Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå er det grisene som skal hjelpes av dyrevernere

Dyrevernerne sikter på grisenæringa.

Behov for løft: Det er systematisk dårlige forhold i svine- næringa, mener Marianne Kulø i Dyrevern- alliansen. Det ønsker hun å gjøre noe med. (Foto: Iselin Linstad Hauge)

Når man går inn på Dyrenes Beskyttelses nettside står med store bokstaver «Vi har hjulpet burhønsene - lad os gøre det samme for bur- grisene».

De har samlet inn over 22 000 underskrifter for saken.

Henrik Mortensen, leder for Danske Svineproducenter, er forarget, og mener Dyrenes Beskyttelse har mistet bakkekontakten med kampanjen.

– Systematisk dårlige forhold

Det er ikke bare i Danmark at dyrevernere har rettet blikket sitt mot grisen.

Marianne Kulø er sivilagronom og faglig leder i norske Dyrevernalliansen. I juni ga de ut rapporten «Dyrevelferd i norsk svineproduksjon – problemer og anbefalte tiltak».

Kulø har lest om den danske kampanjen.

– Dyrenes Beskyttelse har en fin vinkling: At grisens velferd har kommet litt i skyggen av burhøns. Det samme kan vi definitivt si i Norge. Det er en hovedgrunn til at vi ga ut rapporten vår. Vi ser at fokus på grisens velferd har blitt stemoderlig behandlet, til tross for at det er så systematisk dårlige forhold, sier hun til Bondebladet.

– Det er behov for et løft for grisens velferd i Norge, sier Kulø.

Etterlyser motstrategi

Tone Steinsland sitter i styret i Norsk Fjørfelag.

Hun har nylig opplevd at både Norgesgruppen og Bunnpris bestemte seg for å gå over til kun egg fra frittgående høns. Dette skjedde etter påvirkning fra dyrevernorganisasjoner, og uten at forskere kan si om frittgående eller miljøbur gir best dyrevelferd.

Steinsland er bekymret for utviklingen.

– Dyrevernerne tar for seg dyreslag for dyreslag. Derfor er det viktig at landbruket samlet kommer sterkere på banen, og får på plass en klar strategi for å møte den retorikken som blant annet Dyrevernalliansen fremmer. Jeg mener vi er på etterskudd for å håndtere presset vi i økende grad ser, sier hun.

Tone Steinsland, styreleder i Rogaland Fjørfelag og styremedlem i Norsk Fjørfelag. Foto: Privat

– Dyrevernalliansen og dyrevernaktivister kan bidra til å forbedre oss dersom vi kan få i stand en konstruktiv dialog om hva som er god dyrevelferd. Men ofte når de setter agendaen, blir det til at de «føler», «mener» og «syns». Det er urovekkende. Vi vet at aktivistene ikke trenger å forholde seg til forskning, men det vet kanskje ikke målgruppene deres? Det må være myndighetene og en streng forvaltning som setter kriteriene for hvordan vi skal drive landbruk, sier Steinsland.

Hun mener det haster at aktører som blant annet Bondelaget, Nortura, KLF og Fjørfelaget får en slagkraftig strategi som plasserer dem mer i førersetet.

– Historisk har dyrevernere jobbet mot politikere og næringa. I de senere årene har vi sett en trend mot de heller snur seg mot kjedene. Det ser ut til at de oppnår en raskere respons der, og at vi som matprodusenter med ett er spilt ut over sidelinjen, advarer Tone Steinsland.

Høyere trykk framover

I svinerapporten krever Dyrevernalliansen sunnere avl, bedre fødebinger, at det sikres at lovpålagt avvenningsalder etterleves, at ammepurker unngås, at kastrering forbys, at det sikres lovpålagt bruk av rotemateriale, grovfôr til alle, større areal, liggeunderlag til purker og råner, at purkene får spise uforstyrret og at flere griser får komme ut.

– Vi ønsker definitivt å legge et høyere trykk framover på å øke bevisstheten om disse problemområdene. Målet er at grisens velferd blir høyere prioritert. Det er et forsømt område i norsk landbruk. Norsvin hevder at norsk gris er best i verden, uten at de møter kritikk. Vi ønsker å stikke hull på den bobla, og si at svineproduksjonen går i feil retning. Vi begynner å få broilerpurker med altfor store kull. De blir tynt så hardt at det gjør det vanskelig å sikre god livskvalitet, sier Kulø i Dyrevernalliansen.

Hun vil likevel ikke kjøre den danske kampanjen i Norge.

«Dyrevernerne tar for seg dyreslag for dyreslag»

Tone Steinsland, Norsk Fjørfelag
Annonse

– Kampanjen i Danmark er spesiell, for der snakker de om burgris. Det er ikke aktuelt i Norge, sier Kulø.

– Grundig rapport

Styreleder Geir Heggheim i Norsvin har lest Dyrevernalliansens rapport.

– Det er en veldig grundig rapport, og jeg kjenner meg jo igjen på mange områder. Men vi har forskjellig tilnærming. De har en veldig skepsis til den effektivitetsutviklingen som skjer i svinenæringa. Men den er en ren konsekvens av nedgangen i utbetalingspris som den norske bonden har opplevd de siste tiårene. Mat skal koste mindre og mindre penger. Effektivitetsutviklingen som har skjedd med avlsmaterialet, har derfor vært helt avgjørende for at vi i det hele tatt produserer gris i Norge - det er det ingen tvil om, sier Heggheim.

– Jeg skal ikke avvise utegris eller økologisk svineproduksjon. Det er spennende, og det er rom for nisjeproduksjon. Men i det store og hele vil svineproduksjonen skje som i dag, i overskuelig framtid. Det betyr ikke at det ikke kan skje forbedringer i dyrevelferden, legger han til.

Geir Heggheim er styreleder i Norsvin. Foto: Leif Bruntveit

– Noe av det Dyrevernalliansen peker på, er absolutt aktuelt. Halebiting skal vi til livs, og rotemateriale og strø er stikkord. Vi kan bli enda flinkere til å behandle sjuke dyr så raskt som mulig, ha egne sykebinger der det er mulig, og være raske til å avlive når det nødvendig. Alt er ikke perfekt. Men min påstand er at den norske bonden har stor omsorg for dyra sine. Det går hånd i hånd med å oppnå gode resultater, sier Heggheim.

Strengere lovverk i Norge

Han viser til at Norge på mange områder har strengere forskriftskrav enn ellers i Europa.

– Vi har høyere avvenningsalder, ingen fullspaltesystemer, men derimot tette liggeunderlag eller halm i alle avdelinger. Vi har total løsdrift i både fødeavdelingen og purkeavdelingen. Vi har ingen burgris. Vi kan fiksere urolige purker noen få dager under grising. Det tror jeg blir mindre og mindre brukt, og i de tilfellene det blir brukt, er det for å hindre ihelligging av spegris.

– Vi er det eneste landet som har veterinær kastrering med både bedøvelse og smertelindring. Det er ulovlig med halekupering i norsk svinenæring, og det foregår ikke. Vi har også en forskrift om bruk av rotemateriale i bingen, som et veldig viktig sysselsettingstiltak. Det er ikke slik at ting ikke kan bli bedre, men vi har i alle fall et veldig fokus på dyrevelferd, sier styrelederen i Norsvin.

Vil ha bevis for «best i verden»

Det er på tide at bondeorganisasjonene får en uavhengig instans til å gjennomføre en systematisk sammenligning av Norge versus andre land, for å eventuelt kunne dokumentere påstanden sin om at Norge er «best i verden», mener Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

– Da må det kartlegges hvor stor andel av dyrene som har det bedre enn offentlige minstekrav. En slik kartlegging mangler i dag, sier hun.

Inntil en slik kartlegging er på plass, er ikke bondeorganisasjonenes påstander annet enn ren politisk retorikk, mener Kulø.

Hun mener norsk og dansk svineproduksjon sliter med de samme, grunnleggende problemene: Intensiv avl, helseproblemer og mangelfullt levemiljø.

– Det er verre dyrevelferd i den mest intensive danske produksjonen, enn i Norge. Samtidig er det også en større andel alternative driftsmåter i Danmark, som økologisk produksjon, dyrevelferdsmerket produksjon og frilandsproduksjon, sier Marianne Kulø.

Import av dårligere dyrevelferd

– Dyrevelferden hos gris i Norge er stort sett veldig god, sier Stine Margrethe Gulliksen, spesialveterinær i helsetjenesten for svin, Animalia.

– Vi har frisk gris som vokser godt, kastrasjon utføres kun av veterinær med bruk av både lokalbedøvelse og smertebehandling, og fiksering og halekupering er forbudt. De norske bøndene er flinke og jobber hardt for at grisene skal ha det godt, sier Gulliksen.

Hun ønsker ikke å uttale seg om hvordan grisene har det i Danmark.

– Vi vet at danskene har en utfordring med at salget av importert kjøtt øker. Og det kjøttet kommer potensielt fra land sørover i Europa der dyrevelferden nok er dårligere enn i Danmark, peker Gulliksen på.

Neste artikkel

Slappere sæd-salg i Norsvin