Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

S måkraft kan gi 1 3 000 årsverk

Allerede godkjente, men urealiserte, småkraftprosjekt kan bidra med 56 milliarder kroner til norsk økonomi, viser ny rapport.

Store verdier: Ny rapport viser at norske bønder og grunneiere fortsatt sitter på potensielt store verdier, både for dem selv og for samfunnet, mener Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga. Bildet viser Byrkjelo Kraftverk i Gloppen kommune.

Dersom alle småkraftprosjektene som har fått konsesjon, blir bygd, vil de bidra med 56 milliarder kroner i løpet av levetiden sin.

I tillegg vil de øke sysselsettingen med 13 000 årsverk.

Det viser en rapport fra Thema Consulting, laget på oppdrag fra Småkraftforeninga.

– Selv om det er lave priser på kraft og fokus på dårlig økonomi, ønsker vi å vise at vi fortsatt har en del å bidra med, om vi får de rette rammevilkårene, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga.

– Denne rapporten dokumenterer at småkraft fortsatt er relevant, og at norske bønder og grunneiere fortsatt sitter på potensielt store verdier, både for dem selv og for samfunnet. Den dokumenterer også at Norge har potensiale til å fortsatt være en fornybarnasjon, sier Tveit.

Vil ha subsidier fra Norge eller utlandet

3,35 TWh småkraft mangler bare en investeringsavgjørelse for å bli en realitet. Prosjektene har allerede vært gjennom planleggingsfasen og en søknadsprosess, og har ikke andre hindringer i veien for utbygging, enn økonomien, skriver Småkraftnytt.

– Det er en viss byggeaktivitet i norsk småkraft i dag. Så noen av prosjektene vil bli fortløpende realisert. Men ikke så mange som man kunne håpe, sier Tveit.

– Det er mange grunner til det. Det er lave priser både på elektrisitet og på elsertifikater, og mange steder er det problemer med nettilgangen. Enten finnes det ikke tilfredsstillende nettilgang, eller den er uforholdsmessig dyr, sier han.

– Vi mener Norge bør fortsette å subsidiere utbygging av fornybar kraft, slik vi i dag gjør med elsertifikatmarkedet, også etter 2020. Dersom Norge ikke ønsker det, slik det ligger an til nå, mener vi at vi må få lov til å hente subsidier andre steder i Europa. Det åpner EU-regelverket for. Flere land er interesserte i å subsidiere kraft i Norge. Men da må Olje- og energidepartementet si ja, sier Tveit.

Sysselsetting i vest

«

Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga
Annonse

Ifølge Thema Consultings analyse er det i Sogn og Fjordane, Hordaland og Nordland det vil bli mest ny sysselsetting, fulgt av Møre og Romsdal, Rogaland og Vest-Agder.

– Særlig byggefasen krever en del folk. Det er verdt å merke seg at de fleste prosjektene ligger på Vestlandet, hvor man i dag har en del ledighet på grunn av nedgangen i oljeaktivitet, sier Tveit.

Småkraftverk har også andre ringvirkninger:

Et gjennomsnittlig småkraftverk bidrar med fem millioner kroner i eiendomsskatt til kommunen og 28 millioner kroner i falleie til lokale grunneiere, i løpet av levetiden.

Ringvirkningsanalysen viser direkte og indirekte ringvirkninger, særlig i anleggsfasen, og at nesten halvparten går til leverandører i samme fylket som anlegget ligger i.

I tillegg kan pengeinnsprøytingen til kommune og privatpersoner være med på å holde liv i øvrig lokal næringsvirksomhet.

– Hvilke negative sider er det for folk flest om alle disse fallene blir bygd ut?

– Dette er konsesjonsgitte prosjekter. NVE har allerede gjort de avveiningene som skal gjøres. Vi kan ikke se at det skulle hefte særlige negative sider ved å realisere disse prosjektene, sier Knut Olav Tveit. •

Neste artikkel

Utfordrer jordloven