Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reitan vil kjøpe kraftfôr for kyllingbøndene

Produsentene krever å velge sin egen leverandør.

Vi bestemme selv: Sivert Moen er kyllingbonde, og driver også med melk. – Vi skal ha selvråderett over hvor vi kjøper kraftfôret vårt, sier Moen. (Foto: Privat)

Kyllingproduksjonen her til lands er dominert av Norsk Kylling, Den Stolte Hane og Nortura. Førstnevnte er eid av Rema, og de har sendt ut anbud til møllene om felles fôravtale til sine produsenter.

– Vi har kommunisert til norsk kylling er at vi skal ha selvråderett over hvor vi kjøper kraftfôret vårt. Vi aksepterer ikke at noen dikterer det, og kommer heller ikke til å gjøre det i fremtiden, sier Sivert Moen.

Han er kyllingbonde og leder i Norsk Kyllings Produsentlag. I tillegg driver han med melk.

Matmakt

Det er ikke bøndene som har fått tilbudet, det er noe som har gått til produsentene av kraftfôr.

– Dette er noe som er gått utenom produsentene. Vi er orientert om at de jobber mot fôrprodusentene, og det kan være de med tida vil stille krav om hva slags fôr kylingene skal ha. Det er greit nok, men da skal alle produsentene av kraftfôr ha tilgang på resepten. Det er veldig viktig, sier Moen.

– Hvorfor er det viktig?

– Mange av oss er knyttet opp mot lokale møller, hvor vi også handler andre ting til gårdsdrifta. Det er fornuftig av oss å handle hos dem, så vi kan få hjelp på andre områder. Det handler også om vertikal integrering, og det tror jeg på sikt vil svekke lønnsomheten i primærleddet.

Vertikal integrering betyr i denne sammenhengen at dagligvarekjeden Rema sikrer seg kontroll nedover i verdikjeden.

Garanterer frihet

Daglig leder i Norsk Kylling, Kjell Stokbakken, sier felles innkjøp handler om to ting: Felles fôrresept og pris.

– Vi er alltid opptatt av lavest mulig pris på innsatsfaktoren, men alle våre bønder står fritt til å velge sin egen kraftfôrleverandør. Det endrer vi ikke, og det er det heller ikke aktuelt å gjøre i fremtiden.

– Vi ønsker å ta kontroll på type fôr, og fôrregimet i våre produkter. Vi vil ha en resept som gjør at vi er helt sikre på hva som inngår i fôret. Vi er i forhandlinger med fôrleverandørene og vil avtale en pris bonden kan bruke, men han står fritt til å velge selv. Du kan velge en Norsk Kylling-avtale, eller din egen.

– For at bondens frihet skal være reell, må alle møllene være med. Vil alle de tre leverandørene få tilgang til fôrresepten?

– Jeg regner med at alle vil være med.

Skeptiske til Rema

Moen og produsentlaget får full støtte av Norges Bondelag.

– Det er helt ok at Rema ønsker egne resepter på kraftfôr til kylling, og på den måten bidra til et mangfold i kyllingmarkedet. Bondelaget likevel er svært opptatt av at kyllingprodusenten skal kunne velge sin kraftfôrleverandør framover, sier Bondelagets generalsekretær Per Skorge.

«Alle våre bønder står fritt til å velge sin egen kraftfôrleverandør. Det endrer vi ikke»

Kjell Stokbakken, daglig leder Norsk Kylling
Annonse

– Det at Rema bruker sin markedsmakt ved innkjøp av kraftfôr, vil neppe gi lavere pris til bonden. Det kan bli en svært høy pris å betale for å miste friheten til å velge leverandør. En slik endring vil være nok et ledd i kjedenes vertikale integrasjon, altså at de sitter med kontroll over en stadig større del av verdikjeden, sier Skorge videre.

Han skiller i liten grad mellom Norsk Kylling og eierne i Rema, og er redd for at dette er ledd i en utvikling som vil frata den norske bonden mye av friheten.

– Det er grunn til å spørre hva det neste Rema overtar innkjøpet av – strø, energi, bygningsmasse? Dette er en utvikling vi har sett i resten av verden, som har redusert bonden fra en selvstendig bedriftsleder til en dyrerøkter på beinharde akkorder, sier Skorge.

Møllene

Bondebladet har tatt kontakt med både Norgesfôr, Fiskå og Felleskjøpet. De to sistnevnte kommenterer ikke prosessen, utover å bekrefte at de har fått invitasjonen til å delta i anbud. I Norgesfôr sier de heller ikke stort mer.

– Hvis vi gir et tilbud, gir vi et tilbud som gir en fornuftig inntjening på kapitalen vår. Vi forholder oss til innspillet vi har fått fra Norsk Kylling og vurderer den. Vi får se hva utfallet av prosessen blir, sier Martin Dombestein, daglig leder i Norgesfôr.

Både Skorge og Moen sier, uavhengig av hverandre, at dette handler om lavere pris.

– Det er det som har skjedd. Det er et anbud fra norsk kylling til kraftfôrprodusentene. Hva den prosessen går ut på har ikke vi fått innsyn i. Vi har bedt om å bli orientert, og har fått til svar at det handler om å holde råvarekostnadene nede, og være konkurransedyktig på pris. Jeg tror ingen av produsentene ser negativt på at fôrprisen går ned, men leverandøren av fôret skal vi velge selv. Norsk kylling gir oss i dag konkurransedyktig pris på slaktene våre, og vi har fått garantier på at gevinsten av fôrforhandlingene skal tilfalle oss produsentene, sier Moen.

Advarer

Skorge er glad for at bøndene insisterer på friheten til å velge sin egen fôrleverandør, og ber dagligvarekjedene og møllene om å lytte til dette.

– Dette blir oppfattet veldig negativt av landbruksnæringa. Vi er store leverandører til dagligvarekjedene, sier Skorge.

Stokbakken i Norsk Kylling er overrasket over at Bondelaget er negative, og mener det må bero på en misforståelse.

– Når vi begynte å prate med dem var de veldig kritiske, men etter hvert som vi forklarte hva det handlet om, hadde de ingen problemer med det. Jeg har pratet med Lars Petter Bartnes og han har ingen problemer med det, sier Stokbakken.

Bartnes deler derimot Per Skorges oppfatning.

– Det var jeg ikke klar over, at Stokbakken hadde fått inntrykk av at dette er Norges Bondelags holdning. Jeg er glad for at Norsk Kylling lover at bonden skal kunne velge fritt hvor han kjøper fôret sitt, og har ingen problemer med at de vil ha en egen fôrresept. Jeg er kritisk til at en industriaktør nå skal presse priser på et totalvolum som kjøpes inn via bonden i dag, sier Bartnes.

– Det er avgjørende at alle kraftfôrleverandørene får tilgang til å levere på den resepten, og det er avgjørende at bonden får bestemme fra hvilken aktør han bruker til å kjøpe inn kraftfôr, og at fakturering foregår mellom kraftfôrleverandør og bonden, legger han til.

Neste artikkel

Kjedeaktører ser nærmere på Norden