Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Etterlyser nye økomål fra regjeringa

Børre Solberg, leder i Oikos – Økologisk Norge, mener regjeringa må ha en mye mer offensiv holdning til økologisk produksjon og forbruk.

Regjeringa må ha en mye mer offensiv holdning til økologisk produksjon og forbruk. Det ønsker jo Stortingets flertall også, sier Børre Solberg. (Foto: Oikos)

Den blåblå regjeringen forlot i fjor Stortingets tidligere fastsatte mål om at 15 prosent av matproduksjonen i Norge skal komme fra økologisk jordbruk. Dette målet lå man hele tiden langt unna.

Produksjonen skal i stedet være etterspørselsdrevet, er nå myndighetenes mer uspesifiserte krav.

Det norske landbruket klarer heller ikke å etterkomme dette. Sammenlignet med de øvrige nordiske landene ligger Norge på bunnen av statistikken, hva gjelder andel økologisk dyrka jordbruksarealer.

– Det viser tydelig at bøndene ikke tør å satse. Økologisk landbruk har vært og skal fortsatt være en spydspiss for et mere miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Skal en lykkes med det, må denne driftsformen framsnakkes og prioriteres med ressurser, sier Børre Solberg, leder i Oikos Økologisk Norge.

Feil å skrote økomål

I 2016 økte det økologiske arealet i Norge for første gang siden 2012. Samlet lå andelen økologisk areal og karensareal på rundt 4,8 prosent av Norges totale jordbruksareal, tilnærmet uendret fra 2015.

Tallene for økologisk produksjon og forbruk i Norge i 2017 er ventet i mars.

Annonse

– Oikos synes ikke der er greit at regjeringa gikk bort fra et fastsatt mål om økologisk matproduksjon i Norge. Det må være tydelige og ambisiøse mål for norsk øko-produksjon. Økt import av økologiske matvarer er ikke bra, og heller ikke særlig økologisk. Regjeringa må ha en mye mer offensiv holdning til økologisk produksjon og forbruk. Det ønsker jo Stortingets flertall også.

– Hva mener du om kjedene i Norge, gjør de nok for å selge økologiske matvarer?

– Noen kjeder er bedre enn andre. Meny i Norgesgruppen og Coop har gjort mer enn de andre, mens Rema har vært litt av og på. Kjedene er viktige, men de kan ikke ha det ansvaret alene. Det handler om forutsigbarhet for dem som vil satse på økoproduksjon, og her har regjeringa et ansvar.

– Landbrukets Økoløft er gull

Landbrukets Økoløft ble startet i 2016. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos – Økologisk Norge.

I første omgang ga Landbruksdirektoratet tilsagn til prosjektet i perioden 2016-2017, og har nå gitt tilsagn for to nye år; 2018 og 2019.

– Hvordan går dette prosjektet?

– Økoløft er gull verdt. Det er mange som står bak prosjektet, og vi opplever at både faglaga og andre er veldig fornøyd med dette. Prosjektet skal motivere flere bønder til å satse på økologisk produksjon. Prosjektet er en suksess, men forutsetter at myndighetene sørger for langsiktige rammevilkår og at de stiller opp for å sikre mulighetene for å få omsatt produktene, sier Børre Solberg.

Neste artikkel

På tide med tiltak mot villsvin