Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever sporing også av «ny GMO»

Nettverk for GMO-fri mat og fôr krever sporing av nye metoder.

CRISPR : En brokkoli som hadde fått sitt arvestoff endret ved det nye genverktøyet CRISPR ble for første gang dyrket og spist i Sverige i fjor sommer. Nå krever Nettverk for GMO-fri mat at de nye teknologiene må kunne spores. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Har du hørt om genredigering og CRISPR? Hvis ikke, kan du like godt lære deg ordene, først som sist.

Genredigering er en ny teknikk som er enklere og billigere enn andre metoder for genmodifisering.

CRISPR er den mest kjente metoden. Den virker i alle typer celler og organismer, og gjør det i prinsippet mulig å endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA.

Les mer: Genredigering vil ha stor betydning

– Dette er en teknologi som har enorme muligheter, særlig innen humanmedisin, sier Aina Bartmann, daglig leder for Nettverk for GMO-fri mat og fôr.

– Den «gamle» genmodifiseringen blir nå omtalt som å drive med urmakeri med polvotter på. Hvis det stemmer, vil genredigering overta. Den er mer presis, rimeligere, virker i alle typer celler og man kan gjøre endringer uten å bryte artsbarrierer på samme måte som tidligere, forteller hun.

Forbrukerrett

Hun sier det er for tidlig for nettverket å ta stilling til genredigering, men at de er åpne for teknologien.

– Ingen i nettverket sier ja eller nei til genredigering per i dag. Vi sier veldig klart at vi er mot de gamle GMO-ene, men når det gjelder de nye teknologiene, er vi i en fase der vi ønsker å bygge mest mulig kunnskap om muligheter og risiko, sier Bartmann.

På ett punkt er de imidlertid klare: Også de nye teknologiene må kunne spores.

Bartmann peker på at dersom de genredigerte organismene ikke kan spores, blir de heller ikke merket. Dermed mister forbrukeren muligheten til å velge dem bort. Mange forbrukere er svært kritiske til GMO i mat, minner hun om.

Annonse

– Det er uakseptabelt å svekke forbrukernes rett til å velge GMO-frie matprodukter. Systemer for sporing er en forutsetning for å kunne merke produktene og må derfor på plass før det kan være aktuelt å godkjenne en genredigert GMO til mat eller fôr, skriver nettverket i en fersk årsmøteuttalelse.

Frykter svart marked

Enkelte forskere sier at det er snakk om så små endringer at det er umulig å spore dem.

– Vi snur på det, og sier at dersom det er umulig å spore, kan det heller ikke bli godkjent, sier Bartmann.

– Sannsynligvis kan det settes på et vannmerke, en slags tag, om endringene er så små at de ikke kan sekvenseres. Men det er ikke vårt ansvar å utvikle sporingen. Politikerne må kreve sporing, og ansvaret for å utvikle metodene må legges på produsenten og søkeren, som i dag, sier hun.

– Dette er en helt ny teknologi. Derfor går vi ut nå. Foreløpig finnes det ikke genredigerte GMO-er på markedet. Det blir forsket på gris i USA, men det er på laboratoriestadiet foreløpig.

Men det haster med å utvikle metoder som gjør alle genredigerte GMO-er sporbare, mener nettverket.

– Skrekkscenarioet er at utviklingen skjer så fort, og at det er så billig å bruke genredigering, at det blir et stort, svart marked som går under radaren på lovgivere og kontrollmyndigheter, sier Bartmann.

– Samtidig vil det være sterke interesser for å patentere produktet for å tjene penger. Derfor tror vi at store selskaper og myndighetene vil forsøke å legge seg på en regulering omtrent som i dag, sier hun. '

Les mer: Tror mer på forebygging enn CRISPR

Neste artikkel

– Risikerer utflagging om vi ikke får utvikle ny teknologi