Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha mer agronomi på timeplanen

Kristin Stanger i Norges Bygdeungdomslag mener naturbruksskolene må satse mer på de tradisjonelle landbruksfagene.

Karl Erik Berge
Publisert: 01.03.12 00:00

Kristin Stanger mener at agronomtittelen ikke er hva den en gang var. Hun mener at de som går ut av landbruksskolene nå, altså naturbruk, er ungdommer med sprangridning, kaninhopping og båltenning på timeplanen.

H va må skolene gjøre annerledes?

– Vi har sett at naturbruksskolene opplever økt tilstrømming til sine linjer, samtidig som det satses mindre på grunnfagene i naturbruksutdanninga. Det må satses mer på de tradisjonelle landbruksfaga. Her må kvaliteten bli bedre, og skolene må gjøre en jobb i måten landbruksfaga framstilles. Det er viktig at allsidigheten og bredden opprettholdes, men det må være plass til dem som ønsker seg ei solid agronomutdanning, sier Kristin Stanger.

Nytenkende og aktuelle

– Hvilke fag er det som mangler på timeplanen?

– På timeplanen bør det være en god miks av det som i dag er grunnfag på naturbruk, og fag som er både nytenkende og aktuelle. Energi, klima og miljø er felter vi vil trenge kompetanse på. Her kan vi faktisk være forut vår tid. Entreprenørskap og bedriftsutvikling hører naturligvis også med, sier Stanger og legger til:

– Landbruket er i stadig endring og blir kontinuerlig modernisert. Det er viktig å ha i bakhodet at det er ungdommen – de nyutdannede agronomene som skal ta i bruk ny teknologi og ny vitenskap. Da er det helt avgjørende at man tar i bruk nytt utstyr og oppdatert kunnskap i skolen.

– Hvordan kan samarbeidet mellom næring og skole forbe d res?

– I ei næring som utvikles så fort, så er det jo faktisk, litt satt på spissen, et problem at det du lærer i løpet av det første skoleåret nærmest kan være utdatert innen en har fullført sine tre år. Det er viktig at tilstrekkelig og riktig praksis får sin plass i utdanningsløpet. Da jeg selv gikk på naturbruk hadde vi seks praksisdager i fjøset, spredt over hele skoleåret. Jeg tror utbyttet hadde vært større om vi hadde hatt sammenhengende praksisperioder der vi fikk mer kontinuitet og også kunne se følgene av hva vi gjorde fra dag til dag. I landbruksyrket bør det ikke være noe stort problem å knytte sammen teori og praksis.

Trenger fagskolene

NBU er godt fornøyd med at fagskoleordningen styrkes. – Hvorfor er fagskolene så viktige?

– Fagskolene er kjempeviktige. Fagskolene er de mest anvendelige utdanningene for aktive bønder slik vi ser det. Det er lite aktuelt for en mastergradssstudent å bruke sin utdannelse i eget fjøs, og agronomutdanninga er for lite spisset mot èn produksjon. Fagskoler med regional tilpasning kan virkelig slå an, og det finnes også eksempler på at fagskolene kan være med å styrke fagnivået på dagens naturbruksskoler.  Får vi flere som har grunnleggende naturbruksforståelse, tror jeg også norsk landbruk får en bedre «standing» i befolkningen. Fagskolene kan gi dem som ønsker seg en spesialisering innenfor sitt fagfelt det tilbudet de trenger. 

TAF-modell

Det er også aktuelt å prøve en TAF-modell for landbruk. Dette er en utdanning over fire år der de mest motiverte elevene kan få spesiell studiekompetanse kombinert med yrkesutdanning innenfor landbruk. – Hva synes du om en slik modell?

– TAF er en ålreit utdanningsmulighet. Her får man også muligheten til å satse på de «beste i klassen», noe jeg tror vi må tørre. Ordinære TAF-ordninger inneholder praksis i lærebedrift, og spørsmålet blir derfor om næringa er villig til å ta den utfordringa. Om næringa går med på dette, er det en fin mulighet til å sørge for god praksisundervisning. Dessuten gir TAF-ordningen studiekompetanse.

– Det er også snakk om forsøksordninger med fagbrev? Hva synes du om dette forslaget?

– Vi i NBU er først og fremst opptatt av at det skal være et kompetansekrav i landbruket. Dette er viktig for å synliggjøre at det er kompetansekrevende arbeidsplasser, og for å heve statusen til næringa. Hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, bør også næringa si noe om. Fagbrev er absolutt et av tiltakene som bør vurderes, sier Kristin Stanger.