Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke ha nytt kyllingslakteri på matjord

– Må gå an å legge bygget utenom dyrka mark.

Matjord: Jon Fredrik Skauge er leder i Orkdal Bondelag, og er klar på at han ikke vil ha kyllingslakteri på kornjord. – Den jorda de tar er den som har best avlingspotensial i området her, sier han. (Foto: Stian Eide)

Landbruket i Trøndelag er svært glad for at Reitan vil bygge kyllingslakteri i regionen, men betakker seg for å få slakteriet på matjord.

Norsk Kylling skal bygge nytt slakteri i Midt-Norge. Selskapet er eid av Reitan-familien, og er Remas leverandør av kylling. At Rema har slakteri i regionen, er avgjørende for kyllingprodusentene, og trønderlandbruket er glade for at det kommer slakteri. At slakteriet ser ut til å havne på dyrka mark, faller dem derimot tungt for brystet.

– Vi har nulltoleranse for nedbygging av dyrka mark. Det er bra det kommer en kyllingfabrikk, men det må gå an å legge den utenom dyrka mark, sier lokallagsleder Jon Fredrik Skauge i Orkdal Bondelag.

Jordvern på alvor

I dag ligger Norsk Kyllings slakteri i Midtre Gauldal, men slakteriet har gjort det klart at de skal ha nytt anlegg. To tomter har vært aktuelle, en i Malvik og en i Orkanger.

Slakteriet vil bringe med seg mellom 200 og 300 arbeidsplasser, og kommunepolitikerne i begge kommunene har vært ivrige etter å få det til sin kommune.

Norsk Kylling er klare på at de foretrekker Orkanger, blant annet fordi tomten er større. Orkdal har to lokallag, som begge har jobbet for å hindre at fabrikken skal komme på dyrka mark.

– Vi var invitert til å uttale oss til kommunestyret, og var der og snakket om landbrukets ståsted og jordvern. Vi fortalte om avlingspotensialet, og at vi synes det er trist for bondenæringa. Det er fint å snakke om jordvern, men når det kommer til stykket er det vanskelig å nå fram politisk, sier Skauge.

Han driver selv Fannremsgården, som ligger kloss inntil boliger og butikk i tettstedet Fannrem. Deler av den dyrka marka hans har tidligere vært regulert til bolig. Rett over veien ligger det boliger.

– Jeg fikk regulert det tilbake til landbruk. Jordvern er ikke bare en floskel, vi mener noe med det, sier han.

Les også: Jordvernpris til Vestfold

God jord

Jorda hører til gården Gjølme, som er den største i Orkanger. Den har 400 dekar dyrka mark. Eieren leier ut jorda til Ola Eikli. Han driver totalt 1 200 dekar selv, og leiekjører omtrent 1 000 dekar i tillegg.

De 130 dekarene hvor kyllingfabrikken etter alt å dømme kommer, er den beste jorda han har.

– Avlingen jeg har i det aktuelle området er topp. I år hadde jeg 750 kilo bygg på målet der. Jeg har ikke det i snitt hvert år, men i det aktuelle området har jeg veldig gode avlinger hvert år. Det er klart tidlig, og det er veldig god jord, sier Eikli.

I tillegg til at jorda er god og flat, ligger den nært sjøen.

– Det er kjempevanskelig. Det er veldig mange som er interessert i å leie jord, og prisen er deretter. Å leie jord har dratt seg veldig til de siste fem åra.

Les også: Vil ha strengere krav til lagring av matjord

Industrikommune

Orkanger ligger i fin pendleravstand fra Trondheim, og det er betydelig press på utbygging.

– Med ny vei fra Trondheim er dette et vekstområde. Vi skulle ønske at kommunen hadde tenkt mer på å bygge i høyden, de har tross alt bestemt seg for å være en by, sier Skauge.

«Avlingen jeg har i det aktuelle området er topp»

Kornbonde Ola Eikli
Annonse

I tillegg til pendlere, jobber kommunen hardt for å sikre arbeidsplasser i bygda.

– Orkdal har jo profilert seg som en industrikommune, og da blir det et press på å bygge ut. Den jorda de tar, er den som har best avlingspotensial i området. Det er noe av det jeg synes er mest problematisk, sier han videre.

Les også: Innfører trivselstiltak for alle Nortura-kyllinger

Vurderte mange tomter

Kjell Åge Stokkbakken er administrerende direktør i Norsk Kylling.

– Bondelagene i Trøndelag er glade for kylling- slakteri i Midt-Norge, men mener det ikke bør bygges på matjord. Kunne dere ikke bygget slakteriet på berggrunn?

– Vi har lett bredt etter tomtealternativer. Det har vært vanskelig å finne areal stort nok til det vi trenger. Utgangspunktet vårt er at vi ønsker å beholde alle produsentene, og da må vi ta hensyn til hvor i Midt-Norge vi legger slakteriet. Vi har fått 16 tilbud, fra både nord og sør, men mange av dem ligger for langt unna til at vi klarer å beholde alle produsentene våre. Det handler blant annet om hvor langt dyra kan fraktes av hensyn til dyrevelferd, svarer Stokkbakken.

Industriklausul

Alle partier i kommunestyret er tilhengere av å få slakteriet til bygda. Kommunestyret vedtok onsdag denne omdisponeringen med stort flertall. Ordføreren i Orkdal heter Oddbjørn Bang, og representerer Senterpartiet.

– Nasjonalt er Senterpartiet opptatt av jordvern, hvorfor kommer dette slakteriet på matjord?

– Vi er opptatt av jordvern lokalt også. Dette området ligger vegg i vegg med industri, og vi har siden 2010 hatt en klausul om at det kan frigjøres til industri, dersom det kommer en stor etablering i Orkdal. Vi har tilgjengelig areal på 60–70 dekar, men Norsk Kylling trenger 130 dekar. Det er så stort at forpliktelsen slår inn, sier Bang.

– Hvem var det som styrte i 2010?

– Da var det Orkdalslista, sammen med Senterpartiet. Vi har jobbet for at dette skal være jordbruksjord helt til dette ble aktuelt, men nå er det det. I tillegg har vi vedtatt en landbruksstrategi, hvor det står at matjord skal tas vare på og brukes.

Les også: Regjeringen flytter jobber til Steinkjer

Ingen i veien

Tidlig i september sa fylkesmannen nei til å omdisponere matjorda, men trakk innsigelsen tre uker senere. Grunnen var at kommunen la fram dokumentasjon på at Norsk Kyllings krav på tilgang til vann, elektrisitet, avløp og vei ikke kunne tilfredsstilles andre steder i kommunen.

Fylkeskommunen hadde også innsigelser, av miljøhensyn. Det aktuelle jordet ligger nemlig inntil et vann, som skal være viktig for sjøørret og vannfugl.

Tirsdag i forrige uke ble også den innsigelsen trukket, fordi hensynet til næringsutvikling i regionen var viktigere. Norsk Kylling har fra før av forpliktet seg til å reetablere vannområdet Furumokjela lenger sør. Kommunen tar sikte på å bli ferdig med reguleringsplanen i desember.

Bondebladet har snakket med eieren av jorda, men han ønsker ikke å kommentere saken.

Les også: Dumper radioaktivt avfall uten å varsle nabobønder

Neste artikkel

Uendra mjølkekvoter for 2018