Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvotesalg over fylkesgrenser i gang

I åtte fylker er det åpnet for kvotesalg over fylkesgrensa.

Kvotesalg: – Det er noen bønder som har tenkt over at de ikke skal være melkebønder i det hele tatt, og at kvoteprisen er så høy at den neppe skal noe særlig opp, sier Anders Felde, leder i Sogn og Fjordane Bondelag.

Vi har gått fra 18 til 14 melkekvoteregioner, og handelen over fylkesgrenser er allerede i gang. Trøndelag er blitt en region, det samme er Agder. Øst- og Vestfold er også slått sammen, og Hordaland og Sogn og Fjordane er samlet til en region. Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane tror ikke endringen vil gi noen dramatisk forskyving.

– Hadde det vært krise hadde Bondelaget brutt jordbruksforhandlingene på kvoteregioner. Det var ikke det vi brøt på, både fordi det ikke var krise og fordi det ble bestemt i jordbruksmeldinga. Dersom regionene som ble slått sammen var veldig ulike kunne det tømt regioner for melk, men slik er det ikke, sier han.

Delte meninger

Selv om han ikke opplever det som noen krise, er ikke Felde begeistret over reduksjonen i antall kvoteregioner.

– Hva tror du blir konsekvensen av å handle kvoter mellom Sogn og Fjordane og Hordaland?

– Det er litt vanskelig å si, men på kortsiktig tror jeg det reiser noe melk fra Hordaland til Sogn og Fjordane. Jeg tror ikke prisen går noe særlig ned her. Det tar litt tid før det jevner seg ut, men etter noen måneder eller et halvt år tror jeg det er lik pris i de to fylkene.

Sammenslåing av melkekvoteregioner

I jordbruksmeldinga ble det bestemt at tallet på melkekvoteregioner skulle ned fra 18 til 14. Partene i jordbruksoppgjøret fikk ansvaret for å utforme nye regioner.

Tidligere har regionene fulgt fylkesgrensa, med unntak av Oslo og Akershus som er en region.

Agder-fylkene er slått sammen.

Østfold og Vestfold er slått sammen.

Hordaland og Sogn og Fjordane er slått sammen.

Trøndelagsfylkene er slått sammen.

Det er lite trolig at folk med nytt fjøs og mye gjeld vil selge kvota. For at mye melk skal flytte på seg, kreves det derfor trolig en del bønder med solnedgangsbruk som er villige til å selge kvota.

Struktur og kvote

– Er det mange slike bruk i de to fylkene, og tror du de vil selge kvota?

– Det tror jeg kanskje, men jeg tror ikke det er noen sammenheng med at regionene blir slått sammen. Det er noen bønder som har tenkt over at de ikke skal være melkebønder i det hele tatt, og at kvoteprisen er så høy at den neppe skal noe særlig opp. Jeg synes den er altfor høy. Det er en del som sitter og leier ut kvote, og ser at nå er prisene trolig på topp. Da vil de selge, og bonden som leier må betale markedspris.

For bønder som har investert i nytt fjøs, og har et driftsopplegg som er avhengig av kvote de leier er det vanskelig å miste kvoten.

– Nei, da blir bonden villig til å betale ganske mye for kvoten. Alternativet er kroken på døra.

Skeptisk

Kari Åker, fylkesleder i Sør-Trøndelag, bruker hardere ord om sammenslåingen enn Felde.

– Jeg tror prisene går i været, og at det blir vanskeligere for ungdommen og komme inn. De vil ikke ha samme tilgang til kapital som de som er godt etablert.

Melkebørs.no er en side for kjøp og salg av melkekvoter. Det er i skrivende stund ikke registrert noen kvote til salgs i de åtte fylkene som er berørt av endringen.

– Det kan gå utover fjellandbruket, som er litt tungdrevet. Da kan det bli fristende med ammekusatsing. Det kan gi god inntekt og kan kjøre på, men grunnpilaren i bygda er på et vis et melkebruk. Da har du en gårdbruker på heltid. Har du det har du gjerne en kjøttfeprodusent eller en sauebonde også.

Salget i gang

På Sørland mener fylkeslederen i Vest-Agder at det er grunn til bekymring.

– Frykten på forhånd var at produksjon skulle flytte seg fra Aust- til Vest-Agder. Jeg hørte her om dagen at det allerede er solgt to kvoter den veien. Den ene var på over 100.000 liter, den andre vet jeg ikke riktig. Ryktet er at prisen bikket 16 kroner på den ene kvota. Om det stemmer er det helt vanvittig. Det er to kvoter i et fylke med under hundre produsenter er ganske mye, sier Tor-Erik Leland, leder i Vest-Agder Bondelag.

Han forteller at det ikke har vært kvote å få kjøpt i Vest-Agder.

«En ting er å flytte kvote, men jorda ligger fortsatt der den er.»

Tor Erik Leland, leder i Vest-Agder Bondelag
Annonse

– I Vest-Agder har det de siste årene ikke vært noen ting, det som har gått ut har gått ut som leie. I Aust-Agder har det tydeligvis åpnet seg noe, kanskje er det noen som har ligget på været. Jeg er glad for at folk vil drive med melk, men vi kan ikke betale for å få lov til å drive med det, sier han.

Jord i bruk

Leland mener det er fare for at jord går ut av drift når melkekvoter forsvinner ut av bygda.

– Det er noen klynger som utmerker seg. Det blir fort slik at der noen satser ser andre at det går an, og hiver seg rundt. Det er fint å ha miljøer, men det er et spørsmål hvor langt vi skal dra det. En ting er å flytte kvote, men jorda ligger fortsatt der den er.

Han mener det er få som selger kvota som fortsetter særlig lenge med aktivt jordbruk.

– Det er et fåtall som slutter med melk og driver særlig lenge med ammeku. Ofte flytter de ut melkekyrne, og tar ammeku i fjøset som var for slitt til å drive med melk og definitivt ikke egner seg for ammeku. De gir seg gjerne etter noen år, selv om det er noen gledelige unntak

– For dyr kvote

Han er melkebonde selv, og sier han ikke skjønner at folk vil kjøpe kvote så dyrt.

– Det er virkelig noen bønder som bør besinne seg for å finne ut hva de er med på, for dette er en karusell som ikke gagner landbruket. Ser du fremover med tanke på melkeproduksjon ser det ikke så lyst ut. Eksportstøtten skal vekk, og det ser ut til å være et minkende marked. Med to prosent reduksjon på kvoten i år, det kan godt hende det fortsetter.

– Du driver med melk selv, er du interessert i å kjøpe kvote?

– Akkurat nå blir jeg kvalm av prisnivået. Bygningene mine begynner å bli gamle, de er for små og det er bås. Det nærmer seg tiden jeg burde finne på noe, men akkurat nå er kanskje kjøttproduksjon mer interessant. Jeg har ingen planer om å legge ut kvoten for salg, men skal jeg bygge nytt og øke produksjonen er det kanskje mer aktuelt å spe på med kjøtt. Jeg er ikke kommet så langt at jeg har begynt på regnestykkene

Tror ikke på storsalg

Svend Arild Uvaag er fylkesleder i Østfold Bondelag. Han tror ikke endringen vil ha så stor effekt.

– Jeg har ikke tro på at åpning for fylkesgrenser er noe forløsende i forhold til omfordeling. Det er så få som holder på, og de som gjør det er stort sett så i draget at de ikke vil gi seg. Det er helt sikkert noen som vil gi seg, men de er så få at det dekker ikke behovet til de som ønsker å kjøpe, sier Uvaag.

Han mener Østfold og Vestfold er såpass like at sammenslåingen ikke vil gi store utslag.

– De er ganske like i Østfold og Vestfold. Det er ikke ofte vi hører om store budrunder på kvoter. Det er slik at om en bonde skal gi seg, spør noen som kjenner ham om å kjøpe. De må betale markedspris, uten noen budrunde som driver prisen veldig opp. Det har jeg nesten ikke hørt om, og det tror jeg egentlig ikke vil endre seg, sier han.

Han driver med melk selv, og har plass i fjøset til å produsere mer en han gjør i dag.

– Vi har kapasitet til å øke noe, og kan tenke oss å gjøre det. Ikke for enhver pris, det må stå i forhold til verdien av større kvote, sier han.

Neste artikkel

Reitan vil kjøpe kraftfôr for kyllingbøndene