Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Fatland hindrer verdiskaping for bonden

Tidligere bondetopp Brita Skallerud går hardt ut mot Fatlands kjøp av kvote til å importere 240 tonn storfekjøtt.

Brita Skallerud går knallhardt ut mot Fatlands storfeimport. (Foto: Liv Jorunn Denstadlig Sagmo)

Anders Sandbu intervjuer Brita Skallerud

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at Fatland, NK Import og Holst Foods har kjøpt kvoter på til sammen 400 tonn storfekjøtt. Kostnaden er på over sju millioner kroner.

Det var Nationen som først omtalte saken. For Fatlands del, dreier det seg om kjøp av importkvote på 240 tonn storfekjøtt.

– Usolidarisk

I lys av sommerens ekstremtørke og den vedvarende ubalansen i det norske storfekjøttmarkedet, mener Brita Skallerud – tidligere første nestleder i Bondelaget – at Fatland opptrer direkte usolidarisk med den norske bonden.

– Nå ser vi hvem som er de sanne vennene til norske bønder. Mens både myndighetene, banker, maskinfirmaer og forbrukerne stiller solidarisk opp med bønder i krise, gjør Fatland og de andre som kjøper importkvote det stikk motsatte, sier Skallerud til Bondebladet.

Hun mener det er unødvendig å kjøpe disse kvotene.

– Når vi nå klarer å fylle markedet med norsk storfekjøtt, får vi sørge for at vi driver denne verdiskapingen i Norge i størst mulig grad – og ikke gjør det på import. Vi har kjøtt på lager. Og om disse aktørene kommer med unnskyldninger som at kvaliteten ikke er den samme på kjøtt som ikke er ferskt, så er det bare tull. Fryst vare er i dag av like god kvalitet, og det vet de aller fleste, sier hun.

– Reduserer bondens handlingsrom

Sommerens ekstremtørke rammet bønder over hele Sør-Norge. Én av mange konsekvenser var at husdyrprodusenter måtte slakte ned dyr tidligere enn normalt. Nortura meldte alt tidlig i krisens forløp om stor pågang hos slakteriene. I sommer er det dermed blitt slaktet langt mer enn normalt. Store mengder ligger nå på fryselager fra årets nedslakting. Fatland og andre kjøper med andre ord importkvoter selv om det allerede er for mye storfekjøtt på markedet. Konsekvensene kan fort bli brutale, mener Skallerud.

– Fatland og de andre reduserer her muligheten til å produsere 400 tonn norsk storfekjøtt, som markedet tydeligvis vil ha og som den norske bonden kunne ha produsert. De hindrer norsk verdiskaping på bygdene, og det burde de ha tenkt på. Fatland sier de er solidariske med den norske bonden, men det er forskjell på festtaler og hva du gjør i praksis. Fatlands praktiske handling fratar handlingsrom for den norske bonden.

Hun viser til at 2018 fra før lå an til å bli et tøft år for husdyrprodusentene. Slik Skallerud ser det, gjør kjøpet av importkvoter det hele enda verre.

– De fratar nå bøndene muligheten til å ta ut pris i markedet og til å kunne øke produksjonen av norsk storfekjøtt.

– Bruk overskuddskjøttet først

Annonse

Førsteprioritet må nå være å bli kvitt alt det norske storfekjøttet som ligger på lager, poengterer Skallerud.

Den siste totalmarkedsprognosen for 2018 fra Nortura, per juni, viste et forventet underskudd på 7 500 tonn storfe/kalv. Siden har det altså snudd til å bli et akutt overskudd.

– Det sier litt om hvor små marginer det er, både den ene og den andre veien. Når det er ubalanse, ser vi enorme tall både på den positive og negative siden. Men jeg mener det er høyst overkommelig å snu markedsubalansen på storfekjøtt.

Fatland: – Behovet er større enn tilgangen

Fatlands konsernsjef Terje Wester kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Brita Skallerud. Han mener Fatland prioriterer norsk storfekjøtt, men viser til den store etterspørselen etter storfekjøtt.

– Vi kjøper denne importkvoten fordi vi mener det er behov for å importere storfe for å dekke behovet. Behovet er større enn tilgangen på norsk slakt. Dét er vår analyse, sier Wester til Bondebladet.

I sommer har bønder måtte ty til tidligere nedslakt av dyr. Det har ført til et akutt overskudd, men Wester mener dette vil snu til å bli et underskudd i det som gjenstår av 2018.

– For oss, er det relativt sannsynlig at det med så stor slakting på sommeren vil bli mindre slakting i perioder utover høsten og før jul. Og da blir det et behov for å supplere med importert kjøtt. Det kan dekkes av EU-kvoter som vi har kjøpt. Disse tilsvarer to dagers skjæring hos oss, og kan også dekkes av administrativ toll, påpeker han.

Terje Wester er direktør i Fatland. (Pressebilde)

Skallerud mener det ikke kan være noe problem å skjære større mengder nedfryst vare. Men det er begrenset hvor mye Fatland kan bruke av dette, mener Wester.

– Vi ser at det er en begrenset bruk på det som selges av nedfryst vare i disken. Og det er ikke samme kvalitet og bruksområde på dette kjøttet som på ferskvare.

Han viser i tillegg til Norturas totalmarkedsprognose fra 20. juni, som gjaldt for andre tertial (mai-august). Den viste et underskudd på over 4 000 tonn storfekjøtt. Så kom ekstremtørken, og det ble plutselig rikelig med norsk kjøtt. Importen ble da stanset.

– Selv om det en periode var administrativt nedsatt toll, bestilte vi ikke kjøtt fra Tyskland. Vi prioriterte norsk kjøtt.

Men i de nye, kjøpte kvotene til å importere storfekjøtt, i alt 400 tonn, er det i hovedsak kjøtt fra nettopp Tyskland som vil bli importert, ifølge Nationen.

– Skallerud får mene det hun vil, men i løpet av et normalår er det 8 000 tonn for lite norsk storfekjøtt til å dekke behovet. Og når vi kjøper importkvote, kjøper vi en rettighet til å importere – ikke en plikt, sier Wester, som oppfordrer Skallerud til å ta kontakt med Fatland.

Neste artikkel

Vil ha grasrotopprør mot import-kjøtt