Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Roper varsku om gartnerutdanninga

Stadig færre unge søker seg til gartnerfaget.

Agnar Kvalbein mener det må etableres et fagbrev innenfor gartnernæringa og at bedrifter må ta inn lærlinger. Bildet er tatt i Osmund Espedal handelsgartneri i Lier. Foto: Bondebladet

Interessen for miljø, grønne løsninger og selvdyrking av kortreist mat er større enn noen gang, men rekruttering til gartnerfaget er elendig. Denne uka setter norsk gartnernæring søkelys på dette, med et stort møte i Oslo.

– Hva tror du er grunnen til den svake rekrutteringa?

– Det er hard konkurranse om ungdommens skolevalg. Andre bransjer har satset mer målbevisst. Naturbruksskolene har i stor grad appellert til dem som er interessert i dyr og friluftsliv. Interesse for plantedyrking er ikke så enkelt å tenne hos de unge. Det behøves tydelige rollemodeller som viser hva gartnerfaget er, og demonstrerer at det går an å skape et godt liv basert på disse kunnskapene og ferdighetene, sier Agnar Kvalbein, styreleder ved Gjennestad videregående skole.

Våren 2017 møttes folk fra næringa og utdanningsinstitusjoner for å diskutere situasjonen. En arbeidsgruppe med representanter fra Norsk Gartnerforbund, Gjennestad vgs, NMBU Ås og Norges grønne fagskole Vea er involvert i arbeidet.

Vea tilbyr fagskoleutdanning innenfor fagområdene gartner, blomsterdekoratør og anleggsgartner. På Gjennestad vgs kan du velge mellom seks ulike utdanningsprogram, blant annet naturbruk.

Kompetanse fra utlandet

– Hvordan vil den lave rekrutteringa påvirke gartnernæringa over tid?

– Dette har pågått over lang tid, og mange bedrifter har skaffet seg kompetanse fra utlandet. Jeg tror tapet av de opplæringsmiljøene som skolene har vært vil merkes. Skolene er utgangspunkt for faglige nettverk. Mange gartnere har brukt nettverket hele yrkeslivet uten å tenke over at de gode relasjonene ble skapt på skolen eller i studietida. Noen skoler, som for eksempel Hjeltnes og Gjennestad, har også vært viktige arenaer for faglig utvikling, men dette er for en stor del historie etter hvert som disse fagmiljøene er blitt mindre. Det kreves et team av lærere for å opprettholde et fagmiljø, sier Kvalbein og legger til:

– Nå spiller Den grønne fagskolen Vea en viktig rolle, men fagskolen bygger jo videre på en gartnerutdanning. Derfor er også deres framtid i det lange løp avhengig av en fungerende videregående opplæring.

– Hva kan næringa gjøre for å snu denne utviklinga?

«Det kreves et team av lærere for å opprettholde et fagmiljø»

Agnar Kvalbein, styreleder ved Gjennestad videregående skole
Annonse

– Det er det som skal diskuteres på møtet den 27. september. Min overbevisning er at det må etableres et fagbrev og bedrifter må ta inn lærlinger. Det skaper et engasjement som er viktig for næringen, men også for den enkelte bedrift. Det har nå pågått en forsøksordning for lærlinger i gartnerfaget. Den har fungert bra. I den forbindelse har jeg hørt at gartnerier har vunnet anbud fordi de hadde lærlinger. Slike krav blir mer og mer tatt inn i offentlige anbud. Miljø, tariffer og lærekontrakter teller med.

Viktig med dyktige lærere

– Hva kan skolene som tilbyr gartnerutdanning gjøre?

– De kan rekruttere dyktige lærere og markedsføre tilbudene så godt det lar seg gjøre, men de har små ressurser. De private skolene får støtte fra staten under uttrykkelig forutsetning av at hele tilskuddet skal komme elevene til gode. De har derfor ikke lov å bruke midler på rekruttering eller faglig utvikling. Fylkene vil heller ikke bruke ressurser på små næringer som gir små og dyre klasser. Jeg har derfor ingen tro på at skolene har mye å bidra med i denne sammenhengen.

– Hva kan myndighetene gjøre?

– Egentlig lite, bortsett fra krav om læreplasser ved innhenting av offentlige anbud. Det er næringene selv som driver fram politiske og praktiske løsninger gjennom engasjement.

– Opplæringsmyndighetene kan lage systemer som ivaretar små fag som forvalter viktig nasjonal kompetanse. Men nåløyet er trangt med tanke på landslinjer eller særlige løp innenfor videregående opplæring. Så langt har staten bidratt til å opprettholde Den grønne fagskolen Vea. Det er verdifullt blant annet fordi deg har gitt et voksenopplæringstilbud til dem som vil ta privatisteksamen som gartnere, sier Agnar Kvalbein. •

– Jeg har ingen tro på at skolene har mye å bidra med i denne sammenhengen.

Neste artikkel

Tømmer-trøbbel i Trøndelag