Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Brutale kvoteregler for geit

Med dagens kvotegrenser holder det med ti geitebønder i Nord-Norge og 16 geitebønder ellers i landet. Det mener Hege Gonsholt blir feil.

– Jeg vil helst ha statlig omsetning av all mjølkekvote, der ingenting blir solgt privat, sier geitebonde Hege Gonsholt fra Vinje i Telemark. Foto: Lars Olav Haug

Bondebladets journalist Linda Sunde intervjuer geitebonde Hege Gonsholt om kvoteregelverket for geit.

Geitebonde Hege Gonsholt fra Vinje i Telemark ønsker en omfattende endring av kvoteregelverket for geit.

– Dagens regler for kjøp og leie av kvote fungerer mer brutalt for geit enn for ku, sier Gonsholt.

Hun vil ha lavere kvotetak, tidsbegrensning i utleien og 100 prosent statlig oppkjøp av kvotene når noen selger.

Hele sør kan kjøpe, og to dyreslag

Mens bøndene med melkekyr har gått fra 18 til 14 produksjonsregioner, har geitebøndene bare to regioner: Nord-Norge og Sør-Norge. Det bekymrer henne.

– Du kan flytte kvote fra Telemark til Møre og Romsdal, fra fjellbygder til fjord – eller motsatt, sier Hege Gonsholt.

I fjor ble det solgt kvote fra hennes fylke til Gudbrandsdalen, forteller hun.

I tillegg kan også alle kumelkprodusenter i sør kjøpe fra dem. For hver liter kvote de kjøper, kan de produsere to liter kumelk.

– Det er meningsløst så lenge begge dyreslag har forholdstall under 1, og man står foran bortfallet av Jarlsberg-eksport, sier Gonsholt.

Én geitebonde igjen

Gonsholt mener næringa ikke bør få færre geitebønder.

Mens det på starten av 1990-tallet var rundt 1000 geitebønder i Norge, er det nå bare 284 igjen.

– Det er så sårbart i enkelte områder. I 25 kommuner er det bare én geitebonde igjen, forteller hun.

Flere steder er det lite å gå på om det skal være mening i opprettholde inntransport og felles foredling, tror hun.

– Vi må også ha et minimum av produsenter for å ivareta et faglig miljø. Jeg føler vi er på den grensa nå, i alle fall i enkelte områder.

Vil ha lavere tak

Men i dag er kvotetaket for geitemjølk 900 000 liter. Det vil si at dagens kvoter kan fordeles på ti geitebønder i Nord-Norge og 16 i resten av landet.

– Jeg tror det er helt avgjørende å sette noen begrensninger i regelverket nå, hvis vi skal fortsette å ha geiter på fjell og støyl, i bratte bakker ved Vestlandsfjordene og i Nord-Norge, sier Gonsholt.

Annonse

Hun mener taket bør ned til 200 000 liter, som det var tidligere.

Fem bønder har i dag høyere disponibel kvote enn det. Gjennomsnittskvoten blant geitebøndene er 79 000 liter.

– Vi må ikke ende opp med å få så store geiteflokker at det ikke fungerer med effektiv beiting i utmark. Folk forbinder geita med fjell, bratte lier, reine produkt. Det er det vi fortsatt må bygge vårt omdømme på, sier Gonsholt.

30 kroner literen

Forholdstallet for geitemelk er bare 0,96. I jordbruksoppgjøret i fjor ble det bestemt at det skal være ei oppkjøpsordning for geitemelkkvoter. Prisen for kvote solgt til staten ble økt fra 2,50 kroner til 12 kroner per liter.

Men fortsatt måtte man bare selge 20 prosent til staten. Det betyr at bare 68 000 liter ble solgt til staten i fjor.

– Det er ingenting. Oppkjøpsordninga for geitemjølk har bidratt lite til å redusere det totale volumet av geitemjølk. Men den har drevet prisene enda høyere opp på kjøp og leie, og det blir litt færre og litt større bruk, sier Gonsholt.

– Det har blitt en fryktelig prisspiral. I sør har prisen passert 30 kroner, forteller hun.

Etterlyser mer styring

49 prosent av geitebøndene leier kvote. – Jeg vet nesten ikke om mer lettjente penger enn utleie av kvote, sier Gonsholt.

Hun har selv fått tilbud om å leie kvote til 2,50 kroner.

– Det går mye penger ut av næringa, slår hun fast.

– Jeg vil helst ha statlig omsetning av all mjølkekvote, der ingenting blir solgt privat, og en begrensning på hvor lenge man kan leie ut, for eksempel fem år. Etter det må man enten starte igjen eller selge til staten. Staten kan fordele kvotene ut igjen etter søknad. På den måten kan du opprettholde strukturen i geitenæringa. Jeg ser ingen andre muligheter for å få bedre kontroll og styring med kvotene.

Salgsbonanza

– Hva vil skje om det du foreslår, ikke blir gjennomført?

– Da blir det veldig usikkert. Kvotene kan flyttes, eller forsvinne til kumjølkvoter. Det er bonanza for dem som vil selge, for tiden. Jeg laster ingen for at de tar det de kan få, ved et kvotesalg. Men det må mer politikk til, mer styring, sier Gonsholt.

Kvoteprisen mener hun bør være bare 2,50 kroner.

– En kvote er en produksjonsmulighet. De fleste som har den, har fått den. Hvis du ikke benytter deg av den, er ikke det noe du skal tjene godt på, sier Hege Gonsholt.

Neste artikkel

Vil ha slutt på kvoteleie