Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økolandbruk i vekst

I flere år sank andelen bønder som drev økologisk. I fjor stanset det.

Melkebruk: Knut Haga driver med økologisk melk i Overhalla, og mener det er langsiktig arbeid som har snudd nedgangen i økologisk. (Foto: Eva Kaldahl)

Det blir færre bønder i Norge for hvert år som går, og andelen økobønder har falt enda raskere. I fjor skjedde det noe, og nedgangen i antall bruk bremset kraftig opp, mens arealet som blir drevet økologisk økte.

– Nedgangen har stagnert. Antallet falt med 30 stykker fra 2015 til 2016. Nå det gjelder arealet som blir drevet økologisk, øker det faktisk, selv om økningen ikke er stor, sier Idun Bjerkvik Leinaas.

30 færre økobønder betyr at det er en nedgang på 1,4 prosent. Til sammenligning falt antallet gårdbrukere totalt med 2,2 prosent, og dette er første gang siden 2010 at nedgangen i økologisk er mindre enn i konvensjonelt.

Langsiktig arbeid

Knut Haga driver sammen med kona Eva Kaldahl et økologisk melkebruk i Overhalla i Nord-Trøndelag.

– Det er mange som har gjort et stykke arbeid. Felleskjøpet Agri har begynt å ta imot åkerbønner og andre frøvekster som er viktig for økologisk. Rådgiverne i Tine og Norsk Landbruksrådgivning har jobbet med foregangsfylker og kjørt mange gode prosjekter. Både økoorganisasjonene og rådgiverapparatet har gjort mye, sier han.

Selv om nedgangen først snudde i fjor, mener Haga vi må lete lenger tilbake i tid for å finne svaret på hvorfor det skjer.

– Dette startet egentlig i 2009 da landbruksminister Lars Peder Brekk dro det i gang. Du kan ikke knipse og få det til, du må jobbe over lang tid. Det er litt maraton, det er da du får resultat, sier Haga.

Idun Bjerkvik Leinaas i Debio er usikker på hvordan framtiden blir for økologisk.

Antall bønder

Antallet bønder har sunket i Norge hvert år i veldig mange år.

Siden 2010 har nedgangen blant økologiske bønder vært prosentvis større enn blant konvensjonelle.

Denne trenden snudde i fjor. Antallet som driver økologisk falt med 1,4 prosent og antallet som driver konvensjonelt med 2,2.

– Landbrukets Økoløft er et prosjekt som er veldig spennende, men det er vanskelig å spå om framtiden. Det er avhengig av så mange faktorer, sier hun.

Krever mer

Knut Haga mener det er flere grunner til at nedgangen i antall økobønder i flere år falt mer enn konvensjonelt.

– Jeg tror ikke det er en spesiell grunn, men økonomi er nok en side av det. Det blir ofte framstilt som lukrativt å drive økologisk, på grunn av for eksempel høyere melkepris, men det krever mer arbeid. Vi har 340 000 liter, og det krever mer areal enten på gården eller som leiejord for å holde en tilsvarende andel egenprodusert fôr, sier han.

Ekteparet har økt avlingene siden de overtok.

– Når vi overtok her i 1995 så doblet vi avlingene i løpet av ti år. Før vi overtok ble det brukt rundt 25 kilo nitrogen per dekar i år, men det var ikke kalket, ikke grøftet og det var ikke drevet vekstskifte. Avlingene økte ikke fordi vi drev økologisk, men på tross av, sier Haga.

"Avlingene økte ikke fordi vi drev økologisk, men på tross av."

Knut Haga
Annonse

Melkebonden understreker at han ikke ønsker å snakke ned konvensjonelt landbruk.

– Det er veldig mange her i Overhalla som driver godt konvensjonelt. Det er viktig og ikke sette driftsformene opp mot hverandre, sier han.

Godt rustet

Ekteparet har avdrått langt over snittet.

– Jeg vil si vi får til produksjonen. Vi ligger på pluss minus 10 tonn per årsku. Vi prøver å gjøre det på moderate mengder kraftfôr. Før var det lov med fiskemel til drøvtyggere, men det gikk ut på grunn av EU-regler. I konvensjonell drift kan du gi aminosyrer som er syntetiske, men som finnes naturlig i fiskemelet. Det at vi ikke kan bruke det lenger gjør at det er vanskelig å komme noe særlig over 10–12 tonn. Vi kan ikke konkurrere i toppen på avdrått, sier han.

Han mener det kreves høyere innsats for samme resultat, og at det er noe av grunnen til nedgangen som har vært.

– Ja, det er nok en delforklaring. Det krever mer kompetanse og mer arbeid. Jeg har en svoger som startet opp etter oss, og har greid seg veldig bra uten særlig teoretisk utdanning. Det høres ut som man må være sivilagronom, men det er bare tull. Vi er dårligere til å rygge med tilhenger vi, enn andre, sier Haga.

Kritisk til regelverk

En bonde som ikke lenger er med i Debios tall er Øystein Narjord i Lier. Han driver uten plantevernmidler, men bruker noe kunstgjødsel.

– Jeg driver med skotsk høylandsfe som går ute hele året. De bruker store arealer, og jeg får ikke samlet opp møkka. Det gir et underskudd i biomasse ute på jordet, og jeg så at avlingene ble dårligere år for år, sier han.

Han mener det er flere problemer med Debios regelverk, blant annet at de skiller mellom nitrogen som er i husdyrgjødsel og kunstgjødsel.

– Debio burde vært mye mer opptatt av sprøytemidler, at bonden driver giftfritt. Litt bruk av nitrogen på jordet til riktig tid er ikke noe problem, sier Narjord.

Det er ikke Debio enige i.

– Det er viktig å se på hvor nitrogenet kommer fra og hvordan det virker. Kunstgjødsel lages av ikke-fornybare prosesser og virker negativt på jordlivet. Dette er akkurat omvendt fra det som er en målsetting for økologisk produksjon; fornybare ressurser og kretsløp, sier Idun Bjerkvik Leinaas.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven