Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skjebnetime for landbruksteknikk på Blæstad

Avgjør om Blæstad har en fremtid i morgen.

Praktisk: Studentene på Blæstad har gode muligheter for å prøve ut landbruksutstyr. Når Bondebladet ringer er (f.v.) Kristian Holen, Ole Henrik Stømner, Ole Morten Gjeterud, Gulbrand Romsaas, Georg Fredrik Østerås ute og prøver en rundballepresse. (Foto: Stein Mortov)

Landbruksteknikkslinjen på Blæstad er praktisk rettet, med gode muligheter for å låne praktisk utstyr og prøve det ut på jordene på Hedmarken. Nå kan det snart være slutt.

– Utdanningslinjene på landbruksteknikk på Blæstad er unike i nordisk sammenheng. Det er et kunnskapsmiljø som ligger midt i et intensivt landbruksområde, og elevene får god skolering. 44 prosent av landbruksstudentene i landet studerer på Blæstad i dag. Vi vet at borti 70 prosent av dem har jobb i det øyeblikket de avslutter studiene. Norsk maskinbransje, med Kverneland i spissen, uttaler at hvis Blæstad ikke satses på lenger, og ikke kan levere arbeidskraft, må de rekruttere fra utlandet i fremtida, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I morgen møttes styret ved Høgskolen i Innlandet for å avgjøre Blæstads videre skjebne.

Praktisk utdanning

Gulbrand Romsaas er student på Blæstad, og bekrefter at utdanningen er praktisk rettet.

– Jeg synes det er moro med teknikk og hvordan det virker i praksis. Vi ser ikke bare på tavla, akkurat nå er vi ute å prøvekjører en rundballepresse. Det er veldig praktisk rettet i forhold til andre høgskoler. Der er det mer vanlig undervisning, sier Gulbrand Romsaas.

– Kjenner du til noen tilsvarende utdanning i landet?

– Nei, det tror jeg ikke. De har husdyr og plantelinjer på Ås, men her har vi det maskin- og bygningsteknikk i tillegg. Det er et veldig ettertraktet fag opp mot maskinbransjen – Felleskjøpet, Eik Maskin og sånn.

– Hva er fremtidsplanene når du er ferdig på Blæstad?

– Jeg skal hjem og overta gården, men jeg vil kanskje jobbe noen år først. Da kan det være aktuelt med maskinbransjen eller noe lignende.

Viktig for maskinbransjen

Studentene som går ut fra Blæstad er attraktiv arbeidskraft for maskinbransjen, og der er de tydelige på hva Blæstad bestyr for dem.

– Blæstad betyr mye, bransjen har et tett og godt samarbeid med Blæstad. Vi har rekruttert en rekke kolleger opp gjennom årene. Det er svært viktig, sier Trond Kjempekjenn, styreleder i Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening.

Han mener Blæstad med sin beliggenhet har forutsetninger for praktisk utdanning i landbruksteknikk som ikke finnes på Evenstad.

– Blæstad har mulighet for utlån av moderne maskiner og utstyr. Jo mer trening i den virkelige verden, jo bedre fungerer utdanningen, sier Kjempekjenn.

Næringspolitikk

«Her er langsiktig næringspolitikk satt opp mot mer kortsiktige økonomiske betraktninger»

Lars Petter Bartnes
Annonse

På tross av at landbruksnæringen er krystallklare på hvor viktig Blæstad er for dem, skal det være et underskuddsprosjekt for Høgskolen i Innlandet.

– Kunnskapsdepartementet sier det er de regionale høyskolestyrene som skal beslutte hva høgskolene skal drive med og satse på. I et tilfelle som dette er det en svakhet, for vi vet at fremover skal bioøkonomien med primærnæringene jord og skog bli mer sentrale i næringslivet. Det er en risiko for at nasjonale satsingsmuligheter, som vi snakker om på Blæstad, ikke blir utviklet. Her er langsiktig næringspolitikk satt opp mot mer kortsiktige økonomiske betraktninger, sier Bartnes.

– Hva tror du om å flytte tilbudet til Evenstad?

– Det vil svekke studietilbudet betydelig, og jeg tror antall studenter vil gå ned. Man taper nærheten til jordbruksmiljøet rundt Blæstad, og jeg frykter det vil svekke studietilbudet betydelig.

Finansiering

Bartnes mener det finnes muligheter for å få penger på plass.

– Jeg vet at Hamar kommune er klare for en sterk innsats økonomisk, de stiller 30 millioner til et investeringsfond om Blæstad videreføres satses på. Fylket er også villige til å satse et millionbeløp på et professorat, med samme betingelser. Det handler om en sterk interesse for å bygge bioøkonomimiljøet i Hamar-regionen. Det er mange gode krefter som vil satse, og jeg håper høyskolestyret gir et rom til Blæstad for utvikling. Vi vet at Blæstad har satset sterkt på kunnskapsutvikling og antall studenter, og har levert godt på de målene. Nå handler det om å ruste dem for å møte fremtidens krav til høyskoler, sier Bartnes.

Gode utdanninger, men ...

Harry Andreassen er dekan på anvendt økologi og landbruksfag på Evenstad og Blæstad, og forteller at det ikke er utdanningen som er problemet.

– Det er et lite studiested, og vi har ikke lykkes med å få i gang prosjektaktivitet og forskningsaktivitet på Blæstad. Vi har dermed ikke lykkes med å få til det vi skal i et høyskole- eller universitetssystem. Det er gode utdannelser, men det forskningsmessige prosjekter får vi ikke i gang. Vi har for lite ressurser til å gi de ansatte tid til å forske, sier Andreassen.

– Hvor mye penger må til for å sikre videre drift på Blæstad?

– Med aktiviteten på Blæstad er det 2,5 millioner i underskudd. De må vi få dekket inn, for vi greier ikke dekke det inn selv i lengden. Det er minimum, men egentlig bør vi ha vi 6–7 millioner til forskningsprosjekter, slik at det blir en ordentlig satsing. I tillegg til driften må vi få modernisert studiestedet Blæstad, og da må vi antakeligvis utvikle 2000–3000 kvadratmeter over noen år. Det kommer til å koste mellom 60–140 millioner å utvikle, og det må styret være villige til å investere om de skal fortsette på Blæstad.

– Både maskinbransjen og landbruket er tydelige på at den praktiske utdannelsen på Blæstad er viktig for dem, tror du at den kan bevares andre steder?

– Ideelt sett er Blæstad et kjempegodt alternativ, men da må høyskolestyret gå inn og investere til at vi kan videreutvikle både utdanning og forskning. Det er et dyrt, men kjempegodt alternativ. Om vi ikke får det mener jeg vi må gå videre å se hvordan vi kan få det til på Hamar eller Evenstad.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven