Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øver ulvepress på Helgesen før lisensjakta

Ordførere ber om raskere uttak og nytt SNO-ansvar.

Ordfører i ulveland: Uttaket av ulv under lisensjakta i vinter må gjøres mer effektivt, heter det i brevet fra de fire ordførerne. – Det er ingen fornuftig grunn til at man skal ha en rovdyrbestand som utvikler atferd som er truende for mennesker, sier Åmot-ordfører Ole Gustav Narud (Sp). (Foto: Privat)

Ordførerne i Åmot, Elverum, Trysil og Våler har sendt et felles brev til Helgesen. Budskapet er at uttaket av ulv under lisensjakta i vinter må gjøres raskere og mer effektivt, og at Statens Naturoppsyn (SNO) må gis hovedansvaret for uttaket.

Ønsker lavere konfliktnivå

– Vi ønsker at SNO skal ha ansvaret for å gjennomføre felling av en stor del av kvoten. Dette fordi SNO kan benytte helikopter og snøscooter. Vi er bekymret for konfliktnivået rundt ulven her, og mener det er helt nødvendig med regulering av bestanden. Vi ønsker derimot ikke det regulering fort kan utarte til, nemlig konfrontasjoner mellom jegere og aktivister, sier ordfører Ole Gustav Narud (Sp) i Åmot kommune til Bondebladet.

Tanken er at SNO-drevet jakt vil gi lavere konfliktnivå enn lisensjakt drevet av vanlige jegere.

– Vi vet fra tidligere felling av ulv at jegere kan bli drapstruet. En profesjonell organisasjon som SNO er antakelig ikke like utsatt for dette, og vil uansett være bedre rustet til å håndtere slike saker. Ved å behandle uttaket av ulv først og fremst som et forvaltningstiltak og ikke som jakt, tror vi at konfliktnivået vil dempes, påpeker ordførerne.

De ber også om et møte med Helgesen for å diskutere forslaget – et forslag de mener vil gjøre det enklere å oppnå målet i rovviltnemndenes vedtak om å ta ut alle individene innenfor revirene Os-dalen, Slettås, Letjenna og Kynna.

Les også: Slår ulvealarm i Värmland

– Handler om livskvalitet

Ordførerne forteller om utbredt frykt blant folk som bor i de mest ulveutsatte områdene i Hedmark. Narud nevner to eksempler:

– En kollega av meg fra Høgskolen i Hedmark har fortalt meg en historie fra Rendalen. Den handler om små barn som under en skoletur gikk opp på et fjell. Det vil si: de løp av gårde før lærerne. Halvveis oppe på fjellet, ser lærerne spor av rovdyr som har gått etter barna. En slik opplevelse er noe av det verste vi har kommet borti. Dette skjedde i Rendalen for flere år siden.

Annonse

Narud viser også til at bønder har forsøkt å bruke fjellbeite i Åmot vest for Glomma.

– Her er det prioriterte beiteområder, og beiting fram til for få år siden. Men bøndene måtte gi opp, fordi det ikke var mulig å få gjennomslag for skadefelling. En gang fikk jeg telefon fra en gårdbruker i området. Han hadde masse sau som var blitt tatt livet av. Han forsøkte å få gjennomslag for nedsanking, men fikk ikke folk opp i fjellet. Han ringte Fylkesmannen, men dette var en «ikke-sak». Bonden gråt på telefonen.

Les også: Grunneieres jaktinntekter nesten halvert

Nærgående ulv i Trysil

I Trysil har ulven de siste ukene blitt stadig mer nærgående. SNO bekreftet nylig at fem-seks ulver har vært inne på en gårdsplass i Varaholla.

– Det burde være en del av forvaltningspraksisen at dyr som tar seg inn på gårdstun eller oppsøker barnehager, blir tatt ut. Da vil man dempe konfliktnivået vesentlig. Det er når dyra ikke er sky, at de er spesielt truende. Da er de etter mitt syn også farlige. Det som betyr noe, er livskvaliteten til mennesker som bor i de områdene hvor man gjeninnfører ulv, sier Narud.

Les også: Sauebønder i jervesona: Mister ett av fem dyr

Neste artikkel

Ulvejakta stanset inntil videre