- Menighetene skal nå avholde høsttakkefest, men hvordan gjør vi det når høsten har slått feil, sier Kjølaas til Bondebladet.no.

Han vil før søndag sende ut en parole der han ber menighetene tenke gjennom dette. Særlig er situasjonen ille for bøndene i Indre Troms, der de i sommer har opplevd tele, gjørme og elendige avlinger.

- En måte å symbolisere den dårlige høsten på kan være å bære inn tomme skåler under forbønnshandlingen, forteller biskopen.

- Kan ikke Gud oppfatte det som en fornærmelse?

- Nei, det er lov å komme til Gud med sin klage. Det må bare gjøres på en skjønnsom måte, svarer Kjølaas.

Han viser til at bøndene i Nord-Norge har opplevd uår før og kommet gjennom det.

I vår gikk menighetene i Nord-Hålogaland i forbønn for rovdyrplagede bønder og reindriftseiere. Det var etter at biskopen hadde fått et brev fra en reineier i Finnmark som klagde over at myndighetenes rovdyrpolitikk gjør det umulig å drive med beitedyr.

- Hvilken effekt hadde forbønna mot rovdyrplaga?

- Den hadde en positiv effekt for folk. Vi ba om at husdyra på beite måtte bli spart, sier biskop Kjølaas.

Line er lite nøgd med svaret han har fått frå Nortura. Dei meiner prissetjinga som er gjennomført er gjort for å sikra økonomisk grunnlag for vidare omstilling i eggproduksjonen. Ei prioritering av omstilte produksjonsformer skal sikre den langsiktige marknadsbalansen på egg økonomisk

- Ei rein skvising

- Eg synest Nortura vrir seg unna heile problemstillinga, og svaret deira er på ingen måte oppklarande. Saken er at dei betaler ulik pris for den same vara. Det gjer det økonomisk vanskeleg for oss som har gamle buranlegg, seier Line og legg til:

- Begge desse burtypane er godkjende fram til 31. desember 2012, og egga blir selt ut igjen til den same prisen. Dette er etter mi meining ei rein skvising av oss som har gamle buranlegg.

Nortura meiner at produsentar med tradisjonelle bur er på slutten av ein investeringsfase med lågare kapitalkostnader. Er du samd i dette?

- Nei, det er eg ikkje. Eg har framleis mykje gjeld på huset eg bygde i 2002. Med 50 prosent større konsesjon no, enn det var den gang, kan det ikkje vera så store skilnader.

Varsla om ombygging

Jon Line er mjølk- og eggprodusent på Bryne i Time kommune. Han driv mjølkeproduksjon i samdrift med to andre, og kvoten er på 418 000 liter. Line bygde nytt hønsehus til 5.000 høner i 2002. Det var til maks grense den gang. Like etterpå vart konsesjonsgrensa utvida.

- Eg bygde med tanke på ei eventuell ombygging seinare. Derfor har eg no plass til 5.760 høner. Eg har for fleire år sidan varsla Nortura om at eg planlegg ei ombygging til frittgåande høner, og derfor føler eg meg rett og slett svikta av samvirke som eggprodusent.

Ivrig samvirkemann

Jon Line har alltid vore samvirkepatriot. Han er det framleis, men no røyner det på i forhold til Nortura, innrømmer han.

- Eg vil gjerne vera bonde på heiltid, og då kan eg ikkje berre slutta med eggproduksjon utan vidare. Slik det er no, føler eg eit press på å gi meg med egg. Det kjem eg ikkje til å gjera, men om det blir å levere vidare til Nortura, er meir usikkert, seier han.

Melka går til Tine. Han meiner det er store kulturskilnader mellom dei to samvirkebedriftene.

- Eg føler me blir meir høyrt og tekne på alvor i Tine. Det er klart at Nortura har vore gjennom store omveltingar og framleis har store utfordringar, men det er viktig at me som produsentar og eigarar blir involverte og møtt med ei open innstilling.

Da melkebonde Odd-Einar Hjortnæs i april knekte to ryggvirvler og knuste venstre ankel, ble han svært skuffet over avløserordningene han trodde skulle hjelpe han i den vanskelige situasjonen.

- Asker kommune har fortsatt en landbruksvikar, men de nektet vedkommende å komme hit fordi de fryktet et farlig arbeidsmiljø, sa Hjornæs til Bondebladet.

LES OGSÅ: PÅ BEINA IGJEN ETTER STYGG ULYKKE

Jordbrukssjef Olav Vik i Asker og Bærum kommuner bekrefter at landbruksvikaren ble holdt igjen, men han tar ingen selvkritikk.

- Alltid når det skjer ulykker, kobles Arbeidstilsynet inn. De skal foreta befaringer og skrive rapporter. Det er standard. Arbeidsplassen skal vurderes. Det er spesielt viktig for leid arbeidshjelp, sier Vik.

Ga avløsning under tvil

- Vi har gjort det vi kunne, og vi må følge reglene. Vi er ikke glad for at Hjortnæs ødela seg, men vi er glad for at det ikke skjedde med vår landbruksvikar, sier Vik.

- Vil dere fortsette denne praksisen?

- Det er selvsagt. Kommunen er arbeidsgiver, og leier ut arbeidshjelp. Da er det veldig, veldig viktig at det er godt nok arbeidsmiljø for den som skal utføre arbeidet.

- Men når det er dyr på gården, er vel gårdbrukeren nødt til å få noen inn på gården raskt?

- Det er husdyrbrukerens problem. Hvis Hjortnæs mener at kommunen skal løse det problemet, er han på ville veier. Jeg vet at det er fryktelig vanskelig å få tak i avløser. Men det kan ikke en gårdbruker med husdyr overlate til kommunen å ordne opp i. Det må han ordne opp i selv, sier jordbrukssjefen.

Mener Hjornæs fikk god hjelp

Hjortnæs var også kritisk til Landbrukstjenester Akershus.

- Heller ikke Norske Landbrukstjenester Akershus hadde noen som kunne fylle min plass på kort varsel, selv om de har fått tilskuddsmidlene som tidligere gikk til kommunene, sa Hjortnæs til Bondebladet.

Daglig leder Kjerstin Østlie Thesen i i Landbrukstjenester Akershus forstår ikke kritikken.

- Det tok noen dager fra Hjortnæs skadet seg til vi fikk vite om det, sier hun og fortsetter:

- Da satte vi straks i gang med å hjelpe ham. Men vi hadde flere alvorlig syke samtidig, og måtte fordele de landbruksvikarene vi hadde.

Østlie Thesen trodde Hjortnæs var fornøyd inntil hun leste det motsatte i Bondebladet.

LES OGSÅ: FESTETOMT FORURENSET - GRUNNEIER MÅ BETALE

Festeren var en bedrift som i dag er forsvunnet i en jungel av fusjoner og omstruktureringer. Argumentet for å rette kravet mot grunneieren er at tomta har økt i verdi etter opprydningsaksjonen.

Bondelagets styre har nå vedtatt å støtte Grindalen med inntil 100.000 kroner for at han kan bringe saken inn for retten. Beløpet er inkludert de 26.000 kroner organisasjonen tidligere har bevilget til advokatbistand.

Bondelaget er urolig for konsekvensene for norske grunneiere dersom kravet mot Grindalen blir stående.  Organisasjonen er kjent med at det foreligger minst et beslektet krav mot en grunneier i Trøndelag.

Grindalen har henvendt seg til flere andre landbruksorganisasjoner om støtte til å forsvare seg via rettens veg, og Glommen Skog BA har også vedtatt å støtte grunneieren på Elverum med 100.000 kroner. Ifølge Gjensidige Forsikring vil han dessuten kunne få noe midler gjennom rettshjelpordningen.

- Det blir ofte mye snakk om ting som ikke går så bra i landbruket, men dette skal handle om ting som har gått bra, sier Jon Lauritzen, som er hyra inn av Tun Forlag til å skrive boka.

Nå ønsker han og forlaget tips fra deg om ting som bør med.

- Vi er ute etter historier og hendelser som peker utover seg selv og som har hatt betydning for et stort antall norske bønder. Jeg tenker ikke på politiske vedtak. Dette skal være ei alternativ landbrukshistorie, forteller Lauritzen, av mange kjent som tidligere redaktør i Bondebladet.

Han vil ta for seg cirka det siste hundreåret:

- Ett stolt øyeblikk må være da landets første traktor kom til Dønna kommune i Nordland i 1908.

Av andre eksempler nevner han veien fram for sterke merkenavn som Gilde og Tine. Bønder som har markert seg i idrett, som Gjermund Eggen og Olaf Tufte, er også tiltenkt plass.

Resultatet skal etter planen bli ei prakt- og gavebok som kommer ut på høstparten neste år.

Kom med innspill i kommentarfeltet nederst i saka,

eller send tips til forlagsredaktør Johan Hval i Tun Forlag.

Skottland er ikke helt fri for potetsykdommer, men de er på et håndterlig nivå, slik at produsentene har kontroll.  Nå øker risikoen for sykdomsutbrudd, dels på grunn av import, og dels på grunn av at potetproduksjonen er rasjonalisert i en slik grad at underentreprenører innenfor for eksempel sprøyting, drar fra område til område som  potensielle smittespredere. Dessuten  er det en del produsenter som behandler andre dyrkeres poteter i tillegg til sine egne.

Produsentene oppfordres til å holde sette- og handelspoteter strengt adskilte. Dessuten må de sørge for å desinfisere all redskap mellom avlingene. De bør ikke ta tilbake potetkasser som har vært ute fra gården, fordi det er nesten umulig å desinfisere treverk skikkelig, skriver Farmers Weekly.

LES OGSÅ: KRISEPAKKE ER PÅ VEI TIL TROMS-BØNDENE

Hjelpepakka fra departementet som blei varsla sist uke, er ennå ikke konkretisert. Men det er er tjenesten der Tine og Nortura med støtte fra Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune tilbyr gratis veiledning innen fôring og driftsøkonomi.

- Vi starter ei beøskrunde hos gårdbrukerne midt i september, sier prosjektleder Ingvald Stensen i Tine og småferådgiver Lars-Ivar Fause i Nortura i pressemeldinga.

- De som har behov for veildening før den tid, må ikke nøle med å ta kontakt, spesielt hvis noen har planer om å redusere besetninga, fortsetter Stensen og Fause.

Landbruksdirektør Kleiven viser til at god fôrplanlegging er nøkkelen til å komme gjennom krisa.

- Det gjelder å fordele det grovfôret en har på dyregrupper og beregne optimale mengder kraftfôr, sier han.

Lisensjakta starter onsdag 1. september og lisenskvoten fordeler seg slik på ulike regioner:

   * Hedmark (region 5): 2 bjørner

   * Midt-Norge (region 6): 6 bjørner

   * Nordland (region 7): 1 bjørn

   * Troms og Finnmark (region 8): 5 bjørner

   * Oppland (region 3): 4 bjørner

   * Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vesfold (region 2): 1 bjørn

Stortingets bestandsmål er 15 årlige bjørnekull fordelt på tre i Hedmark, fire i Midt-Norge, to i Nordland og seks i Troms og Finnmark. Ifølge DN ble det i fjor til sammen født mellom 5 og 6 bjørnekull i de fire bjørneregionene.

Det har vært åpnet for lisensjakt på bjørn siden 2006. I 2008 ble det felt to av 16 bjørner, mens det i fjor datt ni av en kvote på 18.

- Den økte uttellinga skyldes flere lisensjegere, mer erfaring med denne jaktformen og bedre kunnskap blant jegerne. I tillegg var det i fjor  gode jaktforhold i enkelte områder, sier Vangen i DN.

Tidligere i år har fem bjørner blit felt etter vedtak om skadefelling mens en bjørn ble påkjørt av bil i Hedmark.

LES OGSÅ: KYLLINGSAMARBEID KAN VÆRE ULOVLIG

- Daglig leder og flertallet i styret i Nærbø Kyllingslakt er fra Nortura. Vi stiller oss derfor undrende til selskapets behov for å be Konkurransetilsynet undersøke lovligheten av virksomheten, sier administrerende direktør Torfinn Higdem i Cardinal Foods i ei pressemelding.

- Samarbeidet om Nærbø Kyllingslakt ble meldt til konkurransemyndighetene da det ble etablert, uten at det kom merknader. Vi kan ikke tolke Norturas oppførsel i denne saka på noen annen måte enn at de ønsker å hemme konkurransen i det norske kyllingmarkedet, fortsetter Higdem.

Nærbø Kyllingslakt eies 50 prosent av Nortura og 50 prosent av Jærkylling, som igjen eies av Cardinal Foods. I april stevna Cardinal Foods Nortura for retten på grunn av misnøye med sviktende kyllingleveranser fra Nærbø Kyllingslakt.

- Cardinal Foods har økt andelen i det norske markedet for hvitt kjøtt til rundt 42 prosent, mens Norturas andel krymper. Nortura har kuttet produksjonen hos sine bønder med 15 prosent, samtidig som de nekter å levere nok råvarer til Nærbø Kyllingslakt, skriver Cardinal Foods i pressemeldinga.

I avtalen om Nærbø Kyllingslakt fra 2001 har Nortura ansvaret for å forsyne slakteriet med levende kyllinger, mens Jærkylling ikke skal bygge opp egne produsenter, ifølge Cardinal Foods.

Nortura viser til ulik tolking av den juridiske avtalen knytta til Norturas råvareleveranser samt leveranser av ferdig slaktekylling fra Nærbø Kyllingslakt til Jærkylling.

I oktober skal stevninga fra Cardinal Foods mot Nortura opp i Jæren tingrett, mens Konkurransetilsynet mandag sikra bevis i saka der Nortura stiller spørsmålstegn ved om hele samarbeidet rundt Nærbø Kyllingslakt er ulovlig.