Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener sauebønder bør ta ansvar

Hva har bøndene selv gjort, spør Rasmus Mjølhus.

For høy: – I kritikken unngår de lett å omtale elefanten i rommet, at det er for mye sau. Produksjonen er for høy, sier Rasmus Mjølhus (Foto: Arkivfoto og Øystein Heggdal)

Sauekjøtt er dårlig betalt om dagen, og Nortura har fått mye kjeft. – Det er mulig Nortura kunne gjort mer, men de skal ta hensyn til alle produksjoner. Sauebøndene må også se på hva de selv kunne gjort, sier Rasmus Mjølhus.

Både Nationen, Bondebladet og andre medier har skrevet mye om dårlig betalt sauekjøtt. Blant annet har Andreas Viestad gitt Nortura en stor del av skylden, fordi han mener de ikke har gjort nok for å selge sauekjøtt.

Rasmus Mjølhus driver med melk og smågrisproduksjon i Klepp, og reagerer på kritikken mot Nortura.

– Det var en tidligere sauebonde som kritiserte Nortura veldig sterkt i Nationen, for at de og bondeorganisasjonene ikke har gjort jobben med å selge sauekjøttet. Prisen på sauekjøtt har gått rett i bånn. De sitter bare igjen med pengene de får i støtte fra staten, men det er ganske store pengesummer. Inntekten på sau er i høy grad politisk. Det som trigget meg var at Nortura fikk mye av skylden. Det kan godt hende Nortura kunne gjort en bedre jobb, men de skal støtte alle produksjoner. Jeg er rimelig sikker på at Nortura gjør en god jobb, sier han.

Elefanten i rommet

Mjølhus mener det grunnleggende problemet ikke er manglende markedsføring.

– I kritikken unngår de lett å omtale elefanten i rommet, at det er for mye sau. Produksjonen er for høy, og det rammer sauebøndene ganske hardt. Likevel er det ikke krise, for de har fortsatt mye statlig støtte. Hadde dette rammet svine- eller melkeprodusenter, hadde det vært en katastrofe.

Grunnen til at det ville vært verre er at svine- og melkebønder har mindre av økonomien sin i tilskudd.

– Et årsverk med sau produserer kanskje 6–7 tonn med kjøtt. En konsesjonsbesetning med slaktegris produserer 150–160 tonn. Går prisen ned med 50 øre merker du det veldig godt med en gang.

Riktig med tilskudd til sau

De har manøvrert seg selv inn i en situasjon hvor det er altfor mye sau

Rasmus Mjølhus
Annonse

Mjølhus understreker at han ikke er motstander av tilskudd til sauenæringa.

– Sauen er et dyr som pleier kulturlandskapet, og nyter godt av tilskudd. Jeg er helt enig i at sauen skal ha det, de har en viktig rolle i Norge. Likevel må produksjonen ha en viss forankring i markedsbalanse.

Må ta ansvar selv også

Han mener sauebønder må se på hva de selv kunne gjort annerledes.

– Tar de ansvar selv i dette? Du kan ikke bare beskylde andre aktører for å gjøre en dårlig jobb. Du kan si de selv har gjort en dårlig jobb, for de har manøvrert seg selv inn i en situasjon hvor det er altfor mye sau. Ramaskriket har ikke kommet før de oppdager at de får nesten ned i null kroner for den dårligste klassen.

Produksjonsdrivende tilskudd

Mjølhus peker på kvalitetstilskuddet for lammeslakt som en viktig grunn til økt produksjon.

– Norsk landbruksproduksjon er et resultat av mange faktorer, først og fremst landbrukspolitikk. Der ligger det støtte til landbruk og distriktsstøtte i bunn. Når du først har begynt med det, har det lett for å bygge på seg i forskjellige måter. I sau har vi sett det i form av ekstra slaktetilskudd. Slike flate tilskudd får du uten å gjøre veldig mye ekstra. Det er produksjonsdrivende.

– Jeg stiller sterkt spørsmål ved 500-lappen i ekstra tilskudd, kvalitetstilskuddet. Det er en ekstra stimuli, og dynamikken er slik at når det kommer den slags, er det produksjonsdrivende. Det gjelder kanskje spesielt på et dyr du ikke nødvendigvis trenger topp moderne fjøs for å ha. Har du 50 sau, er det sikkert ikke så vanskelig å huse 55. Jeg vet om folk på Jæren som plutselig har hatt sau, fordi de kunne stappe det inn i gamle maskinhus. Det var ekstremt lettjente penger. Folk regnet på det, og hadde noen sauer i tillegg til annen produksjon. Bønder plukker opp slikt ser du. •

Neste artikkel

Pinnekjøtet i butikk for dyrt for sauebonden