Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF: – Vi vil bidra til et godt oppgjør

KrF vil bidra til at stortingsføringer blir fulgt opp.

Vil bidra til bedre oppgjør: Venstres Pål Farstad ber partene sette seg ned igjen ved forhandlingsbordet, men KrFs Line Henriette Hjemdal er klar til dyst når oppgjøret nå kommer til Stortinget. – For KrF er det viktig å få en kronemessig lik inntektsutvikling for bøndene. Vi er klare til å sluttføre 2017-oppgjøret, sier hun. (Arkivfoto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo)

KrFs næringspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal er klar til dyst i Stortinget, etter at det tirsdag ble brudd i årets jordbruksoppgjør. Nå blir statens opprinnelige tilbud på 410 millioner – en milliard lavere enn kravet – Stortingsmat. I bunn ligger føringene et stortingsflertall, herunder KrF, har lagt for ikke minst inntektsmålet.

Hjemdal sier KrF vil bidra til at de føringene faktisk blir fulgt opp.

– For KrF er det viktig å få en kronemessig lik inntektsutvikling for bøndene. Vi er klare til å sluttføre 2017-oppgjøret. Jeg har forventninger til at det nå blir en konstruktiv prosess med innstillingen fra Stortinget (i jordbruksmeldingen, journ.anm.) i bunn. Jeg vet at det blir mye jobb, og KrF skal bruke de nødvendige timene for å få til et godt oppgjør. Vi skal jobbe for et godt oppgjør.

Skal gjøre «et nødvendig arbeid»

– Dere er villige til å bidra med pengepåplusninger når oppgjøret kommer til Stortinget?

– Vi skal nå sette oss ned og gjøre et nødvendig arbeid, med alt dét innebærer. Vi har levert særmerknader i innstillingen til jordbruksmeldingen, og man har kommet dit at Stortinget har presisert inntektsmålet. Da må det følges opp, og KrF vil bidra til det, sier Hjemdal.

Hun er skuffet over at partene ikke kom til enighet om en avtale, gitt den brede enigheten om styrkinger i Stortingets vedtatte jordbruksmelding.

Les også: Aksjonister i Oslo

Hjemdal poengterer at KrFs overordnede mål er å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten på 1 prosent årlig, og at det da trengs en variert bruksstruktur. Jordbruket mener statens tilbud ga det stikk motsatte.

Enkelte av forslagene fra regjeringen vil også gi til dels store ekstrautgifter for bønder. Blant annet har det kommet fram at et kutt på 66 millioner i prisnedskrivingstilskuddet og økt pris på fôrkorn med 6 øre per kilo, vil gi 40 000 til 120 000 kroner i økte fôrkostnader for små og mellomstore enkeltprodusenter.

KrF har følgende kommentar til disse utslagene, og til om partiet nå vil gjøre noe for å unngå slike virkninger:

– Vi skal ha landbruk i hele landet og bruke ressursene våre. Da må strukturen henge med. Vår politikk er kjent og klar, og den vil vi prøve å gå gjennomslag for.

Annonse

Les også: Pål Farstad om bruddet: – Sett dere ned igjen

Sp: – Viser totalt manglende forståelse

Sps Geir Pollestad er klar på at ekstrakostnader i denne størrelsesordenen gir alt annet enn forutsigbare rammevilkår for primærnæringa.

– Disse utslagene viser at regjeringen har en totalt manglende forståelse for viktigheten av å ha forutsigbare rammevilkår. Vi har sagt at det i dette oppgjøret skal være en prioritering av små og mellomstore bruk, og det betyr ikke å ta 100 000 kroner fra enkeltbruk, sier han til Bondebladet.

Han er sikker på at det blir tøffe dragkamper når Stortinget nå skal lande årets oppgjør. Han signaliserer alt nå at Sp vil være villig til pengepåplusninger:

– Partiene har ulikt ambisjonsnivå, men vår beskjed til de andre partiene er at når partene ikke blir enige, er vi villig til å gjøre påplusninger.

Han er både overrasket og skuffet over at regjeringen ikke strakk seg lenger for å komme bøndene i møte denne gangen:

– Det at vi er i et valgår, trodde jeg skulle tilsi at regjeringen kom med et skikkelig tilbud. Jeg trodde det også tilsa at den ville ta på alvor at det trengs 805 millioner kroner pluss 15 000 kroner per årsverk for å tette inntektsgapet til de andre yrkesgruppene. Men regjeringen har ikke tatt Stortinget på alvor.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) er, ikke uventet, helt uenig i dette:

– I løpet av forhandlingene har staten vært villig til å øke inntektsrammen for jordbruket slik at man også uten å ta hensyn til markedssituasjonen ville fått en bedre inntektsmulighet enn andre grupper. Det er vanskelig å forstå at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag nå sier nei til en løsning som er vesentlig bedre enn det Bondelaget inngikk avtale på i 2015 og 2016, uttaler Dale.

Les også: Brudd i jordbruksoppgjøret

Neste artikkel

Tinesjefen: – Vi har ikke vært gode nok