- Jeg er glad for at Rema 1000 igjen har den laveste sluttsummen, både på økologiske varer og den vanlige kurven, akkurat som vi lover. Ved å kutte prisene satte Rema 1000 et nytt prisnivå for økologisk mat i Norge. Veksten på økologiske barnemat har vært fantastisk og salget har doblet seg etter priskuttet, sier Lars Kristian Lindberg, salg- og markedsdirektør i Rema 1000 til oikos.no.

Rimi dyrere enn Meny

Dyrest på økologisk er Ica Supermarked. Av de fire varene vi fant i alle butikker, var det 19 kroner forskjell mellom den billigste og den dyreste butikken.

- Det mest overraskende resultatet fra årets test er at lavpriskjeden Rimi er dyrere enn Meny på økologisk, sier Kristina Alnes, markedssjef i Oikos - Økologisk Norge.

Frukt og grønt

Fjorårets test viste at økologisk frukt og grønt ofte priset høyt i forhold til de ikke-økologiske alternativene. I år er resultatet motsatt.

 - Økologisk frukt og grønt har blitt mye billigere, sier Alnes. Sammen med barnemat koster frukt og grønt stort sett det samme eller mindre enn ikke-økologiske produkter.

Dyrt med havregryn

Taperne i årets test er økologisk havregryn og tomatsaus. Med unntak av på Rema 1000 koster økologisk havregryn over dobbelt så mye som ikke-økologisk. På tomatsaus må 30-50 prosent legges til prisen for den økologiske varianten. - Her er det fortsatt uforholdsmessig store forskjeller, mener Alnes.

Pristesten ble utført 10. mai i følgende butikker: Coop Prix, Coop Mega, Meny, Kiwi, Rimi, Ica Supermarked og Rema 1000. Alle butikkene ligger i Oslo. Varene som ble testet var: lettmelk (Tine), havregryn (Axa), tomatsaus (Dolmio), barnemat på glass (Hipp og Nestlé), egg (Nordgården, Prior Solegg), bananer, epler og gulrøtter.

Dyr og maskiner sammen

Samdriften produserer korn på 600 mål. Dette er stort sett bygg, men også noe hvete. Asbjørn Helland og Bjarne Wæhre eier dyr og maskiner sammen, og driver alt i lag. - Vi syns det er enklest, selv om vi taper noen kroner i tilskudd på dette opplegget, sier Helland.

Asbjørn er 64 år. Han og Marit, som begge er bønder på heltid og tok over i 1970, har tre barn og sju barnebarn. Garden By består av 650 mål dyrka jord, men Asbjørn og Marit leier 230 mål i tillegg. Her er også 1000 mål med skog, der en fjerdedel består av edellauvskog som er lagt ut til naturreservat.

Driftsbygningene er bygd opp fra 1820 til 1860. Den ene av disse ble gjort om til løsdriftsfjøs i 1981. Da søkte Asbjørn Helland om lån i Landbruksbanken - og fikk nei! Helt tullete, sier Helland. I dag må som kjent alle som bygger nytt eller bygger om velge løsdriftsfjøs. Så verden forandrer seg. Men han fikk lån i en privat bank i stedet. Det eldste fjøset huser kalver og sinkyr.

Vært innom de fleste

Asbjørn Helland har vært styreleder i Geno i 11 år, og gikk av nå i vår. Han har vært innom de fleste samvirkeorganisasjonene i landbruket som tillitsvalgt i en eller annen form. Nå i vår ble han fylkesleder i Nord-Trøndelag Bondelag, som har 5258 medlemmer fordelt på 40 lokallag.
- Det er spennende å gå fra Geno som avlsorganisasjon til Bondelaget. Jeg har alltid hatt et næringspolitisk engasjement, og dette har bare blitt sterkere etter som åra har gått, sier Helland.

Fotballspiller på topplanet

Det som kanskje mange ikke er klar over, er at Asbjørn Helland som ungdom var fotballspiller på topplanet. Han spilte for Steinkjer, og har spilt over hele registeret fra 5. divisjon til 1. divisjon som den gang var den øverste divisjonen i norsk fotball. Steinkjer lå fem år i toppdivisjonen midt på 1960-tallet. Siden ble det også veldig mange år med seniorfotball.
- Jeg har lært mye av å være med i idretten. Der har jeg sett hvor viktig det er at enkeltpersoner drar lasset for å få andre med. Sånn er det i arbeidslivet også, slår Helland fast.

Må bli dyrt å ta matjord

Asbjørn Helland er en ivrig entusiast for å bevare matjorda - men samme om vi liker det eller ei, så vil det bli tatt en del dyrka og dyrkbar jord til storsamfunnet. Dette må imidlertid bli så kostbart at utbyggerne vil kvie seg. Slik situasjonen er i dag, er det altfor billig for de som bygger ut å ta jord. Vårt mål er samtidig å bidra til oppdyrking av det doble i forhold til det som blir nedbygd av matjord. Det finnes eksempler på utbyggere som har sagt seg villig til dette, og da tenker Helland på Hallsteingård som Geno har solgt for 200 millioner kroner.
Nord-Trøndelag Bondelag er i disse tider selvsagt opptatt av jordbruksoppgjøret og om målsettingen i Stortingets landbruksmelding følges opp med et positivt oppgjør.

- Kravet fra landbruket var godt begrunnet. I år, når 90 prosent av folket sier klart fra om at de vil ha en landbruksproduksjon i Norge på dagens nivå, samtidig som det er vedtatt en landbruksmelding som slår fast at matproduksjonen skal øke med 1 prosent hvert år i de neste 20 åra, så forventer jeg et jordbruksoppgjør med positivt resultat. Hvis ikke er regjeringen på kollisjonskurs med både folket og med Stortinget, slår Asbjørn Helland fast.

Han er også spesielt opptatt av at grasarealene utnyttes og at de skal være netto eksportør av landbruksprodukter.
- Nord-Trøndelag utgjør bare 3 prosent av landets befolkning, men har 11 prosent av landbruksproduksjonen. Dersom alle skal klare å øke produksjonen med 20 prosent innen 20 år, så må Nord-Trøndelag ta en større andel fordi vi har gode ressurser både når det gjelder jord og folk. Det som også er positivt i fylket, er at vi allerede har hatt en god del nydyrking. Her ligger Nord-Trøndelag i teten på landsbasis.

Å produsere nok mat

Hvis vi ser verden under ett, så må vi de kommende 40 åra produsere like mye mat som i de 10.000 foregående, holder Helland fram. Å produsere nok mat framover virker nesten uoverkommelig. I en slik situasjon skulle all fornuft tilsi at matproduksjonen er høyt verdsatt og lønnet. Men sånn er det altså ikke. De fleste som sulter er bønder. Økt matproduksjon er mulig, men skal man lykkes må man både få bedre økonomi i matproduksjonen, og en bedre fordeling.

Helland peker på at landbruket har økt sin produktivitet ved å ta i bruk nye dyrkingsmetoder, forbedret dyrematerialet og plantematerialet og effektivisert driftsmetodene. I Norge har generelt næringslivet den høyeste produktivitetsøkningen i verden. Mens økningen i produktiviteten avtar i industrien, øker den mer og mer i landbruket.

- For å lage 5 millioner frokoster, kreves det 10.000 dekar jord, viser beregninger fra England. Hvis vi hadde benyttet samme dyre- og plantemateriale og dyrkingsmetoder som i 1950, måtte vi ha brukt 32.000 dekar, altså tre ganger så mye, for å produsere samme mengde mat. Hadde vi ikke hatt denne effektiviseringen, ville matsituasjonen i verden vært betydelig verre enn den er, og i Norge ville maten vært mye dyrere.

Mindre over budsjett

Her i Norge peker Helland på fire årsaker til at den økonomiske situasjonen er som den er i landbruksnæringen: Andelen av støtte til landbruket over statsbudsjettet er redusert fra 2,8 til 1,2 prosent i løpet av 10 år. Andelen av forbrukerkrona til mat blir mindre og mindre, nå er den på 10-11 prosent. Fordelingen av fortjenesten i matvarekjeden. Norge er et ekstremt høykostland som rammer landbruket likesåvel som andre vareproduserende bedrifter.

- Budsjettandelen til matproduksjon er som vi ser betydelig redusert. Dette er eksakt på samme nivå som støtten i EU. De fleste land beskytter sin produksjon med tollbarrierer, men i Norge er ikke tollen tilstrekkelig og importen av matvarer øker, mens produksjonen innenlands går ned. Etter som budsjettandelen minsker, blir inntektene til jordbruket tatt mer og mer fra markedene.  Størrelsen på tollbarrierene avskjærer mulighetene til å følge denne linjen framover.

Matutgifter redusert

Tollregimet kan forbedres, mener Helland, men det må til mer langsiktige ordninger for lønnsomheten i næringen. Nedgangen over statsbudsjettet blir ikke så dramatisk når vi tar hensyn til at antallet bønder minker, frivillig eller ufrivillig. Likevel, hvis vi ser på staten Norge som en bedrift, er utgiftene til mat betydelig redusert, og inntektene til staten økt på grunn av økte avgifter som en følge av økte prisuttak i markedene. Hvis vi skal fornye landbruket i takt med de krav som stilles til økt produksjon og kvalitet på matvarene, er det helt nødvendig at bøndene får beholde en større del av rasjonaliseringsgevinsten.

Målt i forhold til inntekten, er Norge blant de land i Europa som bruker minst penger på mat. Dette er et paradoks. Mens reallønnsøkningen brukes til bedre boliger og luksus, går altså mindre til nødvendighetsvaren og knapphetsfaktoren mat.
En økning av matprisene i Norge ville vært riktig, men det er en vanskelig politisk sak, fortsetter Helland. Det kastes imidlertid 40 prosent av maten i Norge, 15 prosent i butikkene og 25 prosent i husholdningene. Sammen med den store omsetningen vi har av mat på bensinstasjoner og kiosker, forteller dette at maten i Norge er for billig.

- Norge er et ekstremt høykostland med høye lønninger og dyre innsatsfaktorer i produksjonen. Dette rammer landbruket likesåvel som andre vareproduserende næringer. Det er en følelse av at utgiftene eter opp siste jordbruksavtale lenge før den har begynt å virke. Matproduksjonen er i økende grad kunnskapsbasert, og vi må gjøre tiltak. Kompetansebevis for næringen ønskes velkommen. Kunnskap er et høykostlands største mulighet som konkurransefordel.

Nye toner

Men er situasjonen uoverkommelig? Nei, svarer Helland, det skjer en del saker som er positive. Blant annet stortingsmeldingen Velkommen til bords, som i sum er positiv - og det viktigste er at vi nå skal produsere mer mat i Norge.

- Dette er nye toner, for i Norge har produksjonen gått ned de siste åra. Et fall i produsert volum er en stor utfordring for matindustrien i landet. Vi har nå som ainneran itj har. Vi forvalter grunnlaget for all verdiskaping, fordi alt vi lever av kommer fra naturen. Livsgrunnlaget må tas vare på og utvikles. Dette skjønner vi, men det er vanskelig å få forståelse hos den urbaniserte makteliten. En økonom har liten forståelse for biologiens verden. Den gir ikke alltid målbare verdier, men er uten tvil grunnlaget for all verdiskaping, sier Asbjørn Helland.

God samtale

Det var i samband med dei lokale bondelaga i Sogn si markering på Hermannsverk at fylkesleiaren og leiar i Balestrand Bondelag, Reante Rendedal, bad om eit møte med Fylkesmannen for å drøfte den alvorlege situasjonen som landbruket er i. 

- Vi fekk ein god samtale med Fylkesmann Anne Karin Hamre, seier Hilleren.  Ho tok imot meldinga, og eg reknar med at ho noterte seg samtalen, og at vi og hennar etat kan ha ein dialog framover om utviklinga av landbruket i fylket.

Ber om nye forhandlingar

Nordfjordrådet meiner ingen er tent med ei langvarig konflikt om framtida for landbruket og oppmodar Landbruksministeren om å ta nødvendige initiativ til at partane kan ta opp att forhandlingane, heiter det i ei fråsegn frå Nordfjordrådet.

Nordfjordrådet er regionrådet for sju kommmunar i Nordfjord. Landbruket er ein av berebjelkane for busetnad og næringsutvikling i denne regionen. - Vi ser det som avgjerande for utviklinga i distrikts-Noreg at landbruksnæringa har gode rammevilkår, heiter det i fråsegna.

Det er to besetninger som er fôret med soyamelet, en smågrisleverandør og en slaktegrisbesetning. Til sammen har ca 2100 dyr blitt fôret med soyamelet, og 315 av disse er allerede slaktet.

Ingen helsefare

Genmodifisert fôr kan bare omsettes i Norge dersom Mattilsynet har godkjent det. Dette fôret mangler slik godkjenning og er derfor ikke tillatt å omsette i Norge.

Fôret er tillatt å omsette i EU, og er vurdert som helsemessig trygt av EUs vitenskapskomite for mattrygghet (EFSA). Det er derfor ingen grunn til å tro at det er noen helsefare forbundet med å spise kjøtt fra gris som er fôret med det genmodifiserte fôret.

Les også: Krever milliarder fra Monsanto

Beslag av partiet

Disktrikskontoret for Indre Østfold og Follo har fattet vedtak om tilbaketrekking og beslag av partiet. Dette innebærer at fôret verken kan brukes eller omsettes videre til andre.

Regelverket regulerer ikke genmodifisering i levende dyr eller kjøtt. Mattilsynet har derfor ikke iverksatt tiltak i forhold til kjøtt som stammer fra gris i de to virksomhetene. Slakteriet som mottar griser fra svinebesetningene er imidlertid varslet om at grisene har blitt fôret med genmodifisert fôr.

Domstolen mente at avgiften var i strid med brasiliansk lov. Domstolen mente videre at bøndene hadde krav på refusjon.
Monsanto har hatt dette royaltie-systemet siden sesongen 2003/ 2004.

Dersom Monsanto ikke overholder dommen, og fortsetter å kreve inn avgift, er boten på 400 000 euro per dag, kom retten til.
Monsanto anker imidlertid dommen.

Royalties på sparte frø

Dersom Brasils Høyesterett til slutt er enig med underretten i den sørligste delstaten sør i Brasil, skal domstolen ta stilling til hvorvidt avgjørelsen gjelder hele landet. Ifølge inf´OGM, er det store penger involvert i rettssaken: Om brasiliansk Høyesterett kommer til at bønder i hele Brasil skal ha refusjon, skal det være snakk om en refusjon fra Monsanto på nesten 6,2 milliarder euro til over fem millioner bønder.

Søksmålet er initiert av flere bondeorganisasjoner. Advokaten til bondeorganisasjoner i Passo Fundo, Santiago and Sertão, fremmet et gruppesøksmål i 2009. Bøndene klagde på at de ikke bare måtte betale royalties på frø de kjøper, men også på frø de hadde spart fra året før. Et slikt system forhindrer at bøndene kan spare på frø fra tidligere avlinger, gi bort eller bytte frø, og de nektet å betale avgift på frø de hadde samlet, sortert og plantet igjen.

Har anket

Monsanto har anket avgjørelsen fra underretten til en høyere domstol i Rio Grande do Sul. Ankedomstolen har så langt avgjort at Monsanto kan fortsette å kreve avgift så lenge ankesaken blir behandlet.

Monsanto forventer at ankesaken vil ta mellom ett og to år.
- Vi er fornøyde med den første avgjørelsen fra ankedomstolen, som sikrer at systemet ikke blir forstyrret mens retten vurderer anken vår, sier Todd Rands

Monsantos juridiske direktør for Latin-Amerika, på Monsantos hjemmeside.
- Vi er trygge på saken vår, siden avgjørelsen i den lavere domstolen står i sterk kontrast til tidligere avgjørelser på samme felt i andre brasilianske domstoler. Disse dommene har gjentatte ganger anerkjent verdien av både patenter og beskyttelsen av plantevariasjonen i landet, sier Todd Rands.

- Denne aksjonen rammer til syvende sist bøndene selv, sier Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke. Matkjedene kan i denne situasjonen bare importere mer brød fra utlandet. Det vil svekke konkurransesituasjonen til norske bakerne.

Rart å velge korn

I fjor var norskandelen i mathvete 15 prosent, i 2010 var det 59 prosent og i 2009 33 prosent. Importen av korn varierer med kvaliteten på de norske avlingene.

- Dette er ment å være en aksjon som viser hva som skjer når det ikke er norske matvarer å få tak i butikkene. Da er det rart å velge et produkt som i stor grad er produsert på utenlandsk råvare, sier Gulbrandsen.

Presset situasjon

I 2011 ble det importert over 155 000 tonn brød og bakervarer til Norge. Importen stiger hvert eneste år.

- Norske brød er ikke beskyttet av importvernet. Jo mer brød vi importerer, jo mindre norsk korn trenger vi til matmel. Bakernes situasjon er allerede presset og råvareprisen på norsk korn er betydelig høyrer enn det internasjonale, sier Roald Gulbrandsen.

Slutt på dugnaden

 - Dei politiske signala i den nye mat og landbruksmeldinga er at vi skal dyrke og produsere mest mogleg av denne maten i eige land. For å få dette til, må bøndene få økonomiske stimuli som gjer det lønsamt å produsere sunn mat mellom fjord og fjell, i det klimaet Norge har. Men det blir vanskeleg å nå dette målet dersom maten framleis skal produserast slik det i praksis blir gjort i dag - nemleg på dugnad, seier Ulfnes og legg til:

- Det ser ikkje ut til at dei økonomiske virkemidla som vil stimulere til auke i norsk matproduksjon, vil bli prioritert av statsministeren sitt kontor og finansdepartementet. Det virker meir som om det er fri internasjonal konkurranse og marknadsskrefter som skal skaffe oss nok mat dei nærmaste åra.

Kjøper opp areal

Ulfnes trur at vilkåra i landbruket kjem til å endre seg når nasjonal sjølvforsyning igjen blir eit viktigt politisk tema.

- Det vil skje når den internasjonale matvarehandelen får enno større utfordringar med å håndtere den auka etterspørselen etter mat i takt med den internasjonale befolkningsveksten og auken i velstand. Det er berre å sjå på korleis land som Kina og store internasjonale selskap posisjonerer seg i forhold til matproduksjonsareal rundt i verda ved å kjøpe og leige landbruksareal. Dette gjer dei for å sikre eigen befolkning i framtida, seier styreleiaren.

«Med utgangspunktet staten hadde for forhandlinger (tilbudet), og den normale forhandlingsgevinsten, ville norske bønders inntektsøkning havne godt under vanlige lønnsmottakeres lønnsøkning. Og det kaller LMD et historisk godt tilbud. Vi vil poengtere at den karakteristikken av tilbudet, er uforståelig for oss som skal hente inntekter i jordbruket», heter det i brevet.

Organisasjonene støtter derfor, fullt og helt, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlags avgjørelse om å bryte, før eventuelle forhandlinger.

«Uten et mål om å ta vesentlig innpå vanlige lønnsmottakeres inntekter, kan ikke bøndene gå til noe forhandlingsbord. La heller Regjeringen slå i bordet med at de ikke klarte å følge opp Landbruksmeldinga med enighet i det påfølgende jordbruksoppgjøret - oppgjøret som skulle vise om meldinga var mer enn fagre ord», skriver de fem organisasjonene.

Har slått alarm

Produksjonen i 2012 vil bli den laveste på 20 år, og de siste prognosene viser at importbehovet nærmer seg 20 prosent. Nortura har slått alarm for denne produksjonen, og har foreslått både kortsiktige og langsiktige forslag for å snu utviklingen.

- Norge har gode naturgitte vilkår for fôrdyrking og beiting og mye god og ledig bygningsmasse. Ikke minst finnes det mange kompetente produsenter som står klar til å satse igjen hvis det blir lønnsomhet i næringa.

- Et løft for storfekjøttproduksjonen var vårt viktigste innspill i forkant av jordbruksoppgjøret. Vi var derfor glade for at faglaga reflekterte dette i Jordbrukets krav. Dessverre konstaterer vi at Statens tilbud ikke inneholder tilstrekkelige tiltak for å snu den negative utviklingen i storfekjøttproduksjonen, sier Sveinung Svebestad.

Handler om framtida

Nortura vil følge opp dette når Jordbruksoppgjøret 2012 skal behandles av Stortinget senere i sommer.

- Vi vil igjen utfordre Stortinget til å be Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for å sikre at graslandet Norge skal ha en lønnsom grovfôrbasert kjøttproduksjon. Dette handler nemlig ikke bare om vi skal fortsette å produsere mat i Norge, men også om hvordan landet vårt skal se ut i framtida, sier Sveinung Svebestad.

Ikke overraskende

- Det er beklagelig at det ikke blir en forhandlingsløsning. Men med bakgrunn i gapet mellom statens tilbud og de forventninger regjeringen selv har skapt gjennom landbruks- og matmeldingen, forstår jeg godt bøndenes reaksjoner. Derfor endte jordbruksoppgjøret som det gjorde, sier Einar Enger, styreleder i FK Agri.

FOR DÅRLIG OPPFØLGING: Einar Enger viser til at det fra regjeringshold gjentatte ganger er vist til at de gode ambisjonene i landbruks- og matmeldingen skulle følges opp i første jordbruksoppgjør.

- Når tilbudet ikke innebærer det løftet som var forventet, er det ikke overraskende at reaksjonene i landbruket blir sterke og at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fant det vanskelig å ta ansvar for videre forhandlinger. Denne fallhøyden mener jeg bestemt det er staten selv som har skapt, sier Enger.

 Full støtte fra Norsk sau og Geit

- Årets tilbud fra Staten er også dårlig for småfenæringa. Vi støtter derfor fullt ut at faglagene valgte å markere dette med et brudd, sier Norsk Sau og Geits styreleder Ove Ommundsen.

- Vi vil oppfordre våre medlemmer til å støtte opp om og delta i de mange aksjonene som nå settes i gang rundt omkring i landet for å markere jordbrukets vanskelige situasjon, framholder styrelederen.