Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke avvise genredigering i dag

Mener landbruket må engasjere seg nå.

– Skal vi si nei til å ta i bruk teknologi som kan bedre dyrehelsa, eller redusere bruken av sprøytemidler?

Bondelaget er med i organisasjonen Nettverk for GMO-fri mat og fôr, men Erling Aas-Eng mener CRISPR-teknologien er vanskelig å avvise. Han er fylkesleder i Hedmark Bondelag, og nyvalgt vara til styret i Norges Bondelag.

– Det er viktig at vi som er aktive bønder tar det inn over oss, og også deltar i debatten. Den bør ikke bare gå på et akademisk nivå. Vi som har dyr og driver med planter må også ta del i debatten. Det er vi som produserer maten, og enten får eller ikke får ta i bruk teknologien, sier Aas-Eng.

Vil ikke vente

Den debatten mener hedmarkingen må skje nå.

– Vi må komme i gang, for teknologien er her. Om landbruket hele tiden kommer inn bakpå, kommer vi inn litt sent til å legge premisser i debatten i Norge.

CRISPR er en form for genredigering som skiller seg fra genmodifisering ved at det er langt mer presist. Metoden er aktuell både for avl og medisin, og ble godkjent for bruk i mennesker i 2016.

Bondelaget er med i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, men Aas-Eng mener den nye teknologien skiller seg så vesentlig fra «tradisjonell» genmodifisering.

– Den type GMO som vi kjenner er lite treffsikker, og det går på å tilføre fremmede gener til organismer. CRISPR kan brukes til det, men kan også rammes inn slik at den brukes til å redigere enkelte egenskaper på organismen du har. Forskjellen fra tradisjonell avl, som også går på å avle videre på mutasjoner, er at det blir sjumilssteg, for du kan gjøre det treffsikkert.

Ikke avvisende

Han understreker at han ikke har konkludert selv.

– Det er klart det er en mengde etiske utfordringer her. Skal vi si nei til å ta i bruk teknologi som kan bedre dyrehelsa, eller redusere bruken av sprøytemidler. Dette er en teknologi vi må forholde oss til, enten vi liker det eller ikke.

«Vi må komme i gang, for teknologien er her»

Erling Aas-Eng, fylkesleder i Hedmark Bondelag
Annonse

Uavhengig av hva vi velger, mener han teknologien kommer til å påvirke oss.

– Det kan bety at vi får en relativt større ulempe i matproduksjon enn andre land. Jeg ser for meg at det er viktigere å ramme inn bruken av den, heller enn å kategorisk si nei på dette tidspunktet. Jeg kan for lite om det til å være skråsikker, men mener vi ikke uten videre kan avvise det.

Avl og tollvern

Avlsorganisasjonen Norsvin er en gedigen eksportsuksess, som blant annet eksporterer avlsmateriale til USA. Der møter de konkurranse fra selskaper som bruker CRISPR, blant annet til å gjøre grisunger immune mot åndedrettssykdommen PRRS. Norsvin ønsker å bruke CRISPR for å kunne tilby det samme.

– Hva betyr avlsmiljøene på Hamar for norsk landbruk?

– De betyr mye. Gjennom eksportsatsingen som blir sprer kostnadene utover, kan vi opprettholde et avlsmiljø som jobber med dyr og planter tilpasset vårt klima. CRISPR-teknologien er likevel en altfor stor teknologiutvikling til at de alene skal avgjøre vår holdning til den. Dersom CRISPR blir tatt i bruk, men vi sier nei, vil det utfordre tollvernet vårt. Det kan raskt gi lavere kostnader ved matproduksjon i andre land, og om vi ikke tar det i bruk utfordrer det konkurransekraften vår. Det betyr ikke at vi skal ta det i bruk, men dette må med i en helhetlig diskusjon.

Forbrukertillit

Aas-Eng er opptatt av at norsk landbruk ikke bør risikere å legge seg ut med kundene sine.

– Det er veldig viktig at norsk landbruk ikke skusler bort forbrukerens tillit til ren norsk mat. Det er en betydelig forbrukerbevegelse mot GMO, og det må vi ta på alvor. Vi må dra opp en tydelig linje mot tradisjonell GMO.

Neste artikkel

– Risikerer utflagging om vi ikke får utvikle ny teknologi