Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Potetens Svalbard ligger i Sauherad

Fryser ned skuddspisser til minus 196 grader.

Slik gjøres det: I kryotanken blir det lagret små vekstpunkter fra plantens skudd, det vil si den friskeste delen av planten. På bildet ser du en pinsett som holder en metallfolie. På folien ligger det ti dråper med en spesialveske som gjør at plantemateriale tåler nedfrysing. I hver dråpe ligger én liten skuddspiss. Folien blir ført ned i et reagensrør som skal ned i tanken med flytende nitrogen. (Foto: Håkon Sverdvik)

Få planter har vært så viktige for vår overlevelse her i nord, som poteta. Og få planter har vi et så nært forhold til: De fleste av oss må ha den på middagsbordet både til hverdag og fest, både til kjøttkaker og pinnekjøtt.

Veldig mange av oss har også et bevisst forhold til de ulike sortene, og vet til hvilke anledninger vi har lyst på for eksempel mandelpotet, ringerikspotet, kerrs pink eller andre favoritter.

Potetene er en skatt vi forlengst har satt i banken: Den norske potetgenbanken inneholder over 200 forskjellige sorter.

Men hvordan kan man lage en sikkerhetskopi?

Det berømte frøhvelvet på Svalbard rommer frø fra alle verdenshjørner, alt fra mange titusen varianter av viktige matplanter som bønner, hvete og ris, til orkidéfrø.

Kan vi ikke plassere potetene våre der, også?

Nei, er det korte svaret. Det går rett og slett ikke. Poteta formerer seg ikke ved frø, men har i stedet såkalt vegetativ formering.

Men nå har vi funnet en annen løsning:

Teknikken heter kryopreservering, og innebærer å fryse ned skuddspisser fra poteter til minus 196 grader.

I en egen potetgenbank, nedfrosset i flytende nitrogen, skal 60 norske potetsorter bevares for framtidige generasjoner. Allerede er rundt 35 frosset ned, og resten skal etter planen være nedfrosset før jul.

Tines til nytt liv

– Skuddspissene skal ikke bare fryses ned. Hemmeligheten er å kunne tine dem opp igjen på riktig måte og dyrke dem på nytt. Det får vi til på potet. Det er ganske fascinerende, sier Nibio-forsker Dag-Ragnar Blystad.

Forskerne legger ned 200 skuddspisser fra hver potetsort, og tar opp igjen noen av dem med en gang, for å se om de ulike potetsortene har tålt behandlingen.

– I teorien er det ingen forskjell på om de har vært frosset ned i fem minutter etter fem år. Vi kan teste med en gang, forteller Blystad.

Annonse

Ikke alle skuddene de fryser ned, overlever. Blystad er fornøyd om halvparten gjør det. Noen sorter er helt oppe i 70-80 prosent overlevelse, forteller han, mens andre er ned mot 40 prosent. Men ingen har hatt lavere overlevelsesrate enn det, så langt.

Uten virus

Prosjektet er et samarbeid mellom Nibio, Sagaplant, Graminor, Norsk genressurssenter, Ås-universitetet NMBU, Piql og Grønn Næringskompetanse.

–Tanken står på et rom hos Sagaplant i Sauherad i Telemark. Den etterfylles med flytende nitrogen. Da holder den seg i årevis, til vi har behov for å ta skuddspissene opp igjen. Én skuddspiss kan være nok til å oppformere poteter. Men med 50 prosent sjanse for overlevelse, tar vi i alle fall opp to-tre for å være sikre på å ha levende materiale. Av det kan vi lage en uendelig mengde planter, sier Blystad.

På den måten kan nye generasjoner få tilgang på gamle sorter, uten at det følger med virus eller andre skadegjørere.

Banken skal inneholde både viktige, gamle sorter og nye foredlingslinjer. Samarbeidspartnerne Graminor, som utvikler plantesorter, og Norsk genressurssenter, som tar vare på gamle sorter, har plukket ut halvparten hver, forteller forskeren.

– Det er et nasjonalt ansvar å bevare disse genressursene, sier han.

Gjort på jordbær

Det er dyrt å framstille og vedlikeholde helt friske morplanter. Kryopreservering skal være en rimelig og effektiv måte å ta vare på rent plantemateriale som ikke kan bevares som frø. Blystad anslår at prisen per potetsort er 5 - 10 000 kroner.

– Materialet er helt friskt, virusfritt, så man sikrer plantehelsestatusen, også. Dette er friskt materiale som ikke er så lett å skaffe igjen. På sikt tjener vi på det, sier han.

Potetene i Potetbanken holdes som vevskultur. Slike planter må fornyes flere ganger hvert år. Når de blir kryopreservert holder de seg og er uforandret i mange tiår.

Kryopreservering er også gjort på blant annet jordbær.

Les mer: Norskandelen på potet opp

Neste artikkel

Poteter i Mesterligaen