Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjemper for miljøbur

Hans Christian Kihl frykter frittgående høner gir økt dødelighet.

Ikke øverst på harryhandel-lista: – Folk kjøper nesten ikke egg når de Harry-handler i Sverige, sier Hans Christtian Kihl. (Foto: Lars Olav Haug)

Kihl var første norske eggprodusent med miljøbur i 1999. Nå frykter han at tvungen overgang til frittgående høner vil føre til mer vaksinering og økt dødelighet.

Norske egg har et godt rykte, folk kjøper nesten ikke egg når de Harry-handler i Sverige. Vi må ta vare på de rene norske eggene, og da er første bud å bryte forbindelsen mellom høne og avføring. Den kjeden er brutt med miljøbur og netting, sier Hans Christian Kihl, som har 4 900 høner på gården i Råde i Østfold.

Han er tredje generasjon eggprodusent.

– Når vi må gå inn og hjelpe dyra i det miljøet de lever, for eksempel med vaksine, er det grunn til å stoppe opp. Norske høner i miljøbur får vanligvis én vaksine, frittgående er oppe i tre. Tyske høner er oppe i 16 vaksiner, og yter mindre enn norske høner av samme rase. Gir mer vaksine bedre dyrehelse, spør Kihl, som også er kretsleder i Nortura.

Han har årlig besøk av veterinærstudenter fra Oslo i hønsehuset.

– I Sverige er hele eggnæringa plaget med spolorm, etter at svenskene gikk for frittgående i stedet for miljøbur. Spolormen kan komme ut i egget. Da er det slutt på bløtkokte egg. Spolorm var et stort problem også i Norge før vi begynte med bur. Kommer den inn igjen er det for sent å snu. Salmonella smitter også ved at hønene kommer i kontakt med egen og andres avføring, den kjeden er brutt med miljøbur og netting. Det er ingen dokumentasjon på at dyrevelferden er noe dårligere i miljøinnredning.

Les også: Bønder med miljøbur bekymra for økonomien

Større klimaavtrykk

– Høner i miljøbur forbruker mindre energi fordi de spiser mindre fôr. Frittgående høner har derfor et større karbonavtrykk. I tillegg er dødeligheten større blant frittgående høner. Hvorfor skal vi velge større klimabelasatning og økt dødelighet? Dette kan slå beina under idyllen i landbruket. Er det økonomien som er avgjørende for at kjedene ikke vil ha den beste løsningen, de vet neppe hva de gjør faglig. Det er landbruket som sitter på kompetansen.

– Uten ren mat og troverdighet har vi ikke noe grensevern lenger. Hvis det faller, er det mye som ryker i landbruket, sier Kihl.

– Bonden har ansvar for arbeidsmiljøet i hønsehuset. Å investere flere millioner kroner for så å gå med heldekkende maske frister ikke. Hvordan er det for hønene å puste inn ammoniakk fra gjødsla gjennom hele livet, spør han.

Les også: Halvert egg-avgift i 2017

«Take over»-strategi

– Det kjedene gjør holder ikke mål faglig sett. Det er et ledd i deres «take over»-strategi. Det er greit å integrere bakover, men ikke framover. Ingen av leverandørene i landbruket tør å ta opp konkurransen gjennom å starte egen butikk. De bør vurdere å starte eget utsalg, og stå for kvalitet over tid. På eggsiden vet ikke folk flest hva de kjøper, det kan dokumenteres med markedsundersøkelse. Det verste er at forbrukeren ikke får velge lenger, sier eggbonden.

Annonse

– Hønene er toppidrettsutøvere som spiser 100-110 gram fordelt på fire daglige måltider. Innholdet i fôrseddelen endres etter hvor de er i syklusen, legger han til.

Les også: Norske kalver har det bra

Fortsatt egg fra miljøbur?

– Blir du tvunget til å bygge om til frittgående?

– Jeg ligger på været og ser an, og vil ta med neste generasjon, som går på landbruksskole nå, på råd. Så store investeringer må vurderes i et lengre perspektiv.

– Det kan være at for eksempel bedrifter innenfor næringsmiddelindustrien stiller større krav til biosikkerhet enn private forbrukere, og fortsatt vil ha egg fra miljøbur. Og hvem vet, kanskje en av kjedene snur for å gi kundene valgfrihet? Jeg håper Nortura evner å selge alle typer egg. Alternativet er å finne kunder selv. Østfold er det fylket som selger mest egg direkte, og det er et lokalt prosjekt på gang for å selge mer landbruksprodukter gjennom egne kanaler, sier Kihl.

– Hvordan finansiere ombygging til frittgående?

– 2012 var en milepæl med full overgang til miljøbur, så skal vi snu etter fem år og ta opp lån på flere millioner kroner. Det kan være at kjedene vil bidra til å finansiere ombygging mot leveringsplikt, men hvor lang avtale vil bøndene få? Det er vanskelig å ta igjen investeringen på pris fordi dyrere egg vil gi mindre forbruk, sier Kihl, og stiller spørsmål om kjedenes egentlige motiv.

– Rammer kritikken produsenter som har lagt om til frittgående?

– Nei, naturlig vandring mellom produksjonssystemer er greit. Vi skal produsere de eggene som kundene etterspør. Derfor må kundene bli bedre informert om forskjellene så de kan velge. Men det er og blir feil å tre ombygging ned over øra på folk så de blir tvunget til å sette seg i gjeld så lenge avgjørelsene fattes på synsing og følelser, sier Hans Christian Kihl.

Les også: Denne slakterivideoen ryster Belgia

Neste artikkel

Mange regelbrudd ved dyretransporter i Danmark