nedgang i bosettingen. Det viser fjorårstall fra SSB.

Tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) påpekte at mange landbruks­eiendommer står tomme på grunn av odelsloven og priskontrollen. Men problemet ligger ikke der, mener Bjørdal.

– Når regjeringen har økt konsesjonsgrensen fra 25 til 35 dekar fulldyrka areal, er resultatet at enda flere eiendommer ikke får boplikt. Uansett om det er priskontroll eller ei, kan flere kjøpe gård uten boplikt. Da blir flere bruk stående tomme. Jeg mener arealgrensen snarere skulle vært lavere. Nå mener ikke jeg at hver eneste eier nødvendigvis skal drive jorda, men det er jo kjekt med lys i vindusrutene på bygda, påpeker bonden.

Han viser også til at det er lettere å få folk med på felles plikter når de bor på gården.

– Når de ikke bor på gården, er de gjerne først i køen når godene skal deles, og bakerst i køen når pliktene skal fordeles.

Bjørdal er også bekymret for rekrutteringen til landbruket, med tanke på prisutviklingen på norsk landbrukseiendom. Siden 2010 har gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer i fritt salg, økt med 52 prosent, viser tall fra SSB.

– Prisene er nå så høye at det ikke er mulig for unge folk å komme seg inn i næringa.

Neste artikkel

Makt i de foldede hender