Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener landbruket bør kjøpe norsk

Risikerer å møte seg selv i døra, mener Tor Erik Leland.

Liv og lære: – En gang kom jeg i prat med en byggmester. Han så ingen grunn til å velge norsk mat, så lenge vi gikk rett på en polsk håndverker så snart noe skulle gjøres, forteller Tor Erik Leland.

Når bonden velger utenlandsk arbeidskraft, risikerer landbruket å møte seg selv i døra, mener fylkesleder i Vest-Agder Bondelag, Tor Erik Leland.

På årsmøtet i Norges Bondelag oppfordret han landbruket til å tenke over hvor de selv kjøper varer og tjenester.

– Det er ting vi må bli litt mer beviste på. Vi har fantastisk støtte i det norske folk for tiden, det er en veldig stor andel som vil ha norsk landbruk. Vi er opptatt av at de skal velge norsk mat, aller helst med såkalt mentalt importvern. Det vil si at forbrukerne handler uansett, selv om det er importert mat som er billigere. Men for å bevare, og helst øke tollvernet, som vi er helt avhengige av, må vi gi litt tilbake, sier han.

Koster omdømme

De gangene bonden selv velger vekk norske håndverkere fordi de koster mer, betaler landbruket en pris i form av omdømme.

– En gang kom jeg i prat med en byggmester. Han så ingen grunn til å velge norsk mat, så lenge vi gikk rett på en polsk håndverker så snart noe skulle gjøres. Den er litt krevende å argumentere mot. Norsk landbruk har en del bieffekter, men når du står der og da, blir det vanskelig.

– Dårlig takk

«Vi bør være mer bevist på hva vi sier og gjør, og velge lokale entreprenører når vi faktisk kan det»

Tor Erik Leland, fylkesleder Vest-Agder
Annonse

En gruppe som ikke nyter godt av importvern, er lastebilsjåfører, og det er mange utenlandske vogntog på veiene. Leland mener bønder bør tenke seg godt om før de velger vekk norske sjåfører.

– Her om dagen traff jeg en lastebilsjåfør. Han har kjørt for Felleskjøpet en mannsalder, og hatt kjøring for FK i Agder i mange år. Han fortalte om en bonde som mente lastebilsjåføren tok seg altfor godt betalt. Bonden skulle ha fraktet en vogn fra Østlandet til Sørlandet, og la det ut på Mitt anbud for å spare et par tusen. Det kom skranglende en østeuropeer med en noe tvilsom henger. Det var ikke at lastebilsjåføren ikke unte bonden å spare de tusenlappene, men dette kom rett i jordbruksoppgjøret. Lastebilsjåføren hadde klikket «liker» på Facebook på mange støtteinnlegg for norsk landbruk, og følte ikke at dette var en god takk.

Har ikke alltid noe valg

Leland mener likevel bonden ikke alltid kan velge norsk. Noen ganger eksisterer det ikke tjenester, og andre ganger har også norske selskaper utenlandske ansatte som gjør jobben.

– Det er ikke alltid vi kan velge. Tiden med norsk ungdom som jordbærplukkere er over, det fungerer ikke spesielt godt lenger. Setter vi fjøset ut på anbud, er det ikke alltid vi vet morsmålet på dem som kommer og gjør jobben. Vi bør være mer bevist på hva vi sier og gjør, og velge lokale entreprenører når vi faktisk kan det. Det handler om liv og lære, sier Tor Erik Leland. •

Neste artikkel

Utfordrer jordloven