Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sol og sommer øker faren for alveld

Sterk sol kan gi stor forekomst av alveld hos lam.

Smertefullt: Alveld er svært smertefullt for dyret, og fører årlig til store tap for saueeierne. 31,7 prosent av de spurte produsentene i en Norsøk-undersøkelse, oppgir å ha mistet dyr – ett eller flere år – på grunn av alveld. (Foto: Tidens Krav)

Alveld har vært kjent i århundrer, men fortsatt vet ingen eksakt hva sykdommen skyldes. Det man vet, er at den kan ramme mange lam på  sommerbeite.

Sykdommen opptrer gjerne også i perioder med solgløtt og dis etter en våt og kald periode – såkalt alveld-vær.

Geografisk, har alveld i seinere år vært mest utbredt i trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. I 2014 mistet 22 til 39 prosent av beitebrukerne i disse fylkene lam på grunn av alveld, og forekomsten var omtrent den samme året etter.

Les mer: Vil bruke chitosan mot plantegift

Det viser tall Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) la fram sist uke, under en fagdag i Oslo om bærekraft i beitenæringa.

2016 ble totalt sett et år med lite alveld, mens det ennå er for tidlig å si noe om hvor hardt sykdommen vil ramme i år.

Lysømfintlig sau

Forskere har sett på forholdet mellom vær og forekomsten av alveld.

Strålende sol kombinert med mye regn, altså slik været har vært sentralt på Østlandet i det siste, kan gi mye alveld.

Les mer: Rekordlåge beitetap for Sogn og Fjordane

Svarte sauer er mer beskyttet mot sollys, men også disse rammes. Forsker Kristin Sørheim i Norsøk har følgende råd til sauebønder med alveld-lam:

«Bønder har sanket ned hele besetningen og latt den gå på innmark»

Forsker Kristin Sørheim i Norsøk
Annonse

Alveld

Sykdom hos sau som gir leverskade, oppsvulmet ansikt og overfølsomhet for lys.

Man har antatt at sykdommen henger sammen med inntak av romeplanten, men sopp eller alger er også en mulighet.

Opptrer spesielt hos hvite lam, og er sjelden hos voksne dyr.

– Er det bare enkeltdyr som er rammet, tar man dyra ned fra beite og setter inn behandling. Sauene plasseres da på steder hvor det er mørkt og kaldt, og dyrene får der mat og drikke og B-vitaminer. Er mange dyr rammet, har vi sett eksempler på at bønder har sanket ned hele besetningen og latt den gå på innmark noen uker, til de mener risikoen er over. Deretter setter de sauene på beite igjen. Dette har skjedd blant annet her i Tingvoll, sier Sørheim til Bondebladet.

Store variasjoner

Utbredelsen av alveld varierer sterkt. I Møre og Romsdal var det i 2014 et gjennomsnittlig tap på 8 prosent, men tapsprosenten i ulike beitelag varierte mellom 2,0 og 33,8 prosent.

I Hedmark og Oppland forekom ikke sykdommen i det hele hatt, og i Sogn og Fjordane bare i svært liten grad.

Vil utvikle «bo-lus» mot alveld

Det siste halvannet året har Norsøk og Universitetet i Oslo samarbeidet om et prosjekt som ser på hva som kan være årsaken til alveld, og hvordan sykdommen kan bekjempes.

Hva førstnevnte angår, har man trodd at det er romeplanten som forårsaker alveld, men nye studier hos Scottish Agricultural College viser at dette ikke nødvendigvis er årsaken.

– Hovedmålet med prosjektet er å se på muligheten for å utvikle en bo-lus eller kapsel som inneholder stoffer som kan binde giftstoffene dyrene får i seg, før giftstoffene gjør skade. Stoffet chitosan, som finnes i rekeskall, anses internasjonalt som det mest virkningsfulle stoffet for å binde opp giftstoffer i magen på både dyr og mennesker, sier Sørheim.

– Vi har ikke klart å teste ut dette i felt ennå. Skal man bli kvitt alveld, må man se på forebyggende genetikk, forebyggende behandling og tidligere oppdagelse av sykdom og rovdyrangrep også på utmarksbeite, legger han til.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Krevende å bygge opp med sau nå