Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker bindende grønn akse

Ber kommunepolitikerne sette varige grønne grenser.

GULRØTTER TIL KOMMUNENE: – Det er nok vekst til alle. Alle kommunene får litt, sier utvalgsleder Solveig Schytz (V) i Akershus fylkeskommune. I likhet med fylkesleder Sigurd Enger i Akershus Bondelag råder hun kommunene til å trekke opp varige grønne grenser og ha en fortetting innenfor disse, uten å ta av matjorda.

Akershus Bondelag og Solveig Schytz i Akershus Venstre ber kommunepolitikerne sette varige grønne grenser for å unngå stadige omkamper om vern av jordbruksarealer.

– Arbeidet med å sikre matjorda vil bli meget krevende. Bondelagene må derfor tidlig på banen med sine argumenter i de kommende høringsprosessene, og vi må være med på å definere de grønne grensene. Vi mener grensen bør settes ved dagens byggegrense, sier fylkesleder Sigurd Enger til Bondebladet.

Grønn grense

Plansamarbeidet for Oslo og Akershus er i sitt nye høringsforslag klar på at vekst skal gå foran vern av jordbruksarealer innenfor prioriterte vekstområder, mens det i utgangspunktet skal være motsatt utenfor.

Kommunene vil få den krevende jobben med å sette opp en nærmere definert grønn grense. Denne skal være førende for hvor veksten skal komme, og hvor matjorda skal bevares.

Forslaget behandles av Akershus fylkesting og Oslo byråd i midten av november, før forslaget sendes ut på høring.

Kartlegging

Nå skal de lokale bondelagene hjelpe kommunepolitikerne med å – bokstavelig talt – kartlegge vekst- og verneområder. De grønne grensene skal være bindende fram til 2030, men kommunene er presset. Oslo og Akershus er ventet å vokse med 350 000 innbyggere innen 2030, og samtlige prioriterte vekstområder befinner seg midt i matfatet.

– Grensa rundt tettstedene må være bindende. Den kan ikke flyttes på ved rullering av kommuneplanen hvert fjerde år. Matjorda må tas vare på der den er, fastslår Enger.

Solveig Schytz leder hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune. Også hun er en tilhenger av bindende grønne akser.

Annonse

– Når kommunene lager kommuneplaner, må de forholde seg til dette regionale rammeverket. Hvis ikke, kommer det innsigelser. Men meningen er at planforslaget skal gi færre innsigelser.

Fortetting

I likhet med Enger, er Schytz en tilhenger av en fortetting i vekstområdene.

– Ved å konsentrere veksten noen steder, vil totalmengden tapt jord bli lavere enn om man sprer veksten tynt utover. Men dette vil bli svært krevende for eksempel i Ås, hvor jeg bor. Samtidig: Er det noe sted som skal klare å kombinere befolkningsvekst og bevaring av matproduksjon, må det være Ås. Vi må være det gode eksempelet, sier Schytz.

I Akershus står i alt 15 000 dekar jord på spill. Nedbyggingen har vært betydelig.

– De siste ti årene er det bygget ned 10 000 mål matjord i Akershus. Den kunne produsert det daglige brød til Skedsmo, Lørenskog, Sørum, Enebakk og Aurskog-Høland. Utbygging av prioriterte vekstområder er «greit», hvis det fortettes innenfor en fast grønn grense som går ved dagens byggegrense. Når vi skal hjelpe politikerne, må vi påpeke at grønn grense ikke er en passersirkel. Passer er «ut», sier rådgiver Anders Klaseie i Akershus Bondelag.

LES MER om jordvern og grønne grenser i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Mener myrdyrkings­forbud må utredes mer