Matkroken får i år et stort påfyll av butikker fra Ica Nær, som er under avvikling. Det er overganger som vil gi kjeden flere større butikker, og slår 2012-målet til vil butikkene samlet nærme seg én milliard kroner i omsetning.

- Vi begynner å få telefoner fra kjøpmenn fra andre kjeder som vil vite mer om kjeden. Mange blir overrasket over friheten. Kjøpmenn i Matkroken kan plukke fra hele supermarkedssortimentet til Ica. Ingen vet bedre enn en lokal kjøpmann om hva som fungerer i hans markedsområde, enten vi snakker om pris, sortiment eller åpningstider, sier kjedesjef Robin Bjerkhaug.

Tilskot på 150 kr per dekar for grasareal innafor området Reve-Orre i Klepp, utan andre vilkår enn at det ikkje blir spreidd mineralgjødsel eller husdyrgjødsel mellom 15.04 og 31.05.

Kompensasjon på 1500 kr per dekar  for utsett slått i økologiske funksjonsområde fram til 15.07 (evt til 01.07) for verditap av fôr.

Kompensasjon på 1200 kr per dekar for utsett slått i perioden 10.06-01.07.

Misvisane i pressa

Påstanden i fleire presseoppslag om at fylkesmannen legg beslag på om lag 2000 daa dyrka mark til svarthalespove er svært misvisande, heiter det vidare.

- Det har vi ikkje gjort, og vil heller ikkje gjere det. Det er likevel ikkje til å unngå at med ei vellukka forvalting etter føremålet med forskrifta vil dei økologiske funksjonsområda auke, og det kan bli aktuelt å utsette slåtten på større areal ein gong i framtida enn dei knapt 200 daa vi sette av i fjor, skriv Fylkesmannen.

Utgangspunktet er at forskrifta om prioritering av svarthalespove er vedteke av Kongen i statsråd i mai i fjor. «Fylkesmannen er sett til å følgje opp forskrifta. Vedtaket ligg fast, og vi må  då finne ein praktisk måte å gjere dette på. For å auke forståinga for vernetiltaka, er det viktig å møte nokon av dei motførestillingane som har kome opp i det siste», skriv Fylkesmannen.

Sterkt trua art

Artsdatabanken har fagleg vurdert bestanden av svarthalespove i Noreg til å vere "sterkt trua" (Norsk raudliste 2010). Sjølv om bestanden er større i delar av Europa, er det og ein klår tilbakegang der. Årsaka er truleg den same som på Jæren: Intensivering av jordbrukslandskapet og aukande mangel på naturleg våtmarkseng.

Fylkesmannen vonar òg å få på plass avtale om intensivert jakt på kråke, rev og mink i dei mest aktuelle hekkeområda. Dette skal minske tap av egg og ungar som skuldast desse artane. Ungar og egg som overlever slåtten er særleg utsett for rovviltangrep, fordi dei ofte vil trekke ut på dei nyslåtte engene.

Les også: - Dette er å harselere med norsk landbruk

Solum har snakket med såkalte produksjonsmedlemmer som enten har meldt seg aktivt ut eller sluttet å betale kontingent i løpet av 2010 og 2011 (altså ikke personlige medlemmer eller familiemedlemmer). 16 av de 77 kan ses som naturlig avgang fordi de har gitt seg med gardsdrift (inkludert bortleie/forpaktning).

Når det gjelder resten kommer det neppe som noen kjempebombe at de viktigste grunnene for å forlate organisasjonen, har med inntekt å gjøre. Når bankkontoen og driftskreditten er tømt, må det prioriteres hva pengene skal brukes til. Og 28 av de 77 synes kontingenten er for høy i forhold til det de får igjen.

- Mange mener inntektene relativt sett er dårligere enn på 1980-tallet, konstaterer Solum.

Bondelaget får skylda

- Og det er det altså Bondelaget som får skylda for, i egenskap av forhandlingspart i jordbruksoppgjøret?

- Det erkjennes nok at det også er en part til i oppgjøret. Men det er jo ikke så lett å melde seg ut av Staten; derfor er det Bondelaget som får ta støyten, sier Solum.

Begrunnelsen er gjerne at Bondelaget er for svakt, og Solum har i den forbindelse også spurt om de utmeldte har gått over til Bonde- og Småbrukarlaget, som jo har brutt i flere av forhandlingene de seinere år. Dette er imidlertid bare tilfelle for tre av de 77 han har hatt kontakt med. NBS later med andre ord til kun i liten grad å dra nytte av frustrasjon over Bondelaget.

Positivt mottatt

- Dette høres ut som en jobb som krever tykk hud. Har du fått mye kjeft?

- Nei, jeg er uten unntak blitt positivt mottatt. Ikke en eneste har slengt på røret, og mange har takket for at vi er så interessert at vi tar kontakt. Det har vært mange fine samtaler i en gemyttlig tone - til dels lange samtaler. Den lengste var nok på to timer. Og det var ikke jeg som dro ut tida, opplyser Oddbjørn.

Noe av nøkkelen til den gode tonen ligger kanskje i at Solum sjøl er en erfaren yrkesbroder. Han er nylig blitt kårkall etter å ha drevet mjølkeproduksjon siden 1974.

Frustrerte ammekuprodusenter

I prosentvis fordeling utgjør ammekuprodusenter den største andelen av utmeldte - større enn i mjølkeproduksjon.

Av andre grupper er kombinasjonen gris/korn godt representert. Og tre fjørfeprodusenter er også registrert utmeldt etter turbulensen om distriktstilskudd for kylling i Trøndelag. På den annen side er det andre som ikke forstår hvorfor kraftfôrproduksjoner har behov for distriktstilskudd.

Et annet gjennomgående trekk er at det er mange som driver relativt stor produksjon som forlater bondelagsrekkene. Her nevner Solum konkret mjølkebønder i samdrift som reagerer på at de gradvis har mistet mer og mer av tilskuddene de hadde ved starten.

- Forutsetningene de har lagt opp drifta etter, har sviktet. Dessuten er det noe misnøye rundt for eksempel regler for fôrlagring på den enkelte eiendom. Dette vurderes som upraktisk og unødvendig tungvint, opplyser Solum.

Dette betyr ikke at alle som driver tradisjonelt familiebruk heller er fornøyd. Fra den kanten formidler Oddbjørn et ønske om at Bondelaget må bli tydeligere på hva organisasjonen mener om struktur.

- Hvis det menes noe med å satse på familiebruket, forventes det en klar definisjon av hva som er et familiebruk anno 2012, og at dette så følges opp. Det går ikke lenger an å leve av 16 kyr alene. Hvis et familiebruk i mjølkeproduksjon for eksempel er 25 kyr, sies det at det da bør være flatt tilskudd opptil 26 dyr.

For stor forskjell på arealtilskuddet mellom grovfôr og korn er også nevnt av flere. Og nok et klagemål som går igjen, er misnøye med velferdsordningene for sjukepenger og avløsning - at dagsatsene er for knappe og at utbetalingene kommer for lenge etterpå. 24 av intervjuobjektene har nevnt noe om dette.

Motstand mot økosatsing

Videre forteller Solum at påfallende mange signaliserer motstand mot omfanget av satsinga på økologisk landbruk.

- Dette kom gjerne uoppfordret uten at jeg behøvde å ta det opp. Motstanden handler om at økotilskuddene går av den samlede potten uten at ramma øker, og at økobøndene dermed får sine tilskudd på bekostning av det konvensjonelle eller at det konvensjonelle landbruket "subsidierer" det økologiske. Av de 77 var det én som driver økologisk. Mange av de andre er stort sett sinte på øko, sier Solum, litt spissformulert.

Videre har han notert seg at det savnes bedre tiltak for investering og rekruttering og at Bondelaget betegnes som for konservativt. Det etterlyses "nytenking" for å skape utvikling av landbruket - og da mener det ikke flere tilleggsnæringer. Men hva nytenkninga skal bestå i, har det vært verre å få konkrete innspill om.

Gjensidige får stryk

All frustrasjon handler likevel ikke om landbrukspolitikk. I den grad Solum har opplevd "virkelige forbannede" bønder i sine samtaler, er det bondelagsavtalen med Gjensidige Forsikring som er skyld i temperaturen.

- Bønder som ikke lenger er med i Bondelaget, har jo innhentet tilbud fra andre selskaper, og her fortelles det om like gode og til dels bedre tilbud til lavere pris. For de som har stor virksomhet kan det dreie seg om betydelige beløp - opptil 30.000 kroner i året, og da blir det jo mye penger over noen år. Noen føler seg direkte narret av Bondelagets markedsføring av Gjensidige-avtalen. Dette er det jeg synes har vært tyngst å ta i mot i disse samtalene. Men det er viktig at det kommer fram, mener Oddbjørn.

Har "omvendt" minst 17

Oddbjørn Solums oppdrag var primært å kartlegge grunnene til at medlemmer forlater organisasjonen. Han presiserer at han hittil i dette intervjuet hele tida bare har gjengitt oppfatninger han har fått referert, uten at de nødvendigvis er hans egne.

- I hvilken grad har du gått i diskusjon?

- Vi vil jo gjerne ha flest mulig med igjen, og det er faktisk 17 som har meldt seg inn igjen med bakgrunn i samtalen. 12 andre er også "på glid", men sier de vil avvente litt for å se om det skjer noe positivt i deres veg.

- Hvilke argumenter bruker du?

- Det er et fellestrekk for nesten alle de utmeldte at de ser situasjonen kun ut fra den stubben de sjøl sitter på. Men vi må jo innse at vi er et fellesskap av bønder som driver med mange slags ulike produksjoner. Skal vi ha et levende landbruk over hele landet, må vi unne andre rett til et levelig utkomme av det de driver med.

Og så er det jo slik at det er kjøttvekta som teller i jordbruksforhandlingene. Vi har felles nytte av å være i samme båt. Samlet står vi sterkere, sier Oddbjørn

Veteranen mener dagens hensynt til egen økonomi har svekket det gamle begrepet solidaritet mer enn godt er. Som avslutning på hans prosjekt skal han skrive et brev til alle han har ringt til. Der kommer det til å stå noe om behovet for samhold og nytten av å stå i lag.

Mottakelsen han har fått på telefonoppringningene, gjør for øvrig at han ikke nøler med å anbefale andre fylkeslag i Bondelaget å ta en lignende ringerunde.

- Det er verdifullt for organisasjonen å få høre hvorfor medlemmer melder seg ut. Og det viser seg også at den del egentlig ønsker å være med, sjøl om kontingenten av en eller annen grunn ikke er blitt betalt. Da blir terskelen for å melde seg inn igjen lavest om det tas kontakt på en grei måte, slutter Oddbjørn Solum.

Tall fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt viser at vi aldri har brukt så lite tid på middagsmaten som vi gjør nå. I hvert femte hjem brukes det nå mindre enn 20 minutter på å lage middagsmat, og antallet «hurtigkokker» fortsetter å øke.

- Mange har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å lage all maten fra bunnen av, men det er viktig å huske på at lettvint mat ikke trenger å være usunn. Med «Lett å Lage» får du den samme sunne kyllingen som ellers. Forskjellen er at kjøttet er ferdig strimlet og at retten kommer med en ferdig saus ved siden av, sier Strand.

Det er et mål komme fram til forslag til en samlet strategi med stor oppslutning blant medlemmene, som kan brukes dersom det ikke blir enighet i vårens jordbruksforhandlinger.

I 2006 møtte hun Per Harald Grue, som var departementsråd i landbruksdepartementet.

Grue var kjent som en mektig og kunnskapsrik mann, og det ble vitset om at det bare var «Gud og Grue» som kunne markedsordningene.
Men dette hadde han ikke hørt om.

Var ikke tull

- Tull. Slike regler har vi ikke i Norge, svarte han.

Men hun kunne vise ham reglene. De var en gave fra EU, gjennom et EU-direktiv Norge hadde tatt inn i 2004.

- Send et brev til landbruksdepartementet om det, bad Grue.

Det gjorde hun. Og det viste seg at hun hadde tolket reglene riktig.

- Svaret fra landbruksdepar-tementet kom etter noen må-neder: Dette er regler vi skal endre, skrev de, forteller Andersen.
Grue bekrefter historien overfor Bondebladet.

- Reglene var ufornuftige. Hennes initiativ førte til at reglene ble endret, sier han.

Men det tok lang tid før endringen var et faktum. Og fortsatt er det ikke alt du har lov til.

Utviklet av verdens bønder

Verdens bønder har frambrakt et enormt mangfold av genetiske ressurser. De har gjennom årtusener sett på åkeren sin, observert egenskaper de har ønsket seg, valgt ut hvilke frø de skal bruke, og på den måten utviklet et vell av ulike egenskaper og sorter.

- Bøndene har også til alle tider utvekslet frøene seg imellom, både over korte og lange avstander. De hadde frø med seg på seilaser. Det finnes historier tilbake til faraoenes tid, forteller Andersen.

- Vi i Norge hadde nesten ikke hatt matplanter om ikke dette hadde skjedd. Da hadde vi kanskje vært sankere og jegere fortsatt. Veldig få matplanter har oppstått i Norge. Men denne utvekslingen ble ikke sett på som en rettighet. Den var grunnleggende for å utvikle jordbruket, sier hun.

Nå er situasjonen annerledes.

Ville beskytte seg

En ny yrkesgruppe har kommet til: planteforedlerne. Med utgangspunkt i plantematerialet bøndene har dyrket fram, har de framforedlet de fleste kommersielle sortene vi har i dag.

Foredlerne fikk behov for å beskytte de gode, nye plantesortene de fant fram til.

Men patenter var et for sterkt virkemiddel, for foredlerne var avhengige av å bruke hverandres materiale.

For å sikre at innovasjonen skulle fortsette, ble det innført planteforedlerrettigheter.

Kunne hjelpe hverandre

I 1961 ble Unionen for beskyttelse av nye plantesorter (Upov) stiftet.  

Bøndene i medlemslandene kunne kjøpe en lisens, og der-etter bruke frøene som de ville.

- Dét systemet var helt greit. Bøndene kunne hjelpe hver-andre i våronna. Slapp den ene opp for såkorn, kunne han stikke innom naboen og låne. Bøndene kunne riktignok ikke selge frøene, men det var det heller ikke noe sterkt ønske om, forteller Regine Andersen.

Men siden har reglene blitt endret. Igjen og igjen.

Strengere regler

Blant annet har det kommet nye Upov-avtaler. De to siste er 1978-versjonen og 1991-versjonen.

Under 91-versjonen er det ikke bare forbudt å gi bort, bytte, låne bort eller selge frø til andre, det er heller ikke lov å bruke egne frø neste år. Kun enkelte sorter kan man bruke året etter, og da må bonden som regel betale nok en lisens til planteforedleren.

- Folk reiser rundt og kontrollerer. De regner ut om du har frø til overs. Det er et leasingsystem, man kjøper ikke frøene, forklarer Ander-sen.

Norge er Upov-medlem.

Kunne velge

Land som ble med i organisasjonen etter at 91-versjonen trådte i kraft i 1998, må underlegge seg den nye versjonen.

Men de som allerede var medlem før denne skjæringsdatoen, kan velge om de vil være under den gamle avtalen eller den nye.
Dermed kunne Norge velge.

Norge beholdt 1978-versjonen, som gir bøndene mye sterkere rettigheter. Men ute i verden presset planteforedlere på for at land skulle gå over til Upov 91. Sterke markedskrefter var i sving. I EU har de fleste land gått over.

I Norge er ikke markedskreftene like sterke, men også her blusset diskusjonen opp. Kanskje kunne den statlige støtten til det norske planteforedlerselskapet

Graminor reduseres om vi gikk over?

I januar 2005 ble et lovfor-slag som ville gjøre at vi kom under 91-versjonen, sendt ut på høring.

Regjeringsskifte

Alle bondeorganisasjonene og flere andre frivillige organisa-sjoner gikk imot. Også fra forskerhold ble det advart mot lovforslaget.
Det var særlig to årsaker til det: Den nye loven ville begrense de tradisjonelle rettighetene bønder har til å oppbevare, bruke og bytte såvarer fra egen avling. Og kostnadene ville bli lagt på bøndene, siden de ville måtte kjøpe såvarer hver sesong eller betale avgift for å bruke sitt eget såfrø.

Etter valget i september 2005 ble det regjeringsskifte, og den rødgrønne regjeringskoalisjonen kom til makten. Terje Riis-Johansen, som hadde vært styremedlem i Norges Bondelag, ble landbruksminister.

En av hans første beslutninger var å avvise lovforslaget fordi han mente det ville svekke bønders rettigheter. I stedet sørget han for at overføringene til foredlingsindustrien økte.  

Sterkere retter i Norge

Internasjonalt er det fortsatt et sterkt press for at land skal melde seg inn i Upov, og at eksisterende medlemmer skal gå over til Upov 91.

Stadig flere land i Asia, Latin-Amerika og Afrika legger seg inn under de strenge reglene.

- Det er intens lobbyvirk-somhet fra rike land og Upov-sekretariatet. Det tas i bruk utrolige virkemidler, sier Regine Andersen.

At Norge har stått ved Upov 78, er en sentral forklaring på hvorfor norske bønder har langt sterkere rettigheter enn for eksempel tyske bønder.
Men Upov og planteforedler-rettigheter er ikke årsaken til at norske bønder i en periode mistet mange av rettighetene sine.

Såvareregler

Det finnes nemlig også såvareregler. De handler om alle såvarer, ikke bare de som er beskyttet av planteforedlerret-tigheter.

- Man trenger regler som sik-rer plantehelse og såvarekvalitet. Det er en god tanke. Det var mange sykdommer, forteler Regine Andersen.
Men reglene har blitt alt for strenge, mener hun.

Faktisk vil de på lang sikt virke direkte mot hensikten, mener hun.

I hennes neste forsknings-prosjekt skal hun forske på hvorfor EU har innført så strenge såvareregler.

Men noe kan hun forskuttere. Uten såvareregler kunne bøndene fritt dyrke gamle sorter. Det ville bety tapte inntekter for de store selskapene.
- De gamle sortene begynner å bli populære igjen. De begynner å ta markedsandeler. Det er en av grunnene til at reglene har kommet. Stadig sterkere firmaer har egeninteresser i å sikre seg markedsandeler, forklarer hun.

- Skjønte ikke

I 2004 ble den norske såvare-forskriften endret.
Som EØS-medlem har vi en forpliktelse til å ta inn alle EU-direktiver som blir definert som EØS-relevante. Det inkluderer såvaredirektiver.

- Derfor innførte vi disse reglene over natta. Jeg har ikke møtt noen som kan huske en høring, sier Andersen.
- Kanskje myndighetene ikke engang skjønte hva de gjorde, sier hun.

Denne antagelsen blir for-sterket av at selv ikke landbruksdepartementets mektige mann, Per Harald Grue, hadde fått med seg de nye, alvorlige reglene.

Ingen kunne ta over

Fra å ha et fritt marked der bøndene kunne omsette all slags såvare seg imellom (med unntak av å selge sorter som var beskyttet med plantefored-lerrettigheter), ble plutselig det meste forbudt i 2004: Ikke bare ble det forbudt å selge såvare seg imellom, det var også ulovlig å bytte og gi bort frø.

Bare offentlig godkjente såvareforretninger skulle få omsette såvare, og de fikk i tillegg forbud mot å selge frø av sorter som ikke stod på den offisielle sortslisten. Kriteriene for at en sort skulle bli godkjent, var så strenge at de fleste gamle sorter ville falle gjennom.

Kun det bøndene allerede hadde på gårdene i 2004, kunne dyrkes videre der. Om bøndene mistet sortene eller interessen for arbeidet, eller de av andre grunner sluttet å oppbevare og dyrke sortene, ville de gå ut av produksjon. Ingen andre gårder kunne ta over. Det hadde de ikke lov til.

Strengere enn EU

Faktisk innførte Norge i 2004 enda strengere regler enn EU hadde.
EU forbød bytte og salg av såvarer for kommersiell bruk. I vår forskrift hadde uttrykket «for kommersiell bruk» falt ut.

- Regelverket gjorde det nærmest umulig å ta vare på plantemangfoldet på gårdene, og det ville bare være et tids-spørsmål før dette arbeidet opphørte, sier Regine Andersen.

Men bøndene brøt reglene. I begynnelsen visste de ikke om dem, engang. Etter hvert som de ble informerte om dem, trosset de dem med vilje.
Blant annet ble såfrø solgt under falskt flagg, som matkorn.

- Hadde det ikke vært for at bøndene brøt reglene og myndighetene signaliserte at de ville se gjennom fingrene med det, hadde arbeidet med sortsmangfoldet på gårdene fått et alvorlig tilbakeslag, sier Andersen.

Nytt EU-direktiv

Men det var ikke bare i Norge reglene var upopulære.

- Det var ramaskrik i EU, for-teller Andersen.

Der raste debatten om bevaringsverdige sorter. Reglene måtte mykes opp for disse sortene.

Det ble kraftig tautrekking.

Sentrale aktører i såvarein-dustrien ville ha strenge regler, mens bondeorganisasjonene og frivillige organisasjoner ville sikre et videst mulig handlingsrom for å bevare sortsmangfoldet.

Det nye EU-direktivet om bevaringsverdige sorter kom i 2008. Svært restriktivt, er dommen fra Andersen.

Kritikerne reagerer blant annet på at de fleste sortene som er interessante for bønder som arbeider med å bevare plantegenetisk mangfold, ikke kan godkjennes som en bevaringssort. Og kriteriet om at sortene skal være genetisk ensartede, er det motsatte av det som trengs: Genetisk mangfold.

Det er også strenge regler for hvor store mengder som kan dyrkes, og hvor.
- Mengde- og opprinnelsesbegrensningene har ingenting å gjøre med plantesykdommer. De er kun til for å sikre den kommersielle såvareindustrien markedsandeler. Da kan man si at de undergraver mulighe-ten vi har til å sikre plantehelsen i framtida, sier Regine Andersen.

Endring i Norge

Etter regelendringen i EU ble endelig de norske reglene forandret, i 2010.

- Norske myndigheter har kommet fram til at det skal være lov til å bytte og gi bort frø. Det skal også være lov å selge frø, men på ikke-kommersiell basis. Man kan for eksempel ikke markedsføre det, forteller Andersen.

- Jeg har inntrykk av at myndighetene ikke har ønsket å definere nøyaktig hva som er lov og ikke, for da står de friere til å håndheve reglene fleksibelt. Det er et ønske i Norge om å lage et størst mulig handlingsrom innenfor det vi er bundet av i EØS, forteller hun.

- Det er nå også mulig å opprette egne såvareforret-ninger for bønder - hvis man oppfyller visse krav - der de kan selge frø kommersielt, forteller hun.
Men først må de få godkjent sortene.

Nordisk Genbank og Norsk genressurssenter hjelper til med å beskrive sortene og få dem på den offisielle sortslisten som bevaringsverdig sort.

Bidrar til mangfoldet

Økologisk Spesialkorn AS i Sigdal i Buskerud er en slik såvareforretning, drevet av bønder. De tilbyr sorter av enkorn, emmer, spelt og svedjerug, og bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Men det er en stor papirmølle en slik såvareforretning må gjennom.

- En god del bønder som dri-ver med mangfold, er kjempegode bønder, men elendige byråkrater. Hva med dem, spør Regine Andersen.

- Vi vet ikke hvordan det går. Nå tester vi systemet som er opprettet i Norge, sier hun.

- Mattilsynet er i alle fall fullt av god vilje. Ingen i Norge er interessert i å ha de strenge EU-reglene.

- Her er det er like viktig å snakka fag med andre i næringa, som å  høyra på føredraga som me alltid brukar å ha innafor eit bestemt tema på kvar kafe. Me håper sjølvsagt at me klarer å finna interessante tema, men det vil aldri fengja alle. Me brukar å leggja opp til gode pausar, slik at folk får drøst i lag, held ho fram.

Siri og mannen Jon Lea har deltatt på storfekafeane i alle år.

- Dei har vore veldig nyttige for oss på mange måtar. Dei gjev oss fagleg påfyll samstundes som dei fungerer som sosialt treffpunkt for storfeprodusentane i Nortura. Me møter folk som driv i same gate, men kanskje med ein annleis vri. Eg har aldri reist heim frå ein storfekafe utan å sitja igjen med noko matnyttig, anten frå føredraga eller frå andre deltakarar. Det er kjekkast når det vert litt diskusjon. I Egersund har me klart å få gang på litt diskusjonar som kan gå ein smule varmt for seg, men som held seg på "den rette sida", seier Siri Rasmussen Lea.

- Glimrande tiltak

- Desse kafeane skal vera ein arena med stor takhøgd. Eg tykkjer det er eit glimrande opplegg, seier Jofrid Torland Mjåtveit Torland, styremedlem i Nortura. Ein av dei tillitsvalde i Nortura kjem alltid på kafeane for å møta eigarane.

Finn Hognestad, som sit i Fagutvalet for storfe i Nortura og er krinsleiar i Sola, fortel at storfekafeane kan verta arrangerte opptil fem gonger i året. Det er også tilsvarande opplegg for saue- og grisebønder, men i mindre skala enn det storfekjøtprodusentane har satsa på.

Det var Knut Schibevåg som i si tid starta storfekafeane, etter initiativ frå bønder som ynskte ein møteplass for å skapa eit miljø blant Nortura sine storfekjøtprodusentar. Dette var i 1997. Dermed har storfekafeane vore i aktivitet i 15 år.
Då Bondebladet var med på siste storfekafe på Nortura Forus, var det over 100 storfebønder som møtte opp. Same veke var det 80 i Egersund og 75 i Sandeid i Vindafjord. Dermed kan ein trygt slå fast at tiltaket er ein suksess.

- Det er gildt å sjå at så mange kjem, slår Finn Hognestad fast. Han fortel at om somrane plar dei flytta kafeane ut av anlegga, og i staden laga til grillkveldar på bygdene.

Og for den som måtte lura: Det vert alltid servert mat på arrangementa,  ofte biff.

Nye kafear i februar

No i februar er det på nytt duka for storfekafear på dei tre Nortura-anlegga i Rogaland. Måndag 6. februar vert kafeen arrangert hos Nortura Sandeid. Det skjer i Vindafjordhallen i Nedre Vats. Tysdag 7. februar hos Nortura Egersund og onsdag 8. februar hos Nortura Forus i Stavanger.
Tema då er kva må til for å auka storfekjøtproduksjonen i Norge? Prognosane seier underskot på 12.000 tonn før import. Representantar frå Fylkesmannen, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget, lokale ordførarar og Nortura sentralt vert med. Då håpar Nortura på god diskusjon og forslag til gode løysingar. Alle arrangementa går på kveldstid.

GLIMRANDE: Storfekafeane er eit glimrande opplegg som har vore i aktivitet i 15 år no, seier Jofrid Torland Mjåtveit , styremedlem i Nortura. Ved sida ser me Tore Tveit.

- Vi ser det som en viktig oppgave å utfordre de tradisjonelle merkevareleverandørene både når det gjelder utvalg, pris og kvalitet, og vår misjon vil alltid være å skaffe våre 1,3 millioner medlemmer et kvalitetsmessig godt og variert vareutvalg til en så lav pris som mulig, legger han til.

18 av de nye produktene har kvalitetsmerket «Coop Smak forskjellen». Blant gourmetnyhetene er det flere oster, blant annet en 10 måneder lagret gouda i skiver, en camembert med smak av calvados, en innbakt chèvre med bacon, en liten blåmuggost kalt «Petit bleu», en rødkittost som heter «Le Rochois» og «Blåmandag» - en prisvinnende norskprodusert blåmuggost.

På kjøttområdet kommer det også flere høykvalitetsnyheter, blant annet Pata Negra skinke og fire biffvarianter, surret stek og kjøttdeig av limousinkalv.

- Vi fikk til en god debatt. Viktige kjernepunkt ble belyst og mange konkrete tiltak ble foreslått. Vi sitter igjen med en god følelse av at vi har klart å sette fokus på et viktig område - diskutere hvor skoen trykker og tenke løsninger på mange utfordringer. Men det krever et engasjement blant mange flere, og forhåpentligvis har vi klart å sette det i gang. Debatten ble filmet og vi håper at vi skal få lagt den ut på nett, slik at vi når ut til et større publikum, sier de to studentene.

Til stede i mange ledd

I motsetning til humanmedisinerne, som forholder seg til en mer konkret ramme rundt yrkesrollen, har veterinærene et større og bredere verdigrunnlag, mener det nystartede forumet.

- Vi er representert i så mange ledd - produksjon, næring, tilsyn og forvaltning. I tillegg forvalter vi både folkehelse og dyrehelse. Disse instansene står ofte i en interessekonflikt, og Marie Modal, president i DNV, mener dette er en av deres største utfordringer. Men som Anne Viken sa under debatten: Det er stor interesse for vår kompetanse i det offentlige rom og det er stort behov. Veterinærene bør ta denne utfordringen og komme på banen, sier de to.

Folk flest er uvitende om hvilke sentrale roller veterinærene utøver i et samfunnsperspektiv, mener dere. Hvilke sentrale roller tenker dere på?

 - Veterinæren har en sentral posisjon i hele verdikjeden - fra jord og fjord til bord. Vi kan nevne mange eksempler: Samfunnet tar for gitt at maten de spiser er trygg. Vi har fravær av en rekke alvorlige infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til mennesker. Veterinærenes restriktive antibiotikabruk har ført til en svært gunstig resistenssituasjon i Norge, sammenlignet med de fleste andre land, og dette nyter norsk landbruk og norske forbrukere godt av. God dyrehelse er god folkehelse, sier de og legger til:

- Vi er vitne til en utvikling der gapet mellom primærnæringene og konsumentene blir større og større, og forbrukerne forholder seg mer og mer passive til den maten de putter i seg. Veterinæren er på mange måter et bindeledd i denne sammenhengen.

Mer på banen

Hvorfor er det så stille fra veterinærene i samfunnsdebatten og hvordan skal veterinærene bli mer synlige?

 - Dette er et godt spørsmål, og noe vi håper at denne debatten skal bidra til å oppklare.
Det innebærer visse konsekvenser å gjøre seg synlig og ytre en mening, også innad i veterinærstanden, fordi veterinærene har splittet syn i mange saker hva gjelder etikk og moral. Samtidig oppstår det ofte interessekonflikter, fordi veterinærene er representerte i mange instanser i næringslivet, og også i privat og offentlig forvaltning. Vi må tørre å stikke oss ut, og vi må tørre å mene noe. Vi må være på banen når aktuelle saker er oppe til samfunnsdebatt, og vi må bli flinkere til å formidle vår kunnskap og verdsette den, poengterer de engasjerte studenten.

Tittel forsvinner

- Et annet poeng er at veterinærenes yrkestittel forsvinner med en gang de får arbeid i Mattilsynet. Det er slettes ikke alle som forstår at inspektører og rådgivere i Mattilsynet faktisk er veterinærer. Nå oppfordrer Veterinærforeningen at alle Mattilsynets veterinærer bruker rett tittel.

- Bør forskning innenfor mattrygghet omfatte primærproduksjonen i større grad enn den tidligere har gjort?

- Det har alltid vært en helkjedetenkning innenfor vårt fagområde. Når vi tenker mattrygghet er det naturlig for oss å inkludere primærproduksjonen. Vi mener at dette er et prioritert område og vil fortsette å være det. Et godt eksempel på dette er at fordypningsretningen på NVH for produksjonsdyr og for mattrygghet er slått sammen til en retning, sier Andrea Enevoldsen og Pernille Djupesland