Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik har du aldri hørt landbruket snakke om «GMO» før

Landbruket har vært ytterst skeptisk til GMO. Men det var før CRISPR.

Dyrevelferd: Dyrevelferd er et argument for å genredigere, mener Sigrid Bratlie Thoresen fra Bioteknologirådets sekretariat og FOU-sjef Eli Grindflek i Norsvin.

Nå frykter Norsvin at andre vil fosse forbi dem om de ikke raskt begynner å forske. Bondelaget starter debatten i høst.

Leker genredigering på gulvet

En fireåring leker på stuegulvet. Ved hjelp av CRISPR-teknologi kan han endre DNAet til en E.colibakterie.

Nei, vi snakker ikke science fiction. Vi snakker her og nå.

Genredigering

Genredigering, CRISPR, er en ny teknikk som kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet.

CRISPR virker i alle typer celler og organismer.

CRISPR/Cas9-metoden har svært raskt blitt tatt i bruk i biologisk og biomedisinsk forskning. Den utvikles hele tiden for å øke presisjonen.

Det forventes at teknologien kan få stor betydning for medisinsk behandling av mennesker, og for utvikling av planter og dyr.

Sigrid Bratlie Thoresen fra Bioteknologirådets sekretariat viser et bilde av den amerikanske gutten og faren på gulvet. Utstyret har de kjøpt på internett, og det koster nesten ingenting.

Hurtigtog

– Det er ingen tvil om at denne teknologien kommer kjempefort, og den kan få stor betydning for hvordan vi produserer mat i framtida, sier Bratlie Thoresen.

Skal vi innta en vente og se-holdning? Hva skjer om vi står på perrongen, mens resten av verden er på et hurtigtog som raser avgårde?

Det var spørsmålet som ble stilt på et fellesmøte før årsmøtene til Norsvin, Geno og Tyr i forrige uke.

Mer presis teknologi

Norsk landbruk har sagt et klart nei GMO, altså genmodifiserte organismer. Men nå er en helt ny teknologi utviklet.

Med den tradisjonelle GMOen tok man gener fra ett sted, og puttet de inn på et tilfeldig sted i arvestoffet til en annen plante eller dyr, og håpet at egenskapen man ønsket, kom til utrykk.

Det var dyrt og krevende, og var stort sett forbeholdt store selskaper med mye ressurser. Produktene man fikk, var typisk mais og soya som var resistent mot selskapets eget sprøytemiddel.

– Med genredigering kan vi gjøre veldig mye mer. Vi kan for eksempel ta bort små biter av arvestoffet, bytte ut enkeltbaser, eller vi kan sette inn nytt arvestoff – men denne gangen gjør vi det målretta. Vi kan styre det dit vi vil, sier Bratlie Thoresen.

Mindre akrylamid og mettet fett

En rekke produkter er under utvikling internasjonalt, forteller hun, og nevner noen:

– Hvete som er resistent mot meldugg, tomater som blomstrer oftere, sopp som ikke blir brun like fort, og mais som tåler tørke bedre. Dette er planter der man har gjort små endringer i organismens eget arvestoff, uten å sette inn fremmede gener. Det kommer også en rekke produkter som har mer direkte fordeler for forbruker: Hvete med redusert gluteninnhold, peanøtter man reagerer mindre på om man har allergi, poteter som lager mindre kreftfremkallende akrylamid når man steker dem, og olje med mindre mettet fett. Det skjer også en del på dyrefronten. På melkekyr i USA som vanligvis har horn, er det byttet ut til kolla gener, forteller hun.

Les også: Krever sporing også av «ny GMO»

Les også: Kun 15 prosent vil ha GMO-mat i butikken

Har fjernet alvorlige sjukdommer

«Vi bør begynne å forske med en gang»

Eli Grindflek, FOU-sjef i Norsvin
Annonse

Teknologien er både presis og veldig billig. Utviklingen skjer i raskt tempo. Norsvin merker allerede at konkurrentene har begynt. Ved hjelp av genredigering har man nå klart å fjerne både afrikansk svinepest og PRRS.

PRRS fører blant annet til aborter og svakfødte griser som dør kort tid etter fødsel. Sjukdommen koster svinenæringa 650 millioner dollar i året i USA og minst 1,5 milliarder euro i året i Europa og Russland. Nå har man klart å klippe ut akkurat den biten av et gen som gjør at grisene blir sjuke. Resten av genet fungerer, forteller Eli Grindflek, FOU-sjef i Norsvin.

– Bør begynne å forske

Hva skal da Norsvin, som internasjonal produsent og selger av genetikk, gjøre?

– Kan vi tillate at toget går i rasende fart i resten av verden, og at vi ikke tar tak i det? Det er veldig vanskelig. Internasjonalt begynner de allerede å selge den PRRS-resistente grisen. Selv om den ikke er på markedet ennå, må kundene allerede nå bestemme seg for om de vil være med og få tilgang til den om 4-5 års tid, eller om de vil gå for en annen. Det merker vi allerede i Norsvin. Dette er en utrolig alvorlig sjukdom, sier Grindflek.

Hun er klar på hva som bør skje:

– Vi bør begynne å forske med en gang. Vi må få starta noen prosjekter for å bygge opp vår egen kunnskap. Vi har snakket om det i ledergruppa og styret, sier Grindflek.

Hun ser ikke for seg at Norsvin kommer til å eie forskningsprosjektene. De har allerede begynt å snakke med en samarbeidspartner.

Sjukdom i fokus

For de fleste av egenskapene i Norsvins avlsmål, er potensialet ved genredigering lite, forteller Grindflek. Grunnen er at de styres av mange gener, ofte flere tusen. Men ved egenskaper som styres av ett eller veldig få gener, er mulighetene enorme, sier hun.

Hun sikter særlig til sjukdomsresistens, blant annet PRRS.

Hun tror det vil ta litt tid før genredigering når matfatet vårt. Men Norsvin må være klare, mener hun.

– Hvilke egenskaper ønsker dere å «fikse» eller forbedre?

– Det har vi faktisk diskutert og tenkt veldig mye på. Jeg ser ikke noe annet enn sjukdomsresistens. Det har vi ikke mulighet til å fikse på andre måter. Alt det andre vi ønsker, som tilvekst eller muskelutvikling, fikser vi veldig fint med tradisjonell avl. Om det skulle oppstå en mutasjon eller noe annet problematisk i framtida, kan det være at man kan gå inn og redigere det. Men per i dag har vi ingen slike egenskaper, sier Grindflek.

Les mer i Bondebladet nr. 13/ 2017.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven