Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik gikk det med den blå-blå revolusjonen

Frp gikk til valg på å avskaffe tollvern, konsesjonslov, jordbruksavtale og markedsregulering. Til gjengjeld skulle skattene ned. Høyre var med på mange av notene. Fire år etter ser vi hvordan det gikk.

Landbruksministre: Jon Georg Dale og Sylvi Listhaug hadde begge landbruksdepartementet som sin første ministerpost. (Foto: Geir H. Strand/Sunnmørsposten)

Da Fremskrittspartiet inntok landbruksdepartementet var nervene i høyspenn i Landbrukets hus. Norges Bondelag hadde på forhånd advart om at Frps-program ville utradere norsk landbruk.

– Dette er jo så dramatisk at det ikke vil bli noe aktivt landbruk i Norge, med unntak av noen helt få steder. Vi gjorde en tilsvarende analyse av Høyres landbrukspolitikk for en tid tilbake, og så at vi ville få store utfordringer og stor avskalling med deres politikk. Men med Fremskrittspartiet vil det knapt være noen ting igjen, sa daværende bondelagsleder Nils T. Bjørke ni måneder før valget.

Satt spor

Denne bekymringen var bakteppet for at KrF-leder Knut Arild Hareide, både før og etter valget, ga klar beskjed om at KrF aldri ville forhandle vekk landbrukspolitikken.

Det løftet bekrefter Hareide står fast. Sammen med Venstre har KrF stanset mange av forslagene, mens de har skaffet flertall for andre.

– Det er en kraftfull endring regjeringen fikk støttepartiene med på i jordbruksoppgjøret 2014, med betydelig økning i kvotetak, konsesjonsgrensen på kylling og kalkun. Ikke minst flyttet de penger fra de små til de store brukene. Den omleggingen preger landbruket i dag, sier Lars Petter Bartnes, leder i Bondelaget.

– Heldigvis har Stortinget bremset eller stoppet flere tiltak. KrF og Venstre har klokelig holdt igjen regjeringen. Jeg vil trekke fram at de sørget for at prosenttollen ikke ble reversert høsten 2013 som en viktig seier. Jeg forventer at i den kommende stortingsperioden vil de to partiene være tro mot det standpunktet, sier Bartnes.

Du kan se oversikten i denne ukens Bondeblad.

Hva skjedde med skatten?

På ett punkt lovet de borgerlige noe landbruket virkelig ønsket seg. I 2013 gikk Frp til valg på å opprette et fond der bonden kan sette av deler av overskuddet skattefritt, til investeringer eller til å dekke underskudd.

Det fikk de med seg Høyre på å inkludere i regjeringsplattformen, men fire år senere er løftet ikke innfridd. I motsetning til de andre punktene de ville gjennomføre, er de her ikke blitt stanset av Stortinget.

Tvert imot så Stortinget seg nødt til å etterlyse ordningen i jordbruksmeldingen.

Annonse

– Regjeringen gikk inn i denne stortingsperioden med tydelig ambisjon om å bruke skattegrep på en positiv måte. Jeg er svært forundret over at de ikke har utnyttet flertallsmulighetene i Stortinget for å få en fondsavsetning med skattefordel, sier Bartnes.

Bondebladet har forsøkt å få intervju med Jon Georg Dale i en uke. Dale har vært på reise, og har ikke hatt anledning til å svare verken per telefon eller epost.

I tillegg til det konkrete løftet om skatt, lovet regjeringen «målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». Det mener Bartnes de ikke har levert på.

Regjeringen har senket selskapsskatten, men har også foreslått flere endringer som ville økt skatten i landbruket.

– Jeg merker meg i stedet at regjeringen gang på gang har foreslått skatteskjerpelser. Det ville slått negativt ut for unge bønder som vil inn i næringa, sier Bartnes.

Her er svaret fra statssekretær Jørgen Næsje i finansdepartementet på hvilke målrettede skatteendringer regjeringen har kommet med for å styrke landbruket:

«Regjeringen har gitt målrettede lettelser til landbruket. Fra 2016 er det fritak for skatt på personinntekt fra gevinst ved salg av landbrukseiendom ut av familien. Dette skal bidra til at aktive bønder lettere kan få kjøpt gårder og tilleggsjord. Fra 2017 er det innført tømmerkonto for skogbruksinntekter. Det innebærer at skatten skyves ut i tid og gir skattyter større fleksibilitet med hensyn til når inntektene tas til beskatning. Tømmerkontoordningen erstatter gjennomsnittsligningen for skog. Dette antas å være en skattelette for næringen og er også en forenkling. Dette gagner også bøndene ettersom skogen utgjør del av inntektsgrunnlaget på veldig mange gårder. Fra 2017 er det innført skattefritak for utdeling fra deltakerlignet selskap av gevinst ved skogvern.

Regjeringen ønsket også et forbedret jordbruksfradrag som ville innebære en skattelette på i størrelsesorden 240 mill. kroner, men siden viktige høringsinstanser var negative til forslaget, valgte regjeringen å ikke gå videre med det.

Landbruket kommer godt ut på skatt med denne regjeringen. Det er gitt generelle lettelser i inntekts- og formuesbeskatningen, og dette har bøndene kommet godt ut av.»

Neste artikkel

Bård Hoksrud blir ny landbruksminister etter Dale