Stor interesse

Det er stor interesse for ei slik etablering både i næringa og hos landbruksorganisasjoner.

- I oppstartsfasen skal vi informere landbruksmiljøet generelt, både på årsmøter i Nordland og Troms og andre arenaer. Jeg har vært i kontakt med ulike kompetansemiljøer som Tine, prosjekt Friskere geiter, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Bioforsk Nord og ikke minst hos geitholderne selv. Samarbeid og koordinering er viktig i dette prosjektet, sier Hanne Storteig.
I slutten av januar deltok Storteig på et fagmøte på Vollan og besøkte meieriet på Storsteinnes.

Hun hadde også et møte med Landbruk Nord for å bli orientert om rådgivning og tilbud til geitprodusenter.

Overføre erfaringer

Geitnæringas siste store prosjekt, Noras HUS, var med på å heve kompetansen om geit. Først og fremst ved å tilføre kunnskap om planlegging og bygging av nye driftsbygninger. To moderne geitfjøs, basert på dette prosjektet, har vært i bruk i flere år, og erfaringene er gode. 

- I samarbeid med Tine og geitholdere må vi ta med oss de positiver erfaringene fra Nora-prosjektet. Konkret planlegger vi en fagdag på Senja videregående skole i slutten av april. Vi jobber med web-siden  www.geithold.no som skal få ny drakt. Et infoskriv til alle geitprodusentene er også under planlegging, forteller Hanne Storteig, og legger til:

- Ved Senja videregående skole vil det også i år hospitere en fransk trainee/ lærling. Ved geitfjøset er det forskningsforsøk i samarbeid med UMB. Dette skal vi informere geitprodusenter om senere.

Styringsgruppe

Det er etablert ei styringsgruppe for prosjektet med deltakere fra næringa og sentrale institusjoner.  De skal ha sitt første møte i februar 2010. Deltakere er Arve Kleiven, fylkesmannen i Troms / Nordland, Magnhild Nymo, Norsk Sau og Geit, Bjarne Leonardsen, Tine, Odd-Arild Finnes, Bioforsk Nord, Astri Pestalozzi, Troms fylkeskommune, Stein Erik Svendsen, Senja vgs /Troms fylkeskommune, Inger-Lise Andersen, Universitetet for Miljø og Biovitenskap.

Prosjektleder Hanne Storteig er sekretær.

Referansegruppa vil bli representert av faglagene og Sau og Geit i Troms og Nordland, samt Felleskjøpet Agri.

200 g torskefilet
1 dl ekstra god olivenolje
Saft av 2 lime
2 ss grovhakket frisk koriander
2 små tomater, grovhakkede
½ avokado, grovhakket
½ rødløk, grovhakket
Salt og nykvernet svart pepper

1. Skjær torsken i små terninger, og legg dem over i en skål. Hell over olivenolje og limesaft. Ha i koriander, tomat, avokado og rødløk. Smak til med salt og pepper.

Vinforslag: En utpreget match for tørre, friske og lette hvitviner. Siden det er en link til sør-Amerika i selve retten, velger vi en billig og god sauvignon blanc fra Chile.

Vårruller med torsk, torskerogn og myntekrem

200 g torskefilet
150 g kokt torskerogn
1 tomat
½ rødløk
½ sitron
2 ss finhakket koriander
Salt og pepper
8 flak filodeig
1 egg til pensling

Myntekrem
1 dl fløte
1 liten bunt frisk mynte
Salt og pepper

1. Skjær torsk og rogn i små terninger. Grovhakk tomat og rødløk og bland med sitron, koriander, salt og pepper. Vend torsk og rogn i blandingen.
2. Lag én og én vårrull om gangen: Pensle deigflaket med egg, og ha litt torskeblanding på nederste del av deigflaket. Rull rullen sammen nedenfra, slik at fyllet blir dekket av deig. Brett deigsidene inn mot midten. Pensle øverste del med egg. Rull deretter sammen til en pølseformet rull.
3. Stek rullene i varm frityrolje i 4 min til de er gylne og fine.
4. Lag myntekrem: Pisk fløten halvstiv. Smak til med salt, pepper og finhakket mynte.
5. Legg de ferdigstekte rullene over på papir slik at de kan renne av.

Vinforslag: En enkel rett med mange smaker som til sammen gir en lett, sprø og saftig munnfølelse. VI bør finne en tørr, frisk og ung hvitivin uten for mye egenkarakter. Côtes de Gascogne fra den sydvestlige delen av Frankrike er en appellasjon for enkle landviner som vil fungere med denne retten.

Fisk og skalldyrsuppe

300 g blåskjell
2 ss olivenolje
1 løk
2 dl hvitvin
150 g filet av laks eller ørret
150 g filet av hvit fisk, som torsk, steinbit el. sei
1 gulrot
1 fennikel
1 liten bit sellerirot
1 liten purre
2 sjampinjonger
4 dl kremfløte
1 ¼ liter fiskekraft
100 g smør
150 g rensede reker
2 ss finhakket frisk basilikum
2 ss finhakket gressløk
2 ss finhakket frisk persille
Salt og pepper

1. Skyll og skrubb blåskjellene godt i kaldt vann. Fjern skjeggtråden. Sjekk at alle skjellene er friske ved å slå dem lett mot hverandre. Skjell som ikke lukker seg, må kastes.
2. Varm olje i en stor kjele. Finhakk løken, og ha den i sammen med blåskjellene. Hell over hvirtvinen. Legg på lokk og la skjellene koke i ca 1 min stil de har åpnet seg. Skjell som ikke åpner seg, må kastes.
3. Dell fisken i små terninger.
4. Vask og skrell grønnsakene. Skjær gulrot, fennikel, selleri og purre i strimler og sjampinjongen i skiver.
5. Ha grønnsaksstrimlene, soppen og fløten over i blåskjellkjelen sammen med fisketerningene. Hell over fiskekraft. Kok opp og rør inn smøret. Tilsett rekene og urtene.
6. Smak til med salt og nykvernet pepper.
7. Server suppen i kjelen med nybakt brød ved siden av.

Vinforslag: En ganske kraftig fiskesuppe med mye smak. Vi må ha en smaksrik, tørr hvitvin. Fløten gir en avrundet og mild karakter som gjør at et lite eikepreg i vinen ikke er av veien. Prøv derfor en chardonnay med et snev av eik (unngå de overeikede som som smaker som om de er laget av Emil i snickarboden). Disse vinene finner du snart ogver hele den vinproduserende verden, så det er bare å la lommeboken avgjøre.

Torskelever «foie gras» med eple- og løkkompott

300 g torskelever
2 dl melk
1 ts sukker
1 ts salt
¼ ts pepper
1 sjalottløk
1 ss cognac
1 ss armagnac
½ eple
1 rødløk
1 ss sukker
½ dl balsamicoeddik

1. Rens leveren: Fjern hinner og blodutredelser. Legg den i melk i 1 døgn, la stå kaldt. Ta leveren ut av melken dagen etter og tørk godt av. Legg den på et stykke plastfolie, og dryss over sukker, salt, pepper og hakket sjalottløk. Fordel cognac og armagnac over leveren.
2. Brett plastfolien godt rundt. Pakk leveren inn i enda et stykke folie slik at plastedekket blir dobbelt. Rull godt sammen og knytt folien sammen i begge ender med litt hyssing.
3. Koke pakken i saltet vann i 25 min på svak varme til den har en kjernetemperatur på 55°C – da er den gjennomkokt, men ikke hard. Ta opp, avkjøl og legg den i fryseren.
4. Lag kompott.: Skrell eplet, og skjær det i små terninger. Skjær rødløken i strimler. Smelt sukkeret til karamell, og ha i løk, eple og balsamicoeddik. La det koke i 2 minutter til det blir mykt. Dersom kompotten blir for kompakt, kan du tilsette litt vann, og la den koke inn igjen til ønsket konsistens.
5. Ta leveren ut av fryseren. Når den er halvtint, skjærer du den i tynne skiver og fordeler dem over den lune eplekompotten.

Vinforslag: Denne retten er inspirert av den franske delikatessen gåselever. Men torskelever har ikke på langt nær samme mengde fett som gåselever, og heller ikke tilsvarende smaksrikhet. Vi serverer likevel en hvitvin med rikelig sødme, og velger oss en søt jurançon fra «gåseleverlandet» Gascogne.

Skinnstekt torsk med rødbetpuré og beurre blanc

800 g benfri torskefilet med skinn
3 rødbeter
2 ss Sukrin
2 ss hvitvinseddik
2 dl vann
1 ss smør
1 ss karve
Salt og pepper

Beurre blanc
1 sjalottløk
1 dl hvitvin
1 ss korianderfrø
150 g smør
4 ss bladpersille

1. Skrell rødbetene og skjær dem i grove biter. Kok dem med Sukrin, eddik og vann under lokk i ca 15 min til de er møre.
2. Miks blandingen til puré med en stavmikser. Rør inn smør, og smak til med salt og pepper.
3. Lag beurre blanc: Finhakk sjalottløken, og ha den over i en kjele sammen med hvitvin og korianderfrø. La det koke inn til vinen er nesten borte. Tilsett smøret ved å piske inn små klumper til alt er smeltet og blandet med løken. Smak til med salt og pepper. Vend inn bladpersillen umiddelbart før servering.
4. Del fisken i fire store stykker og krydre dem med spisskarve, salt og pepper. Stek dem i smør med skinnsiden ned på middels varme i 3-4 min. Snu dem og la dem ligge i pannen med kjøttsiden ned i et halvt min. Snu dem og la dem ligge i pannen med kjøttsiden ned i et halvt min.
5. Anrett fisken på pureen og fordel sausen rundt.

Vinforslag: Til tross for den norske tradisjonen med rødvin til torsk, er det to ting som tilsier at dette er en hvitvinsrett. For det første er beurre blanc en saus hvor basisen er hvitvin, for det andre er fisken stekt. Prøv en roero arneis, som er en flott tørr hvitvin fra Piedmonte. Disse vinene blir lett glemt når praten begynner å gå om regionens store rødviner – barolo, barbaresco og barbera – men dette er ufortjent, for roero arneis kan være strålende.

Utdraget er hentet fra
Fisk & vin
Av Trond Moi og Toralf Bølgen
Gyldendal.no
449 kr.

I tillegg bringer vi en prøvekjøring av Iglands selvmatende vedkløyver WR6. Med denne kan du øke farten på kløyvejobben uten å svette mer.

I en større dybdeundersøkelse ser vi nærmere på hva som skal til for å optimalisere lønnsomheten i samdrifter, og vi ser på hvordan de nye endringene i bestemmelsene om boplikt rammer gårdsbruk.

Abonnerer du ikke på bladet? Kjøp det som PDF her.

- Jeg leser stadig vekk at det er bondens ansvar å sikre gården mot brann. Det er jeg ikke uenig i, men i enkelte tilfeller oppstår det problemer som vi ikke rår over, slik som i mitt tilfelle. Problemet viste seg svært vanskelig å løse. Jeg tilkalte fagfolk fra Elotec, elektrikere fra lokale firma og andre spesialister på området, men ingen fant den virkelige årsaken. Forslag til løsninger spriket i alle retninger. Kontrolløren fra kraftselskapet påviste feil som elektrikeren jeg brukte bare ristet på hodet av. Leverandøren Elotec skylte på elektriker. Og slik fortsatte marerittet. Det gikk så langt at jeg vurderte å forsyne fjøset med strøm fra et aggregat. Langt om lenge var det faktisk et par kråker og en nabo som satte meg på sporet, sier Andreas Lund.

Kostet dyrt

Gården til Andreas Lund ligger i Ervik, ca 6 km fra Harstad sentrum. Transformatoren som forsyner deler av bygda er plassert ca 100 meter fra fjøset.

SKIFTET: Traversen, som Andreas Lund står ved siden av på hovedbildet, er nå skiftet ut med moderne utstyr. Det var da et par kråker fløy inn i traversen og forårsaket kortslutning, at man endelig fant ut av problemet med falske brannalarmer på gården.

- For å være på den sikre siden ble det montert et overspenningsvern for å beskytte elektroniske og elektriske apparater. En dag slo dette ut, sikringsskapet i våningshuset sto i full fyr, og alarmen lot seg ikke stoppe. Jeg tilkalte ekspertise, og sammen fant vi ut at en kortslutning i transformatoren hadde utløst alarmen. Årsaken viste seg å være en kråke som hadde flydd inn i traversen. Da dette skjedde på nytt noen dager senere, begynte det å ane meg at problemet lå utenfor gården og mitt ansvarsområde. Vårt lokale kraftselskap, Hålogaland Kraft, ble kontaktet, og konstaterte at transformatoren ikke var jordet. Nå er det montert ny travers og forsvarlig jording, og brannalarmen har holdt kjeft i flere måneder! Men problemene har kostet meg dyrt, anslagsvis 100.000 kr til skifte av sikringsskap, utskifting av elektrisk anlegg og oppdatering av brannvarsling, sier Andreas Lund.

Måle jordingsfeil

- Hva kan gjøres for å forebygge slike problemer?

- El-tilsynet har vanligvis utstyr til å måle slike jordingsfeil, men det blir vissnok sjelden gjort uten at man ber spesielt om det. Hos oss er fjøset jordet etter forskriftene for å hindre at dyra skades av strøm. Det førte til overleding i våningshuset, som er dårligere jordet. Jeg kan også nevne at en nabo fikk strøm i seg da han malte huset. Årsaken viste seg å være en vannskade i koblingsboksen etter en lekkasje, som igjen påvirket jordingen. Hele trafokretsen ble med andre ord påvirket av at transformatoren ikke var jordet, sier Andreas Lund.

Spesielt interessert

For noen år siden var Andreas Lund på studietur i USA i forbindelse med et prosjekt han hadde uført for daværende veterinærlaboratoriet i Harstad.

- Vi reiste rundt til mange gårder og så på alle faktorer som kunne påvirke dyras helsetilstand, inkludert dårlige elektriske systemer. Våre målere sto faktisk på en hel uke, før vi kom tilbake og sjekket resultatet. Og jeg kan hilse og si at vi oppdaget mye rart! Men selv om jeg har en viss kompetanse på området, tok det altså flere år før vi fant den egentlige årsaken til de falske brannalarmene her på gården. Dersom noen har mistanke om lignende tilstander på egen gård, så nøl ikke med å ta kontakt.  Personlig er jeg ikke imponert over fagfolkenes kompetanse på området. Det var først da Stig Gulbrandsen fra firmaet Byggsikkerhet i Harstad kom på banen at det ble skikk på sakene. Han vet hva han holder på med, sier Andreas Lund.

Men i stedet for å saktmodig konstatere at dette er negativt mener Reidar Sundt, salgsdirektør i Prior, at man må se på hvilke muligheter EMV-segmentet gir både bonden og foredlingsindustrien.

Gjør merkevaren lønnsom

Han poengterer at EMV i utgangspunktet er en trussel fordi det presser lønnsomhetsmarginene til industrien, men det er det lite å gjøre med, fordi EMV er kommet for å bli. EMV er et strategisk valg som kjedene har gjort.

– Selv om det er en trussel for marginene våre, kan vi ikke stikke hodet i sanden. Derfor må vi på bakgrunn av vår store råvareoppstrøm se på produksjon av EMV også som en mulighet til positive resultater, sier Sundt.

Dette må gjøres med en bevisst holdning så man vet hva man sier ja eller nei til. Man må vurdere hver enkelt varegruppe for seg og avgjøre om det er lønnsomt både på kort og lang sikt, mener Sundt.

­– For et selskap som Nortura med 75 prosents andel av oppstrøms råvaretilgang, er det to alternativer. Enten å foredle mer enn det vi gjør av de 75 prosentene eller foredle mindre. Sier vi nei til å produsere EMV, må vi belage oss på at vi får en mindre andel av foredlingen. En eventuell produksjon av EVM kan også bidra til en lavere produksjonskostnad for merkevaren og dermed gjøre den mer lønnsom.

Detaljister i førersetet

I Norge var veksten i EMV i 2009 alene 20 prosent, og en forventer fortsatt vekst.

– Detaljistene har satt seg i førersetet og er godt forberedt, både strategisk og organisatorisk. Leverandørene på sin side har i mindre grad latt EMV påvirke egen strategi. Ved å gå aktivt inn som leverandør av EMV kan vi påvirke kjedenes kategorier til en mer ønsket og lønnsom utvikling, for begge parter, sier Sundt.

Han mener at med tanke på produksjonskapasitet og volum, er det ingen som burde klare å produsere EMV mer effektivt enn Nortura.

 – Prior har vært EMV-produsent lenge, og leverer EMV til Coop og NorgesGruppen. Priors EMV-volum er økende, og det øker på bekostning av merkevarene, men bidrar også til en økning av totalforbruket. EMV gir oss dårligere marginer enn merkevarene, men vi må se det totale bildet og vurdere den totale lønnsomheten for oss både på kort og lang sikt.

Bra for varekategoriene

 Et annet argument for å gå inn i EMV-samarbeid med handelsleddet er at man kan påvirke den aktuelle varekategorien.

 – Produksjon av EMV kan også gjennom produksjonsvolumet bidra til økt konkurransekraft for merkevaren. Merkevaren må kontinuerlig videreutvikles gjennom produktutvikling for å opprettholde sin merverdi, mener Sundt.

For råvareprodusenten, bonden, kan eksistensen av EMV være med på å øke det totale salgsvolumet i varekategorien. 

– Vi har tall som viser at totalvolumet i varekategoriene som har lansert EMV har økt. Økte avsetningsmuligheter er et viktig moment både for bonden og for oss.

Det siste året har mye handlet om sparing og kostnadskutt for Nortura, noe Sundt mener har vært helt nødvendig, men han peker samtidig på at hovedmålet for en bedrift må være å tjene penger, ikke spare penger.

– EMV er en mulighet, og Prior jobber kontinuerlig med å posisjonere seg for alle typer produksjoner. Det viktige for oss er å få distribusjon for våre produkter gjennom kjedene, og de vil ha både merkevarer og EMV.

Økt markedsorientering

Svein Fanebust, administrerende direktør i Coop Norge Handel AS, mener det er andre trusselbilder som for norsk landbruk er verre enn EMV, blant annet import.

– Vi vil fortsatt ha merkevarer, og hvis vi i Norge kommer til 30 prosents EMV-andel er det ingen trussel. Det er ikke en trussel at vi nærmer oss produsentene, og vi synes landbruksindustrien må være mer markedsorientert.

Coop vil ha landbrukets foredlingsbedrifter høyere opp på banen når det gjelder å gå i kompaniskap med handelsleddet.

– Vi retter ingen trusler mot noen og har ingen interesse av å sable ned for eksempel Gilde-produkter. De er noe vi tjener på og som forbrukerne vil ha. Men EMV er med på å begrense tapet for butikkene når merkeproduktene prissenkes. Dette handler om å supplere varekategoriene, en supplering som styrker det totale salget av kategoriene. Da må premium-produkter og billigprodukter kombineres i den rette miksen.

Heleid industri

Mange av Coops leverandører har ingen problemer med å produsere både EMV og merkevarer, men Fanebust mener norsk næringsliv henger etter i denne sammenhengen.

– I landbruks-Norge har man kunnet være gjenstridig på grunn av grensevernet, men det er bare politisk og prinsipielt vanskelig å produsere merkevarer og EMV parallelt. Det finnes ikke den økonom i verden som vil si at det ikke er lurt å utnytte ledig produksjonskapasitet, og her vil vi oppfordre norsk landbruk til å komme i takt med resten av næringslivet, særlig internasjonalt, sier Fanebust.

Tall fra markedsundersøkelsesselskapet Nielsen viser at 65 prosent av norske forbrukere mener at EMV er et godt alternativ til industriens merkevarer. I Nederland er tallet 91 prosent. I Europa er gjennomsnittlig prisforskjell mellom merkevare og EMV 16 prosent for kjølevarer og 46 prosent for personlig hygiene-produkter.

Når problemstillingene rundt EMV har fått fornyet aktualitet, skyldes det i høy grad Rema 1000s planer om eget eggpakkeri og eget meieri. I den forbindelse påpeker Fanebust at mens Rema 1000 er i kompaniskap med produsenter, har Coop vertikal integrering i form av egeneid industri.

– Vi eier blant annet hele syltetøy-, kaffe- og bakevareproduksjonen som lager varene vi selger. Nordgrønt er helintegrert og der er vi eiere helt tilbake til gulrotåkeren, noe som gir bonden garantert avsetning. Coop har 100 års erfaring med helintegrert industrivirksomhet og har vært og er eiere fra jord til bord på mange områder. Det har vi ingen planer om å slutte med.  

 Ut i fra bildene ser det ut som om traktoren vil få en romsligere hytte som ligner om X5-utgaven som brukes i Fendt 900- og Fendt 800-serien. Et blått tanklokk antyder også at traktoren vil få en SCR-katalysator med AdBlue for eksosrensning.

 Jørgen Skjelin i Eik Maskin ønsker ikke å kommentere ryktene ovenfor Traktor.

Historisk sett er det Agritechnica-messen i Tyskland som er arenaen der Fendt lanserer sine viktigste produktnyheter, og her blir det ingen ny messe før i 2011.

Her kan du lese mer om nyhetene som kom i Fendt 800-serien

Hotel Hesperia Baleareo

Et 4000 kvm bade- og behandlingsanlegg og 102-roms hotell, egnet for godt voksne mennesker, gjerne grupper. Her er det store dimensjoner, og en mindre 9 hulls-golfbane ved siden. Her er det et meget omfattende behandlingstilbud. Introduksjonsvis merker man seg det store innendørsbassenget med sine mange massasjeeffekter i og langs kantene – svært kraftige jets gir virkelig god undervannsmassasje i ulike deler av bassenget, her får musklene i føtter, korsrygg, nakke og skuldre en god, selvstyrt oppløsning. Rundt i behandlingsanlegget er det et tyvetalls muligheter for individuelle behandlinger som spenner fra mineralbad til skjønnhetsbehandlinger. Det er våt- og tørrbadstuer, isbad, isbitmaskin til skrubb med isbiter for hele kroppen, vekselsvarm stordusj med klementinduft og varme håndkler for alle. I denne regionen har det fire år gamle anlegget, som tidligere var et sykehus, et meget godt omdømme – det kommer busslast med godt voksne mennesker som har det både deilig og gøy på landet, og vi tenker at det burde være slike anlegg hjemme i Norge, et sted der pensjonister kan nyte langstrakte dager sammen, avrundet av et måltid skikkelig husmannskost, slik de serverer her. Har man valgt å bo her i noen netter, vil man heller ikke kimse av rommene: koselige, romslige og behagelige! Det gis svært gode grupperabatter. Kanskje noe for en gjeng stivfrosne eldre nordmenn som ønsker å gjøre noe nytt sammen? Her er det fine turmuligheter, golf og vennlige mennesker, som ønsker det beste for sine mange tilreisende.
Er du i nærheten, så sving innom for en dukkert! Men gå ikke av veien for i troen på at du får luksusopplevelser her.

Et praktfullt parador

De spanske paradorene er luksushoteller i gamle slott, palasser, fort, klostre og andre historiske bygninger. Du finner dem overalt i Spania, på Kanariøyene og i de spanske byene i nord-Afrika. Vi kjører til et av Galicias aller flotteste paradorer, Parador de Santo Estevo. Det skal ikke være lange turen, men den karakteristiske tåken som tykner til oppover i høyden, og den kronglete trolske landeveien, kun markert med mosegrodde eldgamle treskilt gjør at reisetiden er betraktelig lengre enn hva du skulle tro utfra kartet. Etter en tre kvarters kjørertur oppover i høydene, med en uvisshet om dette kunne føre til et parador, dukker tegltaket til et kjempebyggverk ut av tåken.

Vi kjører ned og parkerer bilen ved kirkegården, som overraskende nok ikke bare var for munker, men også for lokalbefolkningen. Froskene kvekket og kattene mjauet i det vi trillet koffertene over plassen i duskregnet.
Dette gamle benidiktinerklosteret ble grunnlagt allerede på 500-tallet, og bygningen ble ført opp som et bygg av særlig arkitektonisk og kulturell interesse allerede i 1923. Vi ser romersk- og gotiske linjer i arkitekturen, men også trekk fra renessansen.   For ca 10 år siden ønsket industribyen nabobyen Ourense å bygge om hotellet for gjester, men maktet ikke å fullføre det gigantiske prosjektet, og staten tok over. Den spanske stat har gjort arbeidet med bravur, og man blir ikke annet enn dypt imponert over hvordan de har klart å fusjonere det gamle med det praktiske og moderne, og det gamle  klosteret med behovene for funksjonalitet i et hotell i toppskiktet.  

Vi har bare én overnatting her, dessverre, men vi rekker å bli vartet opp med virkelig deilige, lokale syltelabber i en spisesal som må ha vært rundt 10 meter under taket. Vi fikk oss en tur i jaccuzzien på stupet av terrassen, og det var her og på Grand Hotel de la Toja at vi fikk massasjer og behandlinger som var aller mest interessant å skrive hjem om.  
Fra dette deilige oppholdet på toppen av Galica, går ferden nedover fjellene, via industribyen Ourense (som har fostret ytterligheter som Julio Iglesias og Fidel Castro) og etter hvert ser vi druer og bodegas så langt øyet kan se – ikke slike du er vant til å se i sydligere distrikter i Europa, men spredte, små parseller blant gårdshus og små landsbyer som virker nesten øde. Vi ser ikke et menneske langs veiene, det er skodder foran vinduene. Hva har skjedd her? Hvor er alle sammen? Dette får vi sikkert svar på når vi møter folk på neste bad.

Montariz

Det store badekomplekset og mineralvannkildene i Montariz har tiltrukket kongelige og adelige til opphold i herskapelige omgivelser. Vi så nøye på bildene av dette storslagne badekomplekset i forkant av reisen, og det så vakkert ut: flombelyst i aftenmørket med gylden belysning ut fra glasskuplene i taket. Inntrykket bleknet noe da vi ankom i duskregn på dagtid. Jo, her er det tydelig en fordums prakt, her har farfaren til Kong Juan Carlos og selveste Rockefeller visitert i gamle dager, nå er det en annen type gjester her, mest konferanse- og gruppereiser. Da selve spaanlegget ikke åpnet før på ettermiddagen, virket det litt goldt da vi var der. I bittelille Montariz er det nok kun dette komplekset som trekker spanjolene til seg, men vi så ikke mange gjester. Det vi opplevde var de veldig sympatiske menneskene som jobber i tilknytning til anleggget, og de bød på super, lokal sjømat mat og vin. Men, hva med husene som står og forfaller, spør vi? Hvor er alle menneskene? Hvorfor virker området delvis fraflyttet? Vi blir fortalt at dette området av Spania har et meget tøfft klima med strenge vintre og knallvarme, tørre sommere – det er ikke lett å drive jordbruk her, det eneste som trives er druer. Men på grunn av den høye arbeidsledigheten på hele 20 prosent, har svært mange – særlig unge – flyttet inn til byene.  
Er du på bilreise, og kjører gjennom Montariz, så spis lunsjen din på dette stedet, som altså har herlig mat i restauranten. Spiller du golf, kan du ta en runde på den nærliggende 18-hulls golfbanen, en parkbane, altså en forholdsvis flat bane med store, vide fairways.

Isla de la Toja

Fra Montariz går bilturen videre mot en halvøy på vestkysten med det fengende navnet Isla de la Toja, der vi skal ta inn på Grand Hotel de la Toja. Det blåser hatter og høy i novembernatten i det vi kjører over en vakkert utsmykket bro rammet inn av en allé av tente lykter. Skiltingen mot hotellet er god, som overalt ellers i Galicia, så vi finner frem uten noen problemer. Det kritthvite viktorianske hotellet lyser mot oss i kveldsmørket. Vi ser en stor lys lobby og går inn på hotellet gjennom en liten hvitmalt svingdør med høye smårutede vinduer. Her er det tykke tepper, pene uniformer og upåklagelig service, hotellet er velholdt og skinnende og lyden av mennesker som hygger seg summer fra baren og restauranten. Bellboyen frakter bagasjen vår opp til store flotte rom med knallflotte bad og verandaer med herlig utsikt over sjøen. Etter innsjekk møtes vi nede i restauranten der vi spiser nydelige dronningsjell og hjerteskjell med en løk- og hvitvinssaus som passet godt til den sprudlende cavaen i glassene. Etter den sene middagen, setter vi oss i den populære baren og tar en god calvados før vi hopper til køys.
Hva er vel bedre enn å våkne til avtalen med spaet i etasjen under? Bare valse ned i den tykke frottemorgenkåpen, legge seg i et sterkt boblende, passe temperert mineralbad, for så å bli massert etter alle kunstens regler i et par timer i strekk..? Dette spaet er stort, proft og flere av oppholdsrommene har topp utsikt mot svømmebasseng og vannet. På plenen utenfor ser vi badehus der jaccuzziene sprudler.
Lett berusede av proff omsorg, sneier vi innom den store, innebygde glassverandaen for å ta en matbit før vi legger ut på siste reis til La Coruña. Dette solfylte, gulmalte rommet gir høysommerfølelse selv på en grå novemberdag. Det spilles klassisk musikk over høytalerne, og vi får serveret en perfekt club sandwich og en silkemyk jamon iberico. Vi skulle gjerne vært på Grand Hotel de la Toja en dag eller to til, men må innom Santiago de Compostela.

Santiago de Compostella

Vi kunne naturligvis ikke la være å sneie innom Santiago de Compostela, hovedstaden i Galicia. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette fordi man i år 813 oppdaget en grav man antok tilhørte Apostelen Jakob. Han ble henrettet i Jerusalem i år 44, men levningene skal ha blitt ført til Compostela der han i en periode hadde virket. Både byen og pilegrimsveien dit (Jakobsveien, el. på spansk Camino de Santiago) gjennom Frankrike og Spania står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Navnet «Compostela» mener man kommer av det latinske campus stellae – «stjernens egn», og Santiago de Compostela blir slik «St. Jakob i Stjernens Egn». Apostelens levninger ble etter folketroen begravet der en gjeter hadde sett en stjerne, og en kirke ble etterhvert bygget over graven. Senere ble denne kirken erstattet med katedralen som står i dag. Den ble påbegynt sent på 1000-tallet.Gå ikke glipp av en tur innom gamlebyen i Santiago de Compostella, hvor du åpenbart setter av en times tid til å få med deg katedralen, for så å rusle rundt i den sjarmerende gamlebyen. Her er det gammeldagse cafeer og moderne spisesteder om hverandre, dessuten er det et hav av matbutikker som selger alt fra hellig sjokolade til røkt ost, fersk chorizopølse, og alle de verdenskjente spanske skinkene.

Galicia

En rundreise i Galicia byr på mye smak og behag. Galicierne er stolte av sin sjømat, hvor fisken kanskje er litt uvant tilbredt med olje, for oss som liker den salte smaken fra norske farvann. Se frem til et godt utvalg skalldyr, gratinerte skjell, blekksprut og langustin, samt de lokale vinene, naturligvis.
Å finne frem her er ingen kunst, selv uten GPS. Skiltingen er tydelig og veiene flotte. Hva spa- og badeanlegg gjelder, så er dette tilbudet veldig variert. Vi har opplevd alt fra et luksusparador med et lite, ekslusivt utsmykket spa, til badeanlegg som kanskje ikke vil imponere dem som forventer seg thai-stil eller mer meditativ atmosfære. Her der det mer klinisk orienterte, og det fokuseres gjerne på det helsebringende drikkevannet og legende behandlinger, som foregår i nokså sterile omgivelser.
Alt i alt har Galicia noe for enhver smak, og hvorfor ikke prøve denne delen av Spania neste gang du tar turen sydover?

Her er hemmeligheden som vil gøre din diætist, coach, træner og slankepulver-fabrikanter arbejdsløse:

"Ninkas nye LIVE workshop og 3 måneders intensive program, som vil gøre dig slank, sund & stærk uden nogensinde at falde i eller få brug for hjælp igen."

Bliv forelsket i dig selv, din krop og dit liv med  kvinden bag årtiets sundheds- og slankekoncept som din guide i dit livs mest fantastiske forandring (og du ville aldrig selv have gættet, hvor tæt du er på løsningen på alle dine problemer).

Som set i TV2, Q, Alt For Damerne, I Form, Fit Living, BT, Politiken, Børsen, Naturli', Aftenposten, QTV, NRK.

Her er de  drømme, ANNIKA, KRISTIN og MAJ netop har fået opfyldt efter at have fulgt mit kernesunde system i få uger som webkursister (som den nye workshop er en mega videreudvikling, fornyelse og udvidelse af):