Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Knut Erik skal lede bøndene i Aust-Agder

Vil ha jordstykketillegg og ammeku til distriktene.

Spredt jord: Knut Erik Ulltveit eier femti mål dyrka jord, og leier resten av jorda han driver. Foto: Stian Eide

Knut Erik Ulltveit er valgt til ny leder i Aust-Agder Bondelag. Han er også varaordfører i Gjerstad for Senterpartiet, men mener det er like viktig å engasjere seg i Bondelaget.

– Når du sitter så tett på i Bondelaget får du mye innflytelse, og du får det sammen med flere andre som vil det samme som deg. Du får mye mer gjennomslag, sier Ulltveit.

Kjøttfe

Selv driver han med ammeku i Gjerstad, og er i ferd med å bygge opp besetningen til 75 mordyr.

– Dette er svært kapital krevende. Jeg har ikke arealgrunnlaget til å drive framfôring, så jeg selger kalvene når de er seks måneder. Det er den veien det går, mot mer spesialisering.

Selv om han er i ferd med å bygge opp besetningen sin, selger han kvigekalvene når de blir seks-sju måneder gamle.

Knut Erik Ulltveit

• Alder: 39 år

• Produksjon: Ammeku

• Bosted: Gjerstad

• Leder for snaut 1000 medlemmer i Aust-Agder Bondelag

Tre om Ulltveit

Erik Fløystad, tidligere fylkesleder i Aust-Agder: – Han er en likandes kar, og genuint interessert i landbruket og næringas utvikling. Slik sett er han fra mitt ståsted en veldig skikket mann til å representere Agder jordbruket.

Inger Løite, ordfører i Gjerstad (Ap): – Knut Erik er en jovial og trivelig kar med god humor. Han er veldig engasjert i både bygda og yrket sitt. Landbruket står høyt hos han.

Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag og tidligere klassekamerat: – Han har utviklet seg utrolig mye på de årene som er gått, og jeg tror han er en kjempegod leder for Aust-Agder. Han er engasjert og er flink til å by på seg selv.

– Jeg kjøper dem tilbake drektige når de er 1,5 år gammel. På den måten sparer jeg en sesong og ekstra beite.

Heltid og deltid

75 mordyr er ganske mye i norsk målestokk, men Ulltveit mener han ikke vil kunne leve utelukkende av det.

– Jeg har jo ikke prøvd det enda, men slik tallene ser ut tror jeg ikke det foreløpig. Det er ikke mange som kan leve bare av jordbruket her. Slik det ser ut nå regner jeg ikke med å kunne det selv. Jeg har plass til 80, men tenker å stoppe på 75 mordyr. Jeg har 20 liggebåser i fire forskjellige binger, og det greit å ha litt plass å gå på.

– 75 mordyr er jo ganske mye i Norge, hva skal til for at du kan leve av gården?

– Bedre rammevilkår.

I tillegg til å være bonde og varaordfører er han brannmester på deltid, og nå altså fylkesleder i Bondelaget.

Ammeku til distriktene

Norturas prognose viser at Norge mangler 11 300 tonn storfekjøtt. Selv etter at regjeringen har økt EUs eksportkvote til Norge med 900 tonn er det rom for en god del vekst i norsk produksjon.

– Den veksten må komme i AK-sone 5–7. Nå er rommet for å satse på store bruk nesten tatt ut, det blir veldig nakent om et av dem forsvinner. I stedet må det satses på små og mellom store bruk. Jeg mener det er det som er basisen i landbruket.

«Nå er rommet for å satse på store bruk nesten tatt ut»

Knut Erik Ulltveit
Annonse

AK-sone 5–7 er hele landet, bortsett fra Jæren, de beste landbruksområdene i Trøndelag og kornområdene på Østlandet. Ulltveit mener det handler om å unngå at landbruket forsvinner i deler av landet.

– Det handler ikke bare om landbruket, men også om ringvirkningene til industrien og samfunnet rundt. Her i Aust-Agder har vi ikke mye næringsmiddelindustri, men landbruket er viktig for lokale entreprenører. Det påvirker også trivselen til folk at kulturlandskapet holdes oppe, og jeg tror folk synes det er ålreit å se dyr på beite. Bønder driver også brøyting og tar andre oppdrag for samfunnet, sier fylkeslederen.

Ammeku: Bondebladets intervju med Ulltveit foregikk i et kontor i fjøset, og måtte avbrytes midlertidig da det ble født en kalv. Foto: Stian Eide

Jordstykketillegg

Et annet grep Ulltveit har tro på for å styrke di- striktslandbruket er det som kalles jordstykketillegget, som skal gå til bønder som driver spredte jordstykker. Det ble foreslått av fylkeslaget i Vestfold, og fikk støtte fra flere fylkeslag på Bondelagets representantskapsmøte.

Forslaget har likhetstrekk med det som har blitt kalt driftsulempetillegg.

– Forslaget om å få støtte til å drive spredte jordstykker er veldig bra, og det er artig at det kommer fra Vestfold. Min forgjenger Erik Fløystad har vært en forkjemper for dette i mange år, og det har jeg også tenkt å være. Det er noe med at når du sier en ting mange ganger, blir det en sannhet.

Selv har han 469 mål fordelt på 37 jordlapper.

– Det er cirka 12,5 mål i snitt. Dette er altså maskinjord, så det er ikke så gærent det egentlig. Det minste jordet er på 1 mål, og det største er 39 mål. Avstanden til de jordene som er lengst vekk er cirka 10 kilometer. Gjennomsnittsarealet i Aust-Agder er 5 dekar, så det er flere som har større utfordringer med dette enn meg.

Får gjennomslag

Knut Erik Ulltveit mener Bondelaget har gjort en god jobb i årene under Solberg-regjeringen.

– Den viktigste regningen jeg betaler i året er årskontingenten til Norges Bondelag, for det er de som forhandler fram vilkårene til landbruket. Frp har hatt ambisjoner om å minke overføringene til landbruket med 5,5 milliarder, Høyre med en halv milliard. Folk sier Bondelaget ikke får til noen ting, men budsjettmidlene har økt med 145 millioner. Det er viktig å huske på, sier fylkeslederen i Aust-Agder Bondelag.

Neste artikkel

Deler ut millioner til el-kontroll