Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF, Sp og SV slakter engangspurke praksisen

De tre partiene mener engangspurker undergraver norsk svinenæring. – Jeg tror en økning av denne måten å produsere svinekjøtt på vil undergrave konsesjonsregelverk og lovverk, og føre til deregulering, sier Line Henriette Hjemdal i KrF.

Øker: Engangspurkeproduksjon er et smutthull i loven. Ved å bruke det kan en smågrisprodusent øke produksjonen betraktelig. (Arkivfoto)

Bondebladet har de siste ukene skrevet flere saker om engangspurker. Mens landbruksminister Jon Georg Dale ikke ser noe problem med produksjonsformen, er flere partier i Stortingets næringskomité kritiske.

– Engangspurker er ikke ulovlig, men det er ikke noe vakkert syn. Jeg tror en økning av denne måten å produsere svinekjøtt vil kunne undergrave konsesjonsregelverk og lovverk, og føre til deregulering. Det ønsker jeg ikke. Det vi ser i disse artiklene tøyer hva vi mener er god dyrevelferd. Det er avgjørende for norsk svinenæring at vi tar vare på den unike dyrehelsa vår, som er en eksportvinner, sier Line Henriette Hjemdal, landbrukspolitisk talsperson i KrF.

Undergraver struktur

Engangspurkeproduksjon vil si at du slakter ut purka etter at det første kullet blir avvent, og at ei ny purke griser første gang svært kort etterpå. Denne produksjonsformen er en tilpasning til handlingsrommet i husdyrkonsesjonloven.

Det strider imidlertid med lovens intensjon, fordi en smågrisprodusent på denne måten kan øke produksjonen 3–4 ganger. Torgeir Knag Fylkesnes er landbrukspolitisk talsmann i SV og har lite til overs for produksjonsformen.

– Det ene er at legitimiteten til hele griseproduksjonen svekkes, det er kanskje mest alvorlig. Det andre er at alt skal være kostnadseffektivt og høste en konkurransefordel ut fra offentlig regulering. Det har ingen ting med naturen å gjøre. De har rotet seg bort i en definisjon av «kostnadseffektivt» som vi andre på Stortinget ikke forstår. Vi har i vår naivitet gått rundt og trodd at kostnadseffektivitet handlet om at ting skulle lønne seg uavhengig av offentlig regulering. Det er på et vist grotesk at du har et sånt insentiv, sier Fylkes­nes.

Leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) mener engangspurker ødelegger for svinenæringen i Norge.

– Denne utviklingen kan ikke fortsette. Da vil vi få en mer konsentrert svineproduksjon i Norge, mer smitterisiko og vanskeligere å argumentere for tollvernet. Videre må næring og myndigheter finne ut hvordan vi kan bevege oss i retning av intensjonen i konsesjonsregelverket, sier Pollestad.

Respekt for investeringer

Sp-politikeren mener vi skal ha respekt for inve­steringer som allerede er gjort.

– Vi må gjøre det på en måte som ikke tar livet av dem som har tilpasset seg, det er viktig. Dette blir ikke lettere, sier Pollestad.

Han er ikke uten videre enig med Fylkesnes og Hjemdal i at det er etiske problemer knyttet til produksjonen.

– Jeg er litt mer i tvil om det er et etisk problem. Dette er et dyr vi spiser. Men vi ønsker mest mulig kjøtt per kilo kraftfôr, og dette er mye mindre effektivt. Da får vi ikke størst mulig andel norsk fôr, sier Pollestad.

Forsvarer dagens struktur

Både KrF og Senterpartiet kobler strukturen i svinenæringa opp mot dyrehelse.

– Besetningsstørrelse er avgjørende for at vi har klart å stå opp i kampen mot MRSA, og skal klare å vinne den, sier Hjemdal i KrF.

Det er en kobling også Pollestad gjør.

– Skal vi i fremtiden greie å holde svineholdet fritt for MRSA, må det være førende for hvordan vi driver. Er det for mye utveksling av dyr, spør han.

Økende andel

«

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Annonse

Bondebladet har tidligere skrevet at 28 prosent av purkeslaktene i 2015 kom fra besetninger som drev med det myndighetene har definert som engangspurkeproduksjon.

Tallene for 2016 viser at andelen har økt til rett over 30 prosent, og de fleste og største av disse besetningene har langt høyere utskifting av purker enn biologien skulle tilsi.

– Det er et smutthull som er på vei til å bli en hovedregel. Det holder ikke vann i forhold til målene i landbrukspolitikken, og det undergraver slakteristrukturen. Det er ekstremt kapitalkrevende, så for dem som er redd for å få mye gjeld er det ikke veien å gå. Det har en negativ fordreiningseffek, både sosialt og geografisk, sier Torgeir Knag Fylkesnes.

Han tror utviklingen vil fortsette så lenge regelverket åpner for det.

– Her har vi en mulighet som alle bør ta, rent økonomisk sett. Det er helt annen kontroll med volum, og dermed også bruk av kraftfôr. Det fører til en dreining i hele strukturpolitikken der vi også mister kontroll. Her er det et smutthull som i utgangspunktet var lite, men som det nå begynner å bli Barents-størrelse på, sier han.

Tviler på Dale

Fylkesnes mener landbruksministeren ikke tar ansvar i saken.

– Dale snakker om avlsfremgang, men dette er snakk om egenrekruttering. Det er kun virkemidler som skaper dette, du slakter dem etter første kullet kun for regelverket. Det er et regelverk som har gått amok, og forplantet seg inn i landbruket. Det egentlige motivet til Dale er ikke avlsfremgang, men det gjør at de store er de som skal vinne fram. Det er de som kan bære stor gjeld. Argumentasjonen hans er ekstremt svakt, sier Fylkesnes.

Utfordrer næringa

Line Henriette Hjemdal sier hun har en utfordring til landbruket.

– Jeg synes nok Norsvin, Norges Bondelag, Nortura og KLF burde sette seg ned og lage en felles analyse og løsning på denne utfordringen. Hvis den problemstillingen er så alvorlig som noen påstår, mener jeg det er på høy tid at aktørene setter seg ned, kommer med en løsning til regjeringa og deretter til Stortinget. Ingen er tjent med at vi får en utvikling som er negativ for en bransje som i utgangspunktet har et godt utgangspunkt, sier Hjemdal.

Geir Pollestad mener det er vanskelig å gjøre noe med engangspurker med Frp i regjering, fordi han er redd de vil liberalisere regelverket. Han mener også at det er vanskelig å gjøre i en tid med overproduksjon.

– Betyr det at vi må vente til vi har en periode uten overproduksjon, hvor Frp heller ikke sitter i regjering?

– Nei, jeg mener at vi må ta den store runden med hele svinenæringen for å se hva som skal til for at vi skal ha svinenæring i fremtiden. Det handler om struktur og distrikt, og ikke minst smittesituasjonen. Det er de viktigste konkurransefortrinnene næringen har, sier han.

Bondebladet har også snakket med Arbeiderpartiets Knut Storberget. Han sier han er kjent med hva engangspurker er, men sier Arbeiderpartiet ikke har noe syn på saken.

Bondebladet har ikke lykkes med å få kommentar fra Venstre. •

Neste artikkel

Utfordrer jordloven