Antibiotika-forbruket hos norske dyr innebærer at det i fjor ble solgt penicillin til hunder, storfe og gris for 47, 3 millioner kroner.

Det ble omsatt medikamenter mot skabb, lus, flått og fluer for 39,2 millioner ifølge bransjestatistikken om apotekene.

Antiparasitære midler utgjør den største gruppen av veterinærmedisiner.

Norges Bondelag har som mål at dette skal være en stortingsmelding som vil få reell politisk og praktisk betydning i flere år framover. Derfor er det viktig at vi legger til rette for en bred debatt i egne rekker rundt viktige landbrukspolitiske spørsmål, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Verdensbildet har endret seg mye siden dagens landbruksmelding ble vedtatt i Stortinget i 1999 - og det er i større grad et internasjonalt fokus på landbrukets rolle for matsikkerhet og energiproduksjon.

- Det norske landbruket har nå en mulighet til å sette søkelyset på viktigheten av økt produksjon i landbruket og landbrukets sentrale rolle som energiprodusent - og samtidig: hva som skal til for at landbruket skal fylle disse rollene, framholder Bjørke.

Norges Bondelag oppfordrer flest mulig til å komme med innspill til den nye landbruksmeldinga.

Bondebladet har kontaktet bønder rundt om i landet, for å høre hva de mener den kommende landbruksmeldinga bør legge vekt på.

Tydelige prioriteringer

- Først og fremst må den nye landbruksmeldinga være framtidsrettet og ta inn over seg de utfordringer vi står ovenfor i dag med tanke på klima, energi og matproduksjon.

Dette sier Torunn Hovde, som driver melkeproduksjon, samt med hest og Inn på tunet, på Sokna i Buskerud. Hovde peker videre på at meldinga må være tydelig i sine prioriteringer, og vise klart veien framover.

- Meldinga bør vise at landbruk er en viktig del av den generelle samfunnsutviklinga. At meldinga viser viktigheten av et landbruk over hele landet og bonden som en nøkkelperson for å løse utfordringer som Norge - og verden - står overfor. Den bør gi bonden optimisme og framtidstro, sier Hovde.

Ifølge Torunn Hovde, må den nye landbruksmeldinga inneholde vektlegging av at maten nordmenn skal spise skal være norsk i størst mulig grad. Den norske modellen med årlig jordbruksavtale er positiv og må bestå!

- Den må også ha på plass samvirkets viktige rolle for bonden og regjeringa, slik at begge parter når sine mål. Og viktigheten av jordvern må være med. Likeens at det bygges opp kompetanse omkring naturressurser i næringa så vel som det offentlige. Bondens bidrag som energiprodusent er av stor betydning. Landbruksmeldinga må også utrede og vise hvor verdiene tar veien i verdikjeden, altså maktbalansen, sier Torunn Hovde.

Kua dør mens graset gror

- Jeg forventer at en nå klarer å holde fokus på de lange linjene vedrørende norsk landbruks ansvar for egen matproduksjon, sett i forhold til de globale utfordringene knytta til mangel på mat, klima - og miljømessige utfordringer.

Dette sier Geir Heggheim, melke-, storfe- og svineprodusent i Strand i Ryfylke.

Samtidig, fortsetter Heggheim, må det gjøres noen helt nødvendige endringer i norsk landbrukspolitikk i et kortere tidsperspektiv - ja, faktisk veldig fort!

- Skal en komme dit hen at en stiller opp og tar ansvar for egen matproduksjon sett i forhold til de globale utfordringene, kan en ikke stelle seg slik at kua dør mens graset gror. Det betyr at norsk landbruk rett og slett ikke kan sultefôres slik som i dag, slår Geir Heggheim fast.

- Landbruket har nå over flere år vært utsatt for en aggressiv kostnadsvekst, uten at vi har vært i stand til å «lempe den over på neste ledd». Hvis landbruket skal ha den profilen jeg mener er helt nødvendig å ha, nemlig et landbruk over hele landet, og med varierende bruksstruktur, så er denne kostnadsspiralen en linje som faktisk er dømt til å ende i fattigdom! Med andre ord; som næring er vi i akutt mangel på inntekter, og noe må gjøres fort!

- Et eksempel på at vi som næring er utsatt for sterke motkrefter, er når vi ser på hvordan importvernet utfordres. Om vi legger til grunn situasjonen i kjøttmarkedet, så utfordres den «hårfine» markedsbalansen hele veien av økt importvolum. Dette må reduseres. Det kan ikke være slik at prisen vi betaler for ikke å kunne eksportere oss ut av en overskuddsituasjon, er å rydde opp i eget marked, og så forstyrres dette til stadighet av nye importkanaler!

På samme måte har vi behov for å redusere handelslekkasjen, og utfra disse to forhold bør en vurdere å senke prisnivået på innsatsfaktorene i kjøttproduksjonen. Det vil kunne stabilisere prisene og gjør norsk kjøttproduksjon mer konkurransedyktig sett i forhold til omverdenen, sier Geir Heggheim.

Han legger videre vekt på at styrkeforholdene i matvarekjedene må kartlegges. Det må etableres åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende kontroll. Det er svært viktig at det blir økt oppmerksomhet om fordelingen av marginer mellom dagligvarehandel, industri og primærleddet.

Les synspunkter fra flere bønder i papirutgaven av Bondebladet.

- Den laveste temperaturen i havet når vi har badet, har vært rundt 0. En gang var vi nødt til å hakke hull i isen for å få dukket oss, men som regel er det såpass med strøm at det holder seg åpent, sier Else Norheim, som er melke- og grisebonde på Sortland.

- Hvordan føles det å svømme i det kalde vannet?

- Skrekkelig kaldt! Men det handler om å overvinne noe, og beherske seg. Og så er det jo så godt etterpå, slår Else Norheim fast.

- Det sies at isbading gir helsegevinst?

- Hvis man har normalt god helse så tror jeg det. Personlig har jeg verken vært forkjølet, hatt influensa eller annen «ræksjuke» etter at jeg begynte, men jeg har aldri vært den som har vært plaget av sånt før heller. Det tyder jo på at det i alle fall ikke svekker helsa! Jeg har noen ganger kjent at jeg ikke har vært helt i form og brygget på noe, men har likevel badet og det har aldri blitt verre! Personer med hjerteproblemer tror jeg ikke at jeg anbefaler dette til, sier Else Norheim.

Etter badinga er det inn og varme seg på puben som Inger Grethe og Arne H. Hansen driver på Lundebrygga, som en attåtnæring til melkeproduksjon. Her er det badstu og stamp som kan tas i bruk om det er ønskelig. Hver fredag om sommeren er puben åpen for publikum, og ellers leies den ut til private arrangementer.

Det bør tas med i historien at denne mørke marskvelden blant isflakene i Eidsfjorden, var 8 av 10 badere kvinner!

- Det er ikke slik å forstå at dette er standpunkter som er opplest og vedtatt i Norges Bondelag, men det er blant temaene vi ønsker tilbakemeldinga på fra medlemmene som grunnlag for hva organisasjonen skal mene i sine innspill til myndighetene om hva som bør stå i den endelige meldinga, understreker Ole Nikolai Skulberg.

Han er Bondelagets prosjektleder på landbruksmeldinga, og jobber nå på heltid med å påvirke dokumentet som ventelig vil bli helt grunnleggende for landbrukspolitikken i mange år framover.

Klima og mat samme sak

Globale utfordringer for klima og matforsyning er viet god plass i dokumentet som går ut til diskusjon, og Bondelaget trekker også opp den innbyrdes sammenhengen mellom disse to spørsmålene.

En overgang fra fossil til biobasert energi i transport og oppvarming på norske garder handler ikke bare om å berge klimaet i seg sjøl. Som Skulberg påpeker, er prisutviklinga på matvarer nært knyttet til energikostnaden, fordi mesteparten av dagens landbruksproduksjon er svært avhengig av fossilt drivstoff både til produksjon på garden og gjennom framstillinga av innsatsfaktorer som mineralgjødsel og kraftfôr, med mer.

Når tilgangen på olje minker, vil prisen på diesel og andre fossile energikilder stige - og gi høyere kostnader i landbruksproduksjonen og dermed økte priser på mat.

Mulig å kjøre på bioetanol

Bondelagsnotatet går langt i hevde at det er mulig å ta «det store spranget» fra svart til grønn energi ved å sitere Borregaard på at konsernet nå både har kompetanse og teknologi til å forsyne hele Norges bilpark med bioetanol fra norsk trefiber (12 millioner kubikk).

- Dersom landbruket øker sin framtidige bruk av bioenergi, vil ikke dette bare kunne stabilisere egne energikostnader. Det vil også gjøre at næringa sjøl tar del i verdiskapinga på energisektoren, reduserer egne utslipp og resirkulerer naturressurser, sier Skulberg.

INNSPILL: Ole Nikolai Skulberg er bondelagets prosjektleder på landbruksmeldinga og vil ha innspill fra bøndene.

Forutsetningen er imidlertid en betydelig satsing fra myndighetene både innenfor industri, forskning og ikke minst i tilstrekkelige rammevilkår for landbruket til å investere, presiserer han.

- Import gjør sårbar

Et beslektet resonnement om stabile kostnader og priser ligger også inne i diskusjonsgrunnlaget Bondelaget drar opp om framtida for kraftfôrimporten. Fersk lærdom fra finanskrisa er at store internasjonale investorer i slike situasjoner bidrar til å presse råvareprisene opp. Når råvarer til energi- og matvareproduksjon blir investeringsobjekt på verdens børser, blir råvareprisene ustabile og lite forutsigbare.

Skulberg hevder ikke at norsk landbruk noen gang vil kunne gjøre seg helt uavhengig av import til kraftfôr. Men norske bønder må øke produksjonen for å møte befolkningsveksten. Å basere denne økningen på mer råvareimport, vil kunne gjøre norsk landbruk svært sårbart, sier han.

Kaffen i halsen?

- Vi er imidlertid ikke ute etter å styre hva medlemmene skal mene verken på disse punktene eller andre temaer vi tar opp i dokumentet, gjentar Skulberg.

 - Bondelagsmedlemmer har så visst sine egne meninger. Det 12 sider lange dokumentet er ment brukt til kunnskapsoppbygging og inspirasjon, som et grunnlag for diskusjon. Det kan godt være at deler av innholdet får noen til å sette kaffen i halsen. Men hvis det får folk til å la høre fra seg, er hensikten oppnådd, sier Ole Nikolai Skulberg.

Ni hovedspørsmål:

Bondelaget ønsker seg innspill på hele landbrukspolitikken, men notatet som går til organisasjonsapparatet munner ut i følgende ni hovedspørsmål:

 * Hva er målsettinga for landbruket de neste ti åra?

 * Skal landbruket ta initiativ til en strategi for å gjøre landbrukspolitikken uavhengig av fossil energi innen 2030?

 * Hva må til for å stanse arealtapet og bedre tilstanden til det fulldyrka arealet?

 * Hvordan kan «Den norske modellen» styrkes?

 * Hvordan øke lønnsomheten?

 * Hvordan sikre landbruket som en kunnskapsbasert næring?

 * Hvordan skal landbruket jobbe for å styrke norsk næringsmiddelindustri helt fram til forbrukeren?

 * Hvordan bør satsinga på tilleggsnæringer utformes?

 Innspill kan gis på dertil tilrettelagt plass på nettstedet bondelaget.no eller via e-post:

 landbruksmeldinga@bondelaget.no.

 Fristen er 20. april.

Finanskrisen får deler av skylda, og dette bidro til reduserte priser. I tillegg gjorde det svake melkemarkedet at det i perioder ble intensivert slakting av ku, noe som ga ytterligere prisreduksjoner. Finland går tilbake til å ligge lavest priset etter å ha ligget relativt høyere gjennom store deler av 2009.

Sparer melkekyr

I år har melkemarkedet bedret seg, og det forventes at nedslakting av melkekyr i enkelte land forventes å bli noe mer moderat. Importen til EU kan stige litt, mens forbruket er forventet å stagnere.

I de første månedene av 2010 har markedet for oksekjøtt vært godt, med redusert tilgang og prisøkninger. En medvirkende årsak til denne utviklingen er mindre import til EU fra Argentina, som opplever redusert produksjon og prisøkning.  Samtidig har EUs egen produksjon eller import fra andre land foreløpig ikke erstattet tilførslene fra Argentina. 

Hvorvidt situasjonen i Argentina vedvarer, samt andre lands evne til å erstatte disse volumene inn til det europeiske markedet, vil påvirke den videre markedsutviklingen. Om importen ikke erstattes av andre volum vil det kunne innebære økte priser i EU. Den argentinske regjeringen har grepet inn i et forsøk på å redusere de kraftige prisøkningene.

Samtidig har det vært rikelig tilgang på svinekjøtt og fjørfekjøtt, noe som også har gjort sitt til å dempe interessen og betalingsviljen for storfekjøtt. Produsentprisene på storfeslakt har derfor vært klart lavere i 2009 enn de relativt gode prisene i 2008. Størst har prisfallet vært for de kategoriene av storfeslakt som tradisjonelt har dårligst avregning.

Reduserte priser på storfekjøtt i Norge

I Norge ble produsentprisen satt ned en drøy krone ved nyttår, for siden å bli justert noe opp igjen i slutten av januar. Både engros- og produsentprisen er satt opp med 50 øre fra 1. mars. Samlet sett for 1. halvår 2010 har Nortura fastsatt en gjennomsnittlig engrospris som ligger en krone under snittet for 2. halvår 2009. Etter en noe krevende høst i det norske storfekjøttmarkedet, har det stort sett stabilisert seg, og reguleringslageret er bygd noe ned.

Det merkes imidlertid at de 2700 tonnene med storfekjøtt som kan tas tollfritt inn fra Namibia og Botswana i sin helhet ble tatt inn på årets første virkedag. Volumet i seg selv innebar ingen overraskelse, men tidligere har denne importen blitt spredt over større deler av året. Importen bestod av 60 prosent produksjonskjøtt og 40 prosent biff/filet, og har en importpris som ligger cirka 45 og 60 prosent under norsk prisnivå.

Forventning om økte priser for europeisk svinekjøtt

Også i svinekjøttmarkedet har det vært prisreduksjon i løpet av 2009. I 2010 er det derimot håp om noe økning i prisene. EUs produksjon forventes å være stabil, og etterspørselen hos forbrukeren forventes også å holde seg stabil.

Redusert produksjon i Nord-Amerika, og en forventing om en generelt bedre økonomisk situasjon i verdensøkonomien, gir imidlertid danskene forventing om at det internasjonale markedet kan stabilisere seg og at prisene kan ta seg noe opp.

Avant viser siste nytt av kompaktlastere, fra den nye 420-modellen til den største Avant 750 med 49 hk.

Maskinene er ikke alene på karavanen. Produktspesialister på John Deere og Avant skal gi publikum informasjon og svar, og det skjer på de 22 stoppestedene.

Karavaneplan:

(alle steder kl. 10-14)

9. mars: Lillehammer

10. mars: Lena

11. mars: Hamar

12. mars: Kløfta

16. mars: Sarpsborg

17. mars: Barkåker

18. mars: Larvik

19. mars: Hønefoss

23. mars: Brekstad

24. mars: Klett

25. mars: Levanger

8. april: Namsos

9. april: Steinkjer

12. april: Brønnøysund

13. april: Mo I Rana

14. april: Bodø

15. april: Harstad

16. april: Finnsnes

20. april: Ørsta

21. april: Skei i Jølster

22. april: Voss

23. april: Gol

Med å etablere seg som brødleverandør følger FKA kornet fra før det spirer, og helt fram til butikkdøra. Alt fra kornfordedling til salg av gjødsel, såkorn, maskiner og arbeidsklær inngår i virksomheten, og nå også brød.

Der verdiene skapes

Styreleder i Felleskjøpet Agri, Steinar Dvergsdal, er opptatt av at bøndene må etablere seg i den delen av verdikjeden hvor de største verdiene ligger. Det betyr å følge produktene lengst mulig på veien mot forbruker.

- Prisene på brød har steget ekstremt mye mer enn kornprisene, sier han.

Og brødproduksjonen bidrar på bunnlinja.

I 2009 hentet bøndene over 100 millioner kroner fra bakeridrifta og matmjøl. Fra den tradisjonelle landbruksdrifta, korn, kraftfôr og driftsmidler, er inntektene vel 140 millioner.

Blant de tre største

- Er det noen spesiell grunn til at dere valgte å engasjere dere i nettopp Mesterbakeren og dermed også Rema 1000?

- Konseptet passer veldig godt inn. Det åpnet seg en mulighet til å overta mesterbakeren, og det passet inn i strategien vår om å gå videre ut i verdikjeden sier Steinar Dvergsdal.

Han legger til at FKA har fortsatt å investere i flere bakerier. Bøndene er nå gjennom Felleskjøpet en av de tre store på bakeri i Norge.

I bakerivirksomheten inngår også produksjon av ingredienser.

- Et annet spennende og progressivt selskap i dette matmjøl- og bakerisystemet som vi eier, er Opus Ingridiens. Det er et selskap som utvikler spesialprodukter som ingredienser i bakeriindustrien, blant annet fett i pulverform og ulike ensymsammensetninger, som skal gi økt kvalitet på brødvarer, legger Dvergsdal til.

Rema kaprer kundermed brød

Rema 1000 har ambisjoner når det gjelder brød, og ønsker å øke markedsandele.

- REMA 1000 sitt vekstmål er ti prosent årlig vekst. Brød er et fokusområde og vi har en målsetting om 15 prosent vekst i år, sier Irmelin Stølen, som jobber i innkjøpsavdelingen.

Hun forklarer at brød er en viktig destinasjonskategori.

- Dette er et produkt som ligger på folks kjøkkenbord hver dag. Det vil si at de ferske smakfulle brødene gir flere kunder hos oss.

Ikke eneste leverandør

Strategien til Rema 1000 er å levere kvalitet til lavest mulig pris.

Mesterbakeren er hovedleverandør for Rema 1000, og leverer bare til denne kjeden. Samarbeidet er langsiktig og har vart i flere år.

Også andre leverandører produserer brød for Rema 1000, men Mesterbakeren er størst og har mellom 75 og 80 prosent leveransene til Rema.

Resten produseres av lokale bakere.

- Vi ønsker at våre butikker skal stå sterkt i sitt lokalmarked. Vil kundene ha brød fra den lokale bakeren, vil vi tilby det. Lokalt og norsk er viktig for oss. Unike brød, som bygger på tradisjoner i det distriktet. Det er viktig for oss å ta vare på dette, sier Irmelin Stølen.

Gjør det mulig å vokse

Mesterbakeren fornøyd med å samarbeide med Rema 1000.

- Vi håndterer avtalen med Rema 1000, om å produsere brød over hele landet. Jobber tett med Rema om produktutvikling, om å selge mest mulig brød. Når Rema viser til sine ambisjoner om vekst, gir det oss utviklingsmuligheter, sier daglig leder Kjell Jan Finnestad.

- Er det en fordel å være knyttet til bare én kunde?

- Fordelen er at vi kan være raskt Når vi jobber tett på en kunde kan vi fort omstille oss og produsere det kjøperne vil ha. Det er viktig å være tidlig ute med å følge markedsendringene.

Tett på kunden

- Hva er ulempene?

- Per i dag ser jeg ingen ulemper, vi har hatt gode erfaringer. Vi står veldig på tå og hev, vi er avhengige av å tilfredsstille kunden. Det handler mye om å være markedsorientert og følge utviklingen i markedet. Finne spennende produkt og følge sesongene. Produktutvikling står veldig høyt hos oss, og vi satser mer enn noen gang. Markedsorientering går mye på sunnhet og helse.

- Gjør det dere sårbare?

- Nei, jeg føler ikke det. Bransjen er ikke så stor, og de fleste kjedene har sine leverandører.- Han legger til at FKA har fortsatt å investere i flere bakerier. Bøndene er nå gjennom Felleskjøpet en av de tre store på bakeri i Norge.

Som nestleder er Trond Reierstad i Region Øst innstilt. Også han er på gjenvalg.

Som nye styremedlemmer foreslår valgkomiteen Bodil Mannsverk fra Region Nord og Torstein Grade fra Region Midt-Norge. Jan Ove Tryggestad fra Region Vest og Heidi Hylland fra Region Sør er innstilt til gjenvalg.

Ut av styret går Wenche Stuvland Knygh og Eva K. Kaldahl, som har frasagt seg gjenvalg.

De styremedlemmene som ikke er på valg i år, er Einar Kristiansen, Ingunn Sognnes, Ole Magnar Undheim og Helga Thorvk Ulven. Styret har også fire medlemmer som er valgt av de ansatte.

- Jeg frykter andre opplever noe lignende det jeg har opplevd. Hvis Statskog har anledning til å inngå muntlige avtaler som setter til side allerede inngåtte, skriftlige avtaler, er det veldig skremmende. Da kan hvem som helst komme i den situasjonen jeg kom i, sier Gudmund Olsen.

Han kaller Statskog maktarrogant.

Issåle på veien

I 1987 fikk Gudmund Olsen dyrke et område på Statskog SFs eiendom. Han og Statskog inngikk da en skriftlig avtale om at Olsen kunne bruke en bestemt skogsvei inn til parsellen, mot betaling.

Senere inngikk Statskog en muntlig avtale med noen skiløpere om at de kunne kjøre opp spor og gå på ski på den samme veien, uten at Olsen visste om det.

Noen år senere byttet idrettslaget ut scooteren og spordrageren med en Skjeldalfres. Den lagde en tre meter brei issåle på veien. Det gjorde at veien var islagt lengre enn normalt om våren.

Olsen hadde problemer.

Brukte tid og ressurser

Prøvde han å kjøre på veien han leide om vinteren, ble det konfrontasjoner og klager fra skimiljøet. Og når han skulle starte våronna, var ikke veien klar ennå.

- Den veien er det siste som blir bart her om våren. Jeg kommer ikke i gang. Og siden jeg driver økologisk, må jeg utpå tidlig, for å spre husdyrgjødsel. Ellers legger husdyrgjødsla seg på bladverket, og det kan gi forurensning i melka. Meieriet vil ikke ha slik melk, forteller han.

For å slippe å miste de første ukene, har han brukt mye tid på å prøve å få veien bar. 

- Men jeg mener jeg har rett til å begynne til normal tid. Jeg betaler over 3 000 kroner for å kjøre på den veien, og jeg er den eneste som betaler noe, sier han.

Møtte ikke forståelse

I 2007 startet det som skulle bli en omfattende brevveksling mellom Olsen og Statskog.

Han forklarte at han hadde behov for å bruke veien om vinteren også, for eksempel i forbindelse med lagring av rundballer, og fordi han har behov for å rydde unna krattskog og drive vedhogst.

Han forklarte også at den pakkede snøen i praksis blir liggende helt til sommeren, og at han ikke kom i gang med våronna til nødvendig tid.

Den eneste drøftingen av problemstillingen fra Statskog var denne:

«Det er mulig at dette skisporet fører til en noe senere opptørking av vegen om våren, men at dette skal ha så dramatiske konsekvenser for din jordbruksdrift som det framkommer av ditt brev, kan jeg vanskelig forstå. Vi snakker vel om to grasavlinger iløpet av vekstsesongen sjøl om våronna av ulike årsaker skulle bli noe forsinket.»

Deretter ga Statskog idrettslaget fortsatt tillatelse til å anlegge skispor.

Les mer i neste nummer av Bondebladet.